Malta!

Så kom vi oss endelig avgårde mot Malta. Ett lite land, som består av 5 øye, der 3 e bebodd. Det va stille på havet den første timen utfor Sicilia, men så kom vinden som meldt. Vi fikk fin seilvind i timesvis, før den døde ut igjen. Vel, kapteinen hadde en god ide for å få tida til å gå. La oss se en film! Så det gjor vi:) Dan Håkon tok ut PC'en og en DVD og vi satt i cockpiten og kosa oss under ett pledd. Vinden va ikke kommet tilbake etter filmkosen så vi så liksågodt en til film. Anton (autopiloten) hadde fin kontroll ved rattet, og styra oss i rett retning som sørøstspissen av Sicilia.

Så kom vi endelig til enden av Middelhavets største øy og satt kursen mot Malta. Det bynt å blås opp, men vinden kom rett fra Valetta. Det blåst opp til rundt 20 knop, med 25 knop i kastan, og sjøen bei krapp og rotat. Dan Håkon tok første vakta og æ gikk for å prøv å søv. Men det va umulig! I 3 tima lå æ meir å svevd i lufta enn å kosa mæ på madrassen. Bølgan slo i bunn av båten, og det føltes som å sov i en evigvaranes karusell. En sånn space-shot type karusell der du bi tatt til toppen og ikke veit korti du bi sluppe ned igjen. Berre at space-shoten har en meir behagelig avslutning på nedturen. Ho Kaspara va ikke så nøye på komforten denne natta. Sjøen roa sæ ørlite og Dan Håkon fikk sæ en times søvn på si frivakt. Så va det min tur igjen, og æ fikk så vidt sove litt før han Dan Håkon ropa t mæ at æ mått kom opp!

Vi hadd fått nå i propellen. Æ sprang ut i cockpiten i stilongsen og sokkelestan, med håret alle veian og øyan halveis limt igjen av søvn. Så kommandert kaptein mæ t å få ut seilan så vi ikke mesta styrefarta, men æ vest jo ikke opp ned på mæ sjøl, så va vel ikke t så mye hjelp. Men den friske vinden hjalp det trøtte trynet mitt og æ fikk kontroll på storseilet, og fikk ut forseilet. Men sia reaksjonstida ikke e på sitt beste 30 sekund etter du har våkna, så gikk det litt tregt og vi mått kryss ett par ganga før vi fikk rett vind i seilan. Siden det blåst så mye hadd vi berre en liten flik av begge seil oppe og vi seila i heilt feil retning, siden det va dit vinden blåst. Dan Håkon fikk tak i tauet som hadd kveila sæ rundt propellen, med båtshaka. Han skjært d laust, så prøvd han forsiktig å kjør fremover, og det gikk fint. Det så ut til at tauet ikke hadde surra sæ rundt propellbladan, så da kun vi bruk motoren til vi kom i havn og kun dykk under å få vekk resten av tauet. Men etter ei lita stund så æ ei metervis lang strime med tau etter oss, som til slutt forsvant. Problemet løst sæ så og si av sæ sjøl:)

Så der satt vi trøtt og jævlig, begge to. Og det va evig langt igjen til Malta. Pga den sterke motvinden og den krappe sjøen så bei farta sterkt redusert, og det gikk sakte, sakte,saaakte mot Malta. Æ tusla etterkvært ned i byssa og laga oss litt risotto til lunsj. Så hør æ ett vræl fra kaptein. Æ stikk nysgjerrig hodet ut å spør ka som foregår. " En fugl prøvd å land på hodet mitt" Han så litt småskremt ut, hehe. Så ropa han på nytt igjen. Å sannelig landa det ikke en fugl i cockpiten vårres. Og det va ingen som helst fugl. Det va ikke nå måse eller anna fiskefulg, men ei due! Og ingen som helst due, men ei brevdue! Joda, ho så litt sleten ut, og fikk lov å haik med oss. Vi velgt å kall det nye medlemmet Dolly, og ho fikk vann i ei skål som ho grådig forsynt sæ av. Etter 2,5 time kom ei anna due å plukka ho opp og de flydd videre mot land. Takk for selskapet!

Så kom vi oss endelig frem da, og kjørt til havna vi hadde avtalt å ligg i. Vi hadde skreve mail og sendt søknad om plass i Msida havn. Vi fikk beskjed om at de ikke kun reserver plass til oss, men at vest det va ledig når vi kom så fikk vi plassen. Heldigvis va det mange ledige plassa, og vi fortøyd atme nån andre gjestebåta. Så kom en vakt å lurt på kor lenge vi hadde tenkt å vær der. Vi forklart situasjonen, og han tok opp telefon og ringt sjefen sin. Så bei det mye styr. Æ mått prat med sjefen på telefon. En hissig mann, som æ spår hjertefeil på innen 2 år. Han va sur og spurt kor i alle daga vi hadde det fra at vi hadde en avtale med dem. Æ forklart mail-korrespondansen, men nei! Det vilt han ikke hør nåkka om. Vi viste vakta mailan vårres, men neida. På ingen måte kun vi bare forvent å få ligg i havna hannes. Han innrømt etterkvært at mailan kom fra hannes kontor, men at det ikke va han som hadde skrevet dem, men en assistent. Så da va den ikke gyldig. Neivel? Etter mye om og men kasta vi fortøyningen og ringt ei anna havn, med ei koselig dame på telefon. Ho hadde EN plass ledig, så den kunne vi få. Flaks!Vi kjørt dit og bei tatt godt imot. Vi endte opp i Grand harbor marina, dyrere, men flottere, sikrere og mye mye hyggeligere!

Tre tima etter vi hadd fortøyd hadd vi møtt hyggelige Alex, fra Malta, som hadde båt atme oss, vi hadd møtt ett hyggelig norsk ektepar som har båt i samme havn, og bidd servert rødvin av ei sjarmeranes, maltesisk jente på stampuben t de andre nordmennern.

Idag har vi fått sightseeing av Erik (den andre nordmannen), som har leiebil her. Han e godt kjent på Malta etter 3 vintra her, og vist oss alle plassan som vi må se nærmere på når vi kommer tilbake etter jul.

På onsdagen flyg vi heim! Vi får ei ferieuke ilag på Fauske før Dan Håkon må på jobb. Så bi det julekos på mæ for alle pengan, før vi fer tilbake til båten 5. januar.

Alle hjerter gleder seg! :)

Transportetappe

Først må æ vel beklag treg blogging, men det e ikke vårres feil, men sør-Italias feil;) Det har rett og slett vært umulig å oppdriv en nett-tilgang...Men nu har vi ankommet Sicilia/Riposto, og de har gitt oss en kode til det fantastiske universet Internett.

Vi har ikke mye spennanes å fortell denne gangen, det har vært en transportetappe nedover mot sør, i håp om å nå Malta før vi sku heim til jul. Og i Salerno va vi optimista, og bestilte derfor flybilletta heim fra Valetta, som e hovedstaden på Malta. Men så bynt været å gå imot oss. Vi sku egentlig fer direkte fra Salerno til Sicilia, men været forandra sæ raskt fra bra til dårlig, og vi innså at vi mått fer inn i ei havn. Og sånn har det gått nån daga, ut av havna for å nå Sicilia, men inn igjen nån mil seinere fordi været va for dårlig. Tordenstorma, lyn og striregn skremt oss i land en gang, og høye bølga en anna gang. Havnen vi besøkt i sør va Agropoli, Maratea og Cetraro. Ingen av dem hadd særlig mye å by på, men godt bakverk og god kaffe e vest å oppdriv overalt:)

Men nu e vi altså i rute igjen. Om en time legg vi på tur til Malta, ca 110 nm, og regna med å vær fremme imårra på dagen. Men det kan se ut som det bi motortur, havet e flatt og vinden har gjemt sæ. Men vi sett vårres lit til værmeldinga som har meldt 20 knop utpå dagen, så seilan får sæ en siste luftetur før ferien.

Vakre Ponza og dyre Capri

Se for dæ en vulkan fra oldtiden som spyr ut lava, som forsteina sæ i havet og laga ei eventyrlig øy med mystiske grotte, rik fauna og spektakulære fjellformasjona. Ei sånn øy e nettopp Ponza, som vi seila inn til for nån daga sia. Italieneran sir det e den vakreste øya i landet, og vi har ikke tenkt å protester. Vi blei bergtatt med en gang, og utforska øya med leiebil. Det blei vassing i ei lita grotte, og kameraet fikk ikke hvile før vi forlot denne magiske perla, ikke langt fra fastlandet.

Etter ett par daga satt vi seil mot Capri. Men til alles fortvilelse va det berre å ta dem ned igjen etter ei kort stund. Den lille brisen som va meldt, forsvant og det blåste 2-4 knop heile veien til neste øy. Eivind, som har vært gjestematros denne uka, fikk ikke lært mye seilteknikk, men fikk hvertfall prøvd sæ på å ta ut seilet, og vi la oss litt på hell nån få minutta. Men det blei likevel en behagelig overfart med varm sol, og blekstille hav. Og plutselig, i det fjerne, ser vi ei finne. Vannet spruta opp fra intet og laga ei fantastisk, naturlig fontene i det blanke havet. Vi følg den lenge, og ei lita stund kommer denne fontena nærmere oss, og ved hjelp av kikkerten kan vi bekreft at vi har sett vårres første kval. Ei stor ryggfinne vist sæ frem nån ganga til, og vi fulgte vannspruten nån minutta, før det fantastiske dyret forsvant inn i solnedgangen.

Vi kom frem til Capri på natta, og dagen etterpå gikk kaptein for å registrer oss og betal for sæ. Og det e bra han ikke har dårlig hjerte, for æ trur han fikk sjokk når han fikk prisen. 110 euro sku de ha for de to nettern, fasilitetan va middelmådig og vi va heilt aleina i havna. Dan Håkon prøvd å prut, men til ingen nytte. Vel vel, vi ville jo se øya som alle prata om, og som halve Hollywood flokka til når de tar turen til Europa. Og Capri va flott, også denne øya med fine grotte og magiske fjellformasjona. Vi gikk dagen lang, opp bratte bakka og ned uendelig mange trappetrinn. Vi oppdaga sjarmen til øya, vekke fra handlegata og den dyre kaffen. Vi smakte sverdfisk og trøffelrisotto, vi drakk veldig god vin i båten, og ok vin på restaurant. Og på en hjemmekoselig bar fikk vi servert drinka i halvlitersglass, og gode minna.

Ja, vi har kosa oss! Og begge øyen e verd ett besøk, men Ponza går av med seiern. Ikke berre e det mye artigere å reis når ting e billig (og overnattinga gratis), men Ponza hadde en hjemmekoselig sjarme, med herlig befolkning og avslappa atmosfære. Capri bar preg av det moderne, men likevel holdt de på gammeldagse tradisjona. I vinduan hengt bilda av Hollywoods hardtarbeidende skuespillera og designera, og espressoen smaka litt meir bittert enn vanlig siden den va overprisa. Men baren i Capris smågate-sentrum "Edivino" anbefales på det varmeste til fremtidens besøkende.

Nu har vi kommet oss til Salerno, en koselig by på fastlandet. Det va ikke heilt etter planen, men matrosen va veldig fyllasyk etter avskjedsfesten med Eivind, og kaptein va sliten av samme grunn. Og vi e veldig fornøyd med denne plutselige endringa i planen, midt ute på havet. For Salerno har vi allerede rukke å bli glad i:)

Tusen takk til Eivind, for besøket, norsk snop og gava fra hjemlandet. Takk for ei fyllakule uten like og koselige øyvandringe.