Vel, det va da ingen grunn til bekymring! Og æ kan gjerne anbefal 3 uke i Ogliastra, som e regionen Arbatax og Tortoli ligg i. Denne uka har æ hatt besøk av Jonas, en kamerat fra Tromsø. Og, nok engang, med god hjelp fra turistkontoret, fant vi mye å aktiviser oss med. Det bei selvfølgelig ett par daga på stranda. Lido di Orri e ei nydelig strand med glassklart vann som ligg ca 7-8 km sykkeltur unna Arbatax. Og ingenting e bedre enn å spring ut i det vannet etter den varme turen på setet. Vi tok oss også en sykkeltur til Santa Maria di Navarese, ca 20 km fra Arbatax. Herfra gikk vi en skogssti, i ei fjellside ca 100 meter over havet, til Pedra Longa (en spesiell steinformasjon som va kjennetegn til sjømenn før i tida). Det tok ca 1 time og 45 min å gå denne stien, og vi endte opp ved en koselig restaurant der vi spiste lunsj og tusla ned til havet og bada ved nettopp denne steinformasjonen. Deilig!
I området rundt Arbatax e det nån fine områda å snorkel. Vi tok derfor med oss svømmeføtter og snorkelutstyr og brukte en heil dag i havet å leita etter artige fisk. Vi fant nån :) Så inviterte Geoffrey, fra turistkontoret, oss på en cubansk festival på stranda ved byen Tertenia. Vi sa selvfølgelig ja til det, og slappa av på ett pledd ved en bar med en veldig sterk mojito i handa med cubanske rytmer på scena. Det bei seint i seng og opp tidlig neste dag. En tur med Geoffrey sto på timeplanen. Vi kjørte ett stykke ut i ingenting og begynte å gå opp i fjellet. Vi leita etter ei naturlig vannkilde som han sku dokumenter for turistkontoret. Det va dessverre litt lengre å gå enn han trudde, så vi rakk aldri fram til denne kilden, før han måtte tilbake på jobb. Men det bei likevel en fin tur i naturen :) Vel tilbake i Arbatax tok matrosen sæ en liten blund på øye, mens Jonas-Gjest tok med sæ snorkeln og tok sæ en svømmetur.
Igår leide vi scootera og kjørte rundt omkring i heile området på jakt etter en fin fjelltopp med utsikt. Vi kjørte oss nesten litt vill på en skogsvei, og etter å ha klamra sæ fast til bremsa i 30 min i en bratt, nedgående grusbakke, kom vi oss endelig ut til sivilisasjonen igjen :) Vi fant enda en steinformasjon som kjennetegn området vi e i, fikk fin utsikt derfra og kun kjør tilbake til byen å spis is :)
Imårrest tok vi gummibåten Arne ut på tur til stranda på andre sida av havna. To ganga tidligere har æ vært der med samme transport, og dette va ett tips vi fikk fra andre seilera i havna når vi kom. Likevel bei dagen idag litt meir interessant. Det va lite folk på stranda, men joda, menneska under parasolla va det jo. Sakte glei vi inn mot strandkanten når ei italiensk dame i vannet ropte til oss på italiensk at det va ulovlig å kjør med motor der. Æ fortelte at æ ikke forsto ka ho sa, for va jo tross alt fremme og hadde jo vært der før, som mange andre. Jaja, vi drog båten godt opp på stranda, og gikk ut i vannet. Da svømte ei av disse damerne bort til oss og fortalte oss på engelsk at det va forbudt, så æ beklaga høflig å sa æ ikke viste det (for det gjor æ jo ikke), men at vi skulle ro ut fra stranda når vi for. Så la vi oss på hånddukan vårres for å tørk litt. Etter ca 30 min kom det en mann fra kystvakta og en mann fra politiet kom bort til oss. Begge med pilotbrillan på (som æ trur e en obligatorisk del av uniformen demmers), og med si kule holdning fortelt de oss at det ikke va lov å kjør med motor her. Altså hadde jo nån varsla disse überkule mennern om disse farlige lovforbryteran. Æ forklarte dem at æ hadde fått tipset om å kjør hit fra nån andre i havna, og at æ ikke viste at det ikke va lov å bruk motoren. Men æ forsikra dem om at vi sku bruk åran når vi for, heilt til vi hadde kommet 200 meter vekk fra strandlinja. Det va greit for dem, og de tusla vekk. Så gikk det max 1 minutt, så kom de tilbake. De hadde funne ut at vi ikke kunne ha gummibåten ligganes på stranda. Det måtte nemlig vær 5 meter med klar bane fra vannkanten og opp mot stranda. Så vi bei bedd om å ta båten ut 200 meter å anker der og svøm inn. Javel? Altså, vårres båt e liten. Veldig liten. Så vi spurte om vi heller bare kun flytt den 2 meter lengre opp, for den lå ca 3 meter fra vannkanten. Vi har jo ikke anker på den lille saken, og tenkt det uansett bei litt vanskelig å svøm 200 meter med sekken over hodet som innehold håndduk, solkrem og vannflaske. Men det fikk vi ikke lov til. Så det endte med at vi mått pakk sammen sakern vårres og fer. Og de to mennern sto å følgt med at vi faktisk for. Men når lokalbefolkninga så at vi bei jaga vekk pga gummibåten bynt de å bland sæ inn å diskuter med politiet. Det va blandt anna en gammel mann og ett eldre ektepar som va tydelig oppgitt over at vi mått fer. Og det va jo hyggelig å se da, at ikke alle italienera e rare dyr...Så tusen takk for støtten fra disse hyggelige folkan. Jo, selvfølgelig ska man følg reglan, men nu va vi jo allerede kommet, vi hadde ikke vært i veien for nån, gummibåten tar ikke meir plass enn ett par strandmadrassa som det vrimla av der, vi lå på det området det va minst folk, og de som va i nærheten va jo de som faktisk støtta oss. Vel vel, de passa nu på at vi rodde avgårde...
Nu har siste besøk satt sæ på bussen til flyplassen, og æ bi aleina i båten til torsdags ettermiddag. Da kommer en etterlengta kaptein tilbake til båten, og med sæ har han en av sine beste kompisa og dama hannes:) Æ ser utrulig frem til å få alle mann ombord!
Og mens æ har plaska rundt i havet, kjørt scooter, drukke vin med Kari i stormen, testa ut 10 nye is-smaka, kjørt gummibåt, gått i fjell og skog og slappa av på ett berg i sola, så har kaptein for det meste vært på jobb. Likevel har han hatt sæ en liten weekendferie i Norge. For 21. juli va det bryllup for kapteinens storebror i Lofoten, og heile familien storkosa sæ i vakre nord. Kaptein tok helikopter, fly og bil for å få med sæ festlighetan, og holdt en "takk for maten tale" etter forespørsel fra brudeparet. Gratulere så masse med dagen dokkers! Vi ønska dokker ett ekteskap fylt med latter og fantestreka! ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar