Tid for besøk :)

Etter herlige daga i Roma, og nån utrulige kjedelige daga i Lido ( byen båten faktisk lå i) e vi på tur igjen! :)

Forrige helg fikk æ nesten litt besøk. Det vil si at ett vennepar av oss sku på romantisk tur til Roma, og æ va jo tilfeldigvis rett i nærheten, og kun tilbring en dag ilag med dem. Store, lille Roma e ikke større enn at Mads og Margit fant mæ på en restaurant heilt tilfeldig, der æ nøyt en av veldig mange espressoa. D bei litt kveldsskravling før vi avtalt å møtes neste dag, der vi kosa oss med mat og vin heile dagen lang, og tusla rundt i Roma sentrum. Så herlig å få litt kvalitetstid med venna :D

På torsdag kom Dan Håkon til Italia, og vi storkosa oss med sightseeing med mæ som guide;) Vi feira Thanksgiving som sæ hør og bør på amerikanske Hard Rock kafe, selv om vi ikke va klar over det før servitøren gjor oss oppmerksom på det;) Fredagen kosa vi oss i sola i Lido, og en jobbkompis av Dan Håkon kom innom båten i lag med dama si og spiste lunsj. Veldig koselig!
Og sannelig e vi så heldig at vi seinere på kvelden fikk besøk av en kompis av oss, Eivind. Han mønstra på skuta for ei ukes tid.

Akkurat nu har vi seilt via Anzio til Ponza. Ryktan tilsir at denne øya e Italias vakreste, og imårra ska vi finn ut om det stem:)
Vi kommer tilbake med godbita fra turen ved neste internett-tilgang:)

Med hjertet i halsen...

Så kom dagen æ har frykta....
Æ har jo etterkvært skjønt mæ på den her seilinga, og så lenge vi ikke seila heilt opp mot vinden går det veldig bra. Æ har også kontroll på å få båten rett frem i kanalsystem, og har øva litt på å legg til kai sidelengs. Men der stoppa øvinga. Æ har aldri bakka båten inn i en bås, eller kjørt rett frem forsåvidt. Vi har vel alltid hadd ei unnskyldning på koffør Dan Håkon gjor det. Vi va sleten, og det va enklast at han gjor det, eller det va mye vind og da va det vanskelig å øv, eller det va trangt og ikke optimalt første gang æ sku prøv. Så derfor har æ aldri lært mæ akkurat denne delen.

Imorges våkna æ av at nån dunka i båten min. Æ tusla ut med håret alle veia og så på to manna i havneuniform som satt i gummibåten sin. De sa æ mått fer på kontoret å prat med dem, helst med det samme. Det første som slo mæ va: åh de har funne åra vårres! :D (dn har vi nemlig mista i havna i stormen som va her), men så innså æ at da ville jo disse mennern berre gitt den til mæ. Sakte men sikkert sank det inn at æ sikkert va nødt å fløtt båten. Nervøs satt æ mæ på sykkeln å trødd mot kontoret. Joda, eiern av båsen sku kom heim imårra, og det va ikke forventa. De beklaga veldig at vi mått fløtt igjen. Æ sa at det va greit nok det, bortsett fra at æ va aleina og ikke hadde gjort dette før. At det blåst litt ute gjort ikke saken bedre. Ho kontakta derfor havnemannskapet, som sku kom å møt mæ.

Med maxpuls sykla æ tilbake til båten. Og æ irritert mæ over både mæ sjøl og kaptein som alltid hadd ei unnskyldning for at æ ikke sku lær det her. Æ kobla av strømmen mellom kaia og båten, slå på strømmen til motoren og tok imot hjelpemannskapet mitt på to menn. Æ hadd håpa på ti. Han eine hoppa ombord mens han andre holdt sæ i gummibåten og veileda oss t plassen ( som va få meter unna). Med hjerte i halsen kasta æ fortøyningen og bynt sakte å kjør fremover. Så dreia båten litt og æ sku sving unna. Så innser æ det...Rattet! Det e ikke der det ska vær, for det har vi jo selvfølgelig tatt bort for å få bedre plass...Æ fikk panikk, og ropa til mannen at han mått hold oss igjen, og han gjor så uten å skjønn koffør æ plutselig sprang frem på dekk. Så ser han at æ fortvilt prøva å løsn rattet som ligg betta fast på gummibåten. Og da knekk han sammen i latter. Så der står han å hold båten fast i en anna båt, mens han heng over ripa og prøv å få pust mellom latterkulen. Calma calma (slapp av slapp av) ropa han til mæ der æ panisk løsna rattet. Og når æ innser at vi ikke har kommet oss ut av båsen enda og det ikke e nå fare, så knekk jo også æ sammen i latterkrampe. Kor mange ganga har ikke æ og kaptein flira av folk som glem å fest rattet før de legg av gårde! Men faktum va at æ va så nervøs, og det eineste æ tenkt på va å få fortøyd på den andre plassen uten å ødelegg båtan rundt mæ. Men det viktigste hjelpemiddelet da e jo faktisk rattet;)

Æ fikk bakka inn uten større problema, men hadde ikke gått like greit uten mannen på dekk som passa på at æ ikke kjørt i nån andre sin båt. Og sannelig fikk hjelpemannskapet sæ ei historie å fortell over espressoen, om den lyshåra jenta fra utlandet som glemt å fest rattet før ho la avgårde mot ny fortøyningsplass. Men så har æ da lært...håpa æ;) Og håpa dokker flira godt for dokker sjøl når dokker ser dette innlegget.
Med ett ønske om ei god helg!:)

Toscana roadtrip!

Da vi innså at planan om å kom oss litt lengre sør i Italia før Dan Håkon sku på jobb, ikke kom t å skje pga av lokale storma, leide vi likså godt bil de siste dagan ilag:) AVIS sku ha ca 600 kr for heile helga, så vi løpt og leid.

Vi henta bilen på fredagen, så la vi ruta mot Siena. Men uten GPS va det litt vanskeligere enn vi hadd håpa på. Italia e veldig dårlig skilta, både i byan og på motorveian. Det tok oss lang tid berre å kom oss ut av Roma, og når vi endelig fant den riktige autostradaen va vi heilt på andre sia av byen, og det bei en lang omvei. Men vi tenkt Siena sikkert va lett å finn, for nu va vi jo på autostradaen. Men neida...Firenze va godt merka, og vi sku i den retninga, så vi følgt nu berre de skiltan i håp om at det bei rett. Men etter kvært innså vi at vi mått ha kjørt forbi avkjørselen til en av italias vakreste bya allerede. Men så dukka det plutselig opp ett lite skilt med riktig bynavn på, og vi svingte av! Siena va en vakker, liten by med en gammel bymur som omringa heile byen. Vi for til turistkontoret og spurt etter den billigste plassen for overnatting. Vi bei geleida mot ett B&B (bed and breakfast) som vist sæ å vær en BnoB (bed no breakfast). Men vi tok det og betalt 40 euro for ei stor seng med bad på gangen. Og for ei som har bodd i båt i ett halvt år uten de pausan kaptein får, så va dette rein og skjær luksus! Og rommet va uten kondens, så æ slapp å få fuktig rumpe med en gang hud møtte laken. Dette e nemlig en av båtlivets sider æ ikke heilt har vent mæ til...oh, deilige, tørre laken! :)

Dagen etter bei det tur til Firenze. Vi stoppa over byen på ett naturlig utkikkspunkt, og blei fasinert! Vi kjørt videre ned mot byen og fant litt lettere frem her. Byen har over 300 000 innbyggera, og derav fleire turistkontor. Lonely Planet va grei å ha til veiledning. Også der spurt vi etter det billigste overnattingsalternativet som mått inkluder parkering, siden det va dyrt å betal for parkering her. Da endt vi opp med ett meget blomstrat firestjernes hotell med frokost. Mmm, herlige luksus! Og med badekar! Vi storkosa oss i Firenze med sightseeing, litt shopping, is, vin og mat fra området. Her e det ikke berre pasta og pizza! Toscana-distriktet har blandt anna lam og kylling på menyen med spennanes smaka til. Det bei en fuktig bytur på en trivelig pub med gode slagera på høytaleran før vi tusla tilbake til hotellet.

Vi sto opp på formiddagen og kosa oss med god frokost, før vi innså at vi va litt for trøtt t å kjør videre riktig enda, så vi gikk tilbake til rommet, og forlot det ikke før vi va nødt. Men en anna gjest på hotellet hadd glemt å lever fra sæ nøkkeln sin da han dobbeltparkert atme oss, så der sto vi fint omringa av bila og klementintrær. Men de ansatte va ikke redd for å få fingran skitten og begynt å ommøbeler heile hagen, og vi fikk ei lita luke mellom alle klementinan til å kom oss ut og videre mot Pisa.

Vi så tårnet, som æ ikke syns va så skeivt som æ så førr mæ...og tusla litt rundt, men fant ut at Pisa ikke hadd så mye å by på anna enn ett tårn og god lunsj, så vi kjørt tilbake mot Roma etter nån tima. Vi va veldig spent på om vi kom til å finn tilbake til AVIS kontoret, men kaptein hadd planlagt denne gangen. Han hadd lasta ned en app på telefon med GPS navigering i Italia. Det funka bra, og vi kjørt rett til døra og levert nøkkeln i ei luke.

Det va fantastisk med litt ferie vekk fra båten, og godt å smak andre ting enn pasta og pizza. Spesielt flott va katedralen i Firenze. Det e herved det flotteste byggverket æ nån gang har sett, og slår faktisk Notre Dame i Paris.

Nu e æ aleina i båten, og kaptein e strax igang med å tjen inn til vann og brød igjen. For min del bi det litt julegaveshopping og mye sightseeing:) Og så håpa æ at den italienske vakta som va på jobb igår har ferie nån uke fremover. Først kom han for å si fra at det eine fortøyningstauet va slitt av (som æ e veldig takknemlig for), men så skjønt han vel at æ va aleina i båten. For litt seinere på kvelden kom han med ei øl og ei flaske neglelakk til mæ. Ja, dokk leste rett! Med blå, metallisk farge. Han prata ikke engelsk, så æ fikk liksom ikke avklart ka han tenkte..men takka nu litt forrvirra til han, da æ skjønt at han ikke kom til å ta det i retur. Og sannelig kom han ikke tilbake litt seinere igjen med ei flaske rosêvin og to glass. Hehehe, æ mått bare kast han på dør, så vennlig som æ kunne. Han tok det fint, og forklart at æ berre mått ring han vest æ fikk problemer med nåkka. Han hadde både batong og nå anna våpen. Han skull bare vist at æ følt æ trengt litt beskyttelse fra han;) Men men, ingen bekymringe..han virka snill nok, bare veldig slitsom:P

Roma

Sola skint da vi forlot Bastia på mandagen. Det va meldt lite vind, men vi hadd bestemt oss for å fer te Roma uansett, så gjestematros Hanne Grethe bestilt billett heim. Det skulle vis sæ å bi tidenes roligste seilas. Vi hadde storseilet oppe heile dagen for å stabiliser båten for de små bølgan, men ellers hadde d ingen effekt. Motoren dura og gikk, sola gikk ned og vi fikk en fantastisk stjernehimmel og måneskinn. Vi sov på vakt, og æ tok over skift nr 2 når sola va tilbake. Delfinan vist sæ så vidt, men va veldig sjenert og forsvant ganske snart.

Vi seila inn til porto turistico di Roma kl 15, 26.5 tima etter vi forlot Bastia og hadd lagt bak oss 140 mil, den lengste etappen vi har hatt. Og med motor heile veien! Litt kjedelig, men vinden kom imot oss og vist rundt 2-3 knop mesteparten av tida.

Vel fremme utforska vi Roma og pizza og pasta med vin til va selvfølgelig på menyen. Vi bruka nok 3 kvarter på å kom t byen, men det e enkelt å finn ut av transporten. Igår bei det lunsj utfor Vatikanstaten med hvitvin til. Æ prøva jo å lær mæ nån glosa i de landan vi besøk, og ved hjelp av en app på telefon min klar æ å stotter frem det meste. Så denne gangen va det på tide å spør etter regninga på italiensk. Æ hadd såvidt lest ka det va, så æ trudd æ hadd det rett. Men istede for å spørr etter regninga spurt æ om kelner kun vær så snill å syng en sang....han tok det fint og retta på mæ, og nu veit æ hvertfall kordan æ spørr etter regninga. Og en sang hvis d skulle pass:)

Idag bei Hanne Grethe geleida på toget til flyplassen i hui og hast. Ho har ett anna kosthold enn vi e vant med, og etter 16 daga som vegetarianera gleda kaptein sæ til å få kjøtt på menyen igjen. Men det va artig med litt utfordring på kjøkkenet og masse nye matretta bei prøvd ut:) Vi takka for besøket, og håpa d frista til gjentakelse! :)