Festglade Korfu!

Det starta med St. Patrick's day...

Navigators, en bar 1 minutt fra båten sku feir fyren som tok kristendommen med til Irland. Og som alle andre plassa va det obligatorisk med nå grønt...Æ hadd ikke nå sånt i garderoben, men for nu allikevel. Æ kjent jo ingen, så æ bestilt mæ ei øl og chilla i baren mens æ venta på at plassen sku fylles. Og da kom eiern bort til mæ og tvinga på mæ ett par gigantiske grønne brilla for anledningen. Og sånn bei æ kjent med Chris :)I løpet av kvelden bei det fleire bekjentskap, blandt anna Louise, ei skotsk dame som også hadde mann på oljeplattform. Han jobba riktig nok i Singapore, og va på jobb 1 mnd i strekk. De hadd kjøpt båt i Tyrkia, og hadde heller ingen erfaring, så vi hadde masse til felles og prat om.

Så bei det fleire festa og fleire bekjentskap. "Sailing holidays" e ett charterselskap som har base i Gouvia marina, der vi bor nu. Der jobba det rundt 50 folk mellom 21 og 35 år. De e ansvarlig for 188 seilbåta, og jobba hardt mellom 9 og 17, og etter det e det livets glade dager. Så etter æ bei kjent med dem har det vært mye sprell! Og æ trur kaptein har hatt sin vanskeligste arbeidsperiode. For det va nok greit for han å forlat mæ aleina med masse pensjonista med ok vær. Men denne gangen bei det masse festglade menneska på min alder i fantastisk vær! Og æ legg ikke skjul på at æ har moillkosa mæ! (som de sir i Tromsø) ...

Det har vært scootertura på øya, pilsing og bålkos på stranda om kvelden, grilling med masse god mat og drikke, og svale kvelda med godt øl i artig selskap. Og æ har trua på at sommern kommer til å bi knallfin!
Kaptein kom tilbake igår, men han va veldig sliten etter 24 tima reising, og 5 tima søvn på tilsammen 48 tima...så sliten va han faktisk, at han ikke ville ha den iskalde ølla æ sto klar med når han kom! Men nu har han fått sove godt ut, og sto opp imårrest som en ny mann! Han heiv sæ rundt å bynt å fiks ting på båten, som æ ikke føl mæ trygg på å gjør sjøl. For det e engang sånn at hvis æ prøva å gjør nåkka, men end opp med å ødelegg nå bi kaptein illsint! Men hvis han prøva og feila gjør det liksom ingenting...så æ ligg rett og slett unna ting æ ikke e 100% sikker på ;)
Så idag har han fixa varmeelementet til varmtvannstanken, som røyk for ei uke sia. Og her e ett tips til andre seilera...hvis det ryk, så ikke kjøp ett marine-element..kjøp ett heilt vanlig varmeelement. Vi spara 80 euro på det! Videre har han fixa eine takluka som lekt inn vann...Og termostaten til kjøleskapet...og han har kjøpt inn ny åre, som vi mista i en storm for mange måneda sia...og som premie til sæ sjøl har han skaffa sæ ordentlig snorklingsutstyr, så nu e vi klar for undervanns-oppdagelsa! :)

Så nu bynj vi å bi klar for Albania:)

Ferieparadis eller spøkelsesby?

I reiselitteratur bi Korfu skildra som fortryllende, grønn, pustende, magisk, livlig og charter. Øya får 99 % av inntekta si fra turisme. Nordmenn ælska, statistisk sett, Korfu, og flokka hit år etter år. Hold oss unna ravende, fulle brita, får vi beskjed om fra ei britisk, edru jente i Italia. Det e vestnok veldig mange av dem her, og de e slitsom. Hjemmesia til havna vi har velgt oss ut på forhånd råda oss til å forhåndsbestill plass. De frista med restaurantliv og basseng. Alt i alt høres jo dette fantastisk ut!

Så kommer vi hit da, sola skinn såvidt gjennom ett tynt, grått skylag. Vi får en plass i havna langt vekk fra fasilitetan, restaurantan og havnekontoret. Havna har plass til 1200 båta, heite Gouvia Marina, og ska ligg midt i smørøyet på Korfu. Vi får sjekka oss inn i marinaen, og spørr fint om vi kan bytt plass, sånn at vi kommer nærmere alt, for det e hundrevis av ledige båtplassa. Det e heldigvis ikke nå problem. Så får vi beskjed om å sjekk oss inn i landet. Dette har vi sluppe unna sålangt på seilasen vårres, men Hellas e streng, og det e viktig å ha papiran i orden. Immigrasjonskontoret e neste stopp for oss, 8 km unna i nærheten av gamlebyen. En vennlig brite tipsa oss om å gå til en agent her i havna, for det kan hend han kan hjelp oss med papirarbeidet. Denne briten måtte nemlig bruk 2 heile daga på å sjekk inn, og sa det ville vær mye enklere med en agent.

I sesongen har de vanligvis folk som kan hjelp med dette i marinaen, men vi e jo fremdeles i lavsesong, så vi tusla inn til agentens kontor. Han va vennlig og fortelt oss at det kom til å vær veldig dyrt for oss å bruk han, og at vi heller burde ta bussen inn til byen og gjør det sjøl. Han spurt litt om båten, og etter vi hadde fortelt han om den, kom han med en gledelig nyhet. Vi trengte ikke gå gjennom den store papirmølla, for vi har så liten en båt! Vi treng kun å fer til havnepolitiet i byen og betal ankomstskatta, så e vi klarert! Så vi gjor akkurat det, og fant havnepolitiet ved den kommersielle havna. Vi mått innom 4 forskjellige kontor for å få tak i rett person, og betalt han 15 euro. Det va gått 15 min og vi va ferdig innsjekka. Og det som redda oss unna immigrasjonskontoret, DEKPA-papira og diverse va at båten vårres va under 10 meter! Vi e nemlig 9,4 meter. Alt tala altså til fordel med å ha liten båt i Middelhavet :D

Vel, vi har vært her ca ei uke nu...det har regna og regna og regna...vi har sotte i båten og spella angry birds, lest bøker og holdt en samtale gående av og til;) Så leide vi scootera i helga for å kom oss litt rundt. Nabolaget vi bor i e den plassen kor flest nordmenn på Korfu e på ferie. Det e stappfullt av restauranta og bara og kafèa her, men nesten ingen e åpen. Det e kaotisk og forblåst og vis tydelige tegn på en lang vinter. Og sesongen starta om 2-3 uke....da åpna alle hotellan, charterflyan bynj å flyg hit og denne spøkelsesbyen skal forvandles til ett ferieparadis. Ikke det at området absolutt har potensiale til å bli fint til folket kommer, men vi har ikke latt oss imponer riktig enda...Og e det ikke litt interessant kordan man kan oppfatt en plass med nån få ukers mellomrom, og avhenging av været?

Heldigvis tok regne pause når vi henta scooteran vårres, og for på tur. Og vi kjørt rundt på store dela av øya, og da bei vi imponert da. Koselige fjellandsbya med herlige folk i, nydelig natur og vakre strender. Vi så fleire spøkelsesbya klar for omvandling til paradis, og håpa grekeran rekk å pynt opp før turistan sett inn for fullt. Det fine med forlatte strender på ei øy som vanligvis e overbefolka med turista, e at man får ha idyllen litt for sæ sjøl. Så selv om matrosen va kledd i ullundertøy, skjerf og vindjakke, og sola ikke klart å treng gjennom skyan, så frista det turkisa havet med den fine, folketomme stranda for mye til å bare stå der. Så fillan bei kasta og beinan tok rask fart mot havet. HERLIG!

I går kveld avslutta vi dagen med ett måltid så utrulig smakfullt at æ får fremdeles vann i munnen av tanken. Vi kom over en ordentlig gresk restaurant, berre heilt tilfeldig...Den hadde ett gresk navn, kun skreve med greske bokstava så kan ikke gjenfortell det. Og folkan der inne, og maten, og stemninga...Servitøren satt sæ ned ilag med oss og forklart menyen til oss, for han hadd ikke nå engelsk, og det endt med at vi berre ba han kom med masse småretta som han syntes va best. Og gjett om det va det lureste vi har gjort på lenge!

Så e scooteran levert tilbake, kaptein har mønstra av skuta for å jobb litt, sola har endelig kommet og ska vær her sålenge kaptein e på jobb, så det ser lovende ut for matrosen;) Og nevnt æ at bassenget i havna e tomt, og ikke bi klart før den berømte sesongen? ;)

Mayday Mayday Mayday

Neida, vi har det heilt fint, og behøvd ikke send ut nå nødmelding, men....

Vi la ut fra Santa Maria Di Leuca kl 16.30 igår, og la på vei mot Korfu. Vi gleda oss til å nå Hellas, og hadd masse forvenntinge. Vi regna med å bruk ca 18 tima til havna vi sku til på østsia av øya. Mørket senka sæ og vi hadde fiskemiddag i 19-tia. Æ leste bok og Dan Håkon satt i egne tanka over en sjokolade, da VHF'en bynt å brak. Hørt vi ett Mayday-anrop? Det kun ikke stem..men vi spissa øran, og så kom det på nytt..

Mayday mayday mayday...skurr skurr skurr...38. breddegrad...skurr skurr skurr...mayday mayday mayday....

Æ kjent æ bei heilt kald inni mæ, og vi prøvd fortvilt å forstå kor anropet kom fra...Men fant raskt ut at vi va for langt vekke til å kun bidra med nåkka. Men vi fikk ikke ro i oss. Tenk at nån der ute, nån tima unna oss va i havsnød...og vi hørt ikke meir fra VHF'en og vest ikke om det va nån som hadd fått med sæ anropet...
Dan Håkon leita derfor frem nummeret til hovedredningssentralen i Bodø, og ringte dem for å rådfør sæ om det va nå vi kun gjør... Mann på jobb der foreslo at vi ringte redningssentralen i Hellas for å hør med dem om de hadde kontroll på situasjonen. Vi fikk nummeret fra Bodø, som har nummeret til alle redningssentrala i verden. Æ fikk en gresk mann på røret, som hørtes veldig autoritær ut. Æ forklart han at vi va en seilbåt utenfor Korfu, og at vi hadde mottatt ett nødanrop. Han bei så glad for at vi ringte. Det viste sæ at det va de som sendte ut signalet på vegne av en båt, og han ville vit koordinatan vårres for å finn ut om vi kun vær til assistanse. Men vi va for langt unna, så han takka så hjertelig for at vi ringte og ønska oss en god tur videre.

Men det bei vanskelig å søvn den natta...Vi veit enda ikke ka som hadde skjedd, og om de fikk hjelp tidsnok...Men vi kryssa fingran og håpa på det beste!

Vi e hvertfall trygt fremme på Korfu, og sitt med øl i handa mens vi planlegg kvelden. Æ ska vær aleina her, så det e berre å si fra vest du vil kom på besøk! ;).

2 døgn på havet!

Vi putra forsiktig med med motoren ut av havna, og forbi bølgebryteran. Idet vi kom forbi moloen tok vinden kraftig tak i oss, og vi stålsatt oss for ett par slitsomme døgn. Bølgan så skremmanes ut, og kom imot oss med all sin frådende naturkraft og slo over båten! Heldigvis hadd vi sikra oss, så vi holdt oss i båten. Men både kaptein og matros va allerede våt, og saltet fra havet klistra sæ til klær og ansikt. Kaspara slåss mot elementan og vi va spent på om dette kom til å gå bra...

Ja sånn va det hvertfall vi så for oss at seileventyret vårres kom til å vær. Men her e den sanne historia...og den va ikke så begivenhetsrik:P
Det va meldt rolige forhold, men så rolig som vi fikk det va vi ikke forberedt på...Det bei putring for motor i time etter time, og vinden va så vidt fremme og luska rundt storseilet før den forsvant igjen...Første døgn fikk vi vel seilt ett par tima, og klarte faktisk å få en broach (landkrabber: mista rett og slett kontroll på båten). Det va Anton som styra, kaptein slappa av, alle seil va ute og matrosen va i byssa og fixa lunsj. Plutselig gjor vi berre en halvomvending! Æ kom mæ opp å fikk hjelpa med seilan, og vi fikk seilt litt til før vinden forsvant igjen. Og det va det mest begivnehetsrike på denne seilasen. Vi trur forøvrig at det va roret som låst sæ, og det va grunn t broachen...roret va litt tregt ei stund etterpå, og vi vurdert å fer til ei havn å se på det, men etterkvært bei det bedre og vi seila videre.

Vel fremmme i Santa Maria Di Leuca, heilt på spissen i Italia, fortøyd vi, glad og fornøyd. Det va ikke store seilasen, men det va likevel godt å få fortøyd og slappa av. Sola hadd gitt oss litt farge, og vi feira med litt sprudlevin;) Vi bestemt oss så for å lei en bil så vi fikk sett oss rundt. Vi fikk fyren på havnekontoret til å hjelp oss siden ingen snakka engelsk i dette området. Bilen bei levert klokka 4, og det va ei skikkelig utfordring å få gjort papirarbeidet. Ho dama som leid ut bilen va veldig skeptisk til utløpsdatoen på sertifikatet til Dan Håkon (siden han da e 100 år når det går ut) og det endt med 2 tilfeldig forbigående og en politimann for å få diskutert frem at vi fikk lei bilen. Og bilen va ett vrak, og vi bei rundlurt med prisen! Men det va umulig å diskuter pga språkprobleman, og vi mått berre finn oss i å betal blodpris vest vi ville ha en bil...

Vi tok bilen og kjørte til Lecce. Der møtte vi Dustin, kanadieren som vi hadde møtt på en gelatobar i Siracusa, og for ut på middag med han og en amerikaner. Seinere for vi hjem til en italiensk venn av Dustin. men vi va duppetrøtt og dro hjem rundt midnatt.
Seinere bei det sightseeing i Otronto og Gallipoli, og enda en tur til Lecce for å ta forvell med nye venna:) Og vi anbefal andre seilera en tur til både Otronto og Gallipoli som begge e havnebya. Og e man i området e Lecce absolutt verd en tur!.

Nye venna:)

Siracusa vist sæ å bi en veldig sjarmerende pærle langs seilasen vårres:) Vi sku egentlig ta en tur til Catania og Mt. Etna mens vi va på Sicilia, men det meldte 15 minus på vulkanen, så vi bestemt oss for å ta det på seinsommern når vi likevel seila forbi der;) Det gjor at vi heller bei nån ekstra daga i denne historiske byen, Siracusa.

Dag to her va fylt med sol og varme, og ka feira man med da? Jo, Gelato! Himmelrikets iskrem :D Vi gikk inn på en koselig gelateria, og bestilt oss vær sin is, og idet vi før isen i handa, hør vi en ivirig mann bak oss...Are you guys from Norway!??
Det vist sæ å vær en veldig koselig kanadier med norsk slekt. Vi syns han va så hyggelig så vi invitert han i båten, der vi fikk ei innføring i byen. Han hadd bodd her, og jobba som lærer i 4 mnd og sku nu videre til Lecce i Sør-Italia, der han hadde bodd før.
Besøket endt med en invitasjon til ett veldig koselig mat/vin-treff hos ei kollega av han, fra Irland. Og det igjen endt med enda fleire sammenkomsta, alle inkludert den herlige rødvin fra Sicilia. En kveld bei det appelsinsanking! Dustin, som kanadiern heit, påsto det va heilt lovlig, selv om vi måtte klatre over ett gjerde for å kom til appelsintrærn;) Det bei ferskpressa juice etter middagen;)

Siste kvelden syntes vi det va på sin plass å inviter til vaffeltreff, så det gjor vi! Vi hadd masse brunost i kjøleskapet også, så det mått jo bi en suksess. På gjestelista va iren, ei engelsk jente, en engelsk mann, en gutt fra Isle of Man og Dustin. Vaflen bei inntatt med rødvin (aldri prøvd før), og det funka fint. Det bei stor ekstase blandt folk når de innså at vaflen faktisk va mange små hjerta;)

Det blei altså 6 herlige daga i Siracusa, med mange nye bekjentskap!
Og sist men ikke minst...Vi møtte andre seilera! Det har det ikke vært mye av i vinter, og det e tydelig at sesongen sakte nærma sæ. Vi møtt blandt anna en båt fra Malta, en fra Kroatsia (med australsk mannskap) og en fra Finnland. De glade nordboeran bei invitert på ett glass vin i båten, og røverhistoria bei naturligvis delt;)

Nu sett vi straks seil mot Sør-Italia, en 2 døgns seilas, og altså vårres lengste strekke sålangt :).