Sola skinn skarpt inn mot cockpiten i havna i Le Havre. Æ tusla rundt i bikinien min, litt sløva av varmen. Men æ har fått skrubba båten, og tatt av trekket på madrassan og spylt havsaltet som har satt sæ fast etter at havet har lekt inn i forpiggen. Det e lett å se på natur og klima at vi har seilt ett stykke hjemmefra nu. Stranda her e ikke finkorna, men dekt av steina på størrelse med plomma. Det skya litt over om kveldan, og nån daga kommer det nån få dråpa vann fra himmeln. Men når æ våkna om mårran, grilla sola mæ gjennom vinduet i akterlugaren. Kvær dag har æ hoppa rett i bikinien, tatt på en shorts og en tynn overdel, før æ har begitt mæ ut på byvandring og andre gjøremål. Det e deilig å ha kommet så langt sør!
Le Havre betyr "havnen. " Den bei bomba under andre verdenskrig, 5000 menneska døde, 12 000 hjem tilintetgjort, og selve byen va bare støv. Men en arkitekt med en visjon for oppbygginga av Le Havre, gjor at byen nu e på Unescos verdensarvliste. Ikke fordi den e så utrulig fin, men fordi sentrum blei bygd opp av blokke med sement. En effektiv og økonomisk måte å få byen opp å gå igjen. Lonely planet beskriv det som en kjærlighetsaffære mellom byen og sement. Og den beskrivelsen passa veldig godt når man ser d med egne øya. Byen har likevel utallige flotte parka og blomstersekorasjona, som gjør at byen ikke ser grå og trist ut.
Le Havre e også inngangsportalen til elva Seinen, som blandt anna går gjennom Paris. Og det va en grunn til at vi ønska å ligg her mens kaptein va på jobb...
Før vi for hjemmefra hadde vi jo en slags plan for reisa, men ingen detalja va lagt klar. Det eineste vi vest va vel at vi sku gjennom Kiel-kanalen, og gjennom de nederlandske kanalan. Vi va også bestemt på å kryss Biscaya, rund Portugal og Gibraltar og seil inn i Middelhavet. Så va planen å se kor langt inn vi nådd før vi mått snu igjen.
Nåkka av den planen har vi jo klart å holdt, selv om det har vært små forandringe heile veien. Men så bestemt vi oss for nån uke sia å se litt nærmere på muligheten om å seil gjennom de franske kanalan også, og spar Biscaya og Portugal til neste år. På denne måten behøv vi ikke kryss Biscaya 2 ganga, vi e tidligere fremme i Middelhavet, og kommer ut av kanalan i nærheten av Marseille. Det betyr at vi får sett meir av landan i det havområdet før vi må snu igjen. Etter mange blogglesinge, og nettsurfing på offisielle nettstede får vi bekrefta at vi kan ta kanalan gjennom Frankrike, selv med vårres dype kjøl. Og da bestem vi oss for å gjør det. Og på bakrunn av denne avgjørelsen hadd vi det ikke så travelt lengre, for vi hadd ikke tidspresset om å nå over Biscaya før høststorman. Vi brukt derfor lengre tid i Nederland. Men så kommer vi frem til Le Havre. Her e det meininga vi ska gå inn, og seil Seinen til Frankrike. Vi ska finn nån til å rigg ned masta vårres og frakt den til Middelhavet.
Nåkka av det første vi spørr havnevakta om, e tips til denne kanalturen vårres. Vi lura på kem som kan hjelp oss med masta, og om vi treng å betal for å gå gjennom. Men havnevakta fortell oss at det e umulig å seil herfra til Marseille! Det va ikke forventa engang. Vi va jo sikker på at vi kun gjør det, etter alt vi hadde lest. Vi spurte fleire, både i havna og på en båtbutikk. Men vi fikk samme svar, UMULIG! Hmm...Litt fortvilt begynt vi å legg nye plana igjen...Helst ska man kryss Biscaya før 1. september for å unngå mye vind, og forsikringa sir vi må vær over før 15. september. Dan Håkon kommer tilbake fra jobb 1. september, og det e hvertfall 3 daga langseilas i den engelske kanal før vi i det heile tatt kan kryss over bukta. Altså har vi plutselig litt dårlig tid. Men vi har vel funne ei slags reserveløsning. Vi seila lengre langs den franske kysten, og litt inn i bukta før vi legg over. På den måten tar kryssinga 2 døgn, istede for 3,5 døgn, og det e da lettere med værmeldinge. Og det burde vær overkommelig før 15. septemebr. Likevel legg vi ikke heilt bort kanal-planan før vi har fått bekrefta det fra enda fleire at det faktisk e umulig.
Akkurat nu gleda æ mæ veldig til Mari og Veronica ska kom å besøk mæ fra torsdag til mandag!:) Da blir det nok litt vin, en titt på utelivet, sykkeltur omkring og late daga på stranda:) Og Ole kommer ett par daga etter kaptein har kommet ombord igjen, og ska værme oss å seil! Det bi kjempestas:)
lørdag 20. august 2011
tirsdag 16. august 2011
H....... engelske kanal!!#%#!
Advarsel:lika du ikke banneord, så ikke les dagens innlegg:)
kl 08.30 søndagsmårran kasta vi fortøyningen i Boulogne, og æ brukt all muskelkraft på å skyv oss fra brygga. Så rart at det va så utrulig tungt..det blåst jo ikke nå særlig. Dan Håkon ga gass bak, men ingenting skjedde. "Faen, vi sett jo fast i gjørma!" ropa kaptein. Det vist sæ at den plassen vi hadde fått fra havnevakta når vi kom på kvelden (på høyvann) ikke va dyp nok for kjølen vårres på lavvann. Dybdemålern vist 1,6 og det va 25 cm for lavt. Kaptein banna lavt for sæ sjøl om ubrukelig havnevakt, og bei skeptisk til om vi kom oss ut av havna på lavvannet. Æ sjekka nok en gang i Reeds almanakken som vist at det sku gå fint å kom inn og ut på alle tidevann. Vi kom oss ganske greit ut av båsen vårres, og dybda økt raskt til litt over 2 meter. Supert! Da va vi igang. Men idet vi ska seil ut de siste metern av havna spør kaptein mæ igjen om æ e sekker på at vi kan fer ut på lavvann. "Ja" sir æ, etter å ha sjekka Reedsn for 5. gang. "Jammen nu bi det berre grunnere og grunnere her." Kaptein bynj å tell dybda høgt for mæ: " 1,9 m, 1,8 m, 1,7 m, 1,6 m." "eeh, sett vi ikke fast nu?" sir æ. " Og det gjor vi. En kjapp titt igjen i Reedsn å vi skjønt at vi hadd kjørt på en sandbanke. Det va heldigvis ikke nå problem å kom sæ av den og ut på dybda igjen. Det virka som om kaptein min hadde en dårlig start på dagen, så æ gadd ikke å spørr koffør han fortsatte å kjør fremover når han så det berre bei grunnere og grunnere. Men utpå havet bei han i godt humør, og flira godt av sæ sjøl over at han ikke tenkt lengre enn å bare kjør videre når det tydeligvis ikke va dypt nok. Vi satt kursen mot Fècamp.
Æ hadde laga ferdig kyllingwraps til middag så æ sku slepp å stå å lag mat i byssa vest bølgan va på samme måte som sist. Kaptein hadde snakka lovanes om ei stor sol som va meldt langs heile den franske kysten vi sku seil ved, men den hadd nu enda ikke vist sæ. Æ hadde regna på tidevannet og konkludert med at vi kom til å få medstrøm til ca kl 11.00, så kom motstrømmen og vara i ca 6 tima, før vi da sku få medstrøm resten av turen. Vi hadde lest i Reeds almanakken at havneporten i Fècamp va åpen 3 tima før og 1 time etter høyvann, som vi da regna ut bei mellom 22.30 og 02.30. Og med utgangspunkt i strømningan æ hadde regna på kom vi til å vær der en times tid før det åpna, men vi kun da vent på ei brygge utfor porten.
Vi fant ikke ut kordan vi vesst kor mye mot og medstøm det va i dette området, men det hadde vært ca 2 knop til Boulogne, og regna med det va nå liknanes på dagens etappe.
De første timan hadde vi 1-1,5 knops medstrøm. Det va jo som forventa. Og riktignok begynt motstrømmen i 11.00-tia. Vi hadde ca 2-2,5 knops motstrøm, som gjor at vi ikke seilt fortere enn 4 knop. Sola vist sæ fremdeles ikke. Kaptein bynt å irriter sæ over motstrømmen. Æ prøvd å oppmunter med at det bare va 3 tima t vi hadd medstrøm igjen:) Det virka ikke så godt..kaptein va i dårlig humør igjen. Og plutselig, heilt ut av det blå fikk kaptein ett lite utbrudd.
" Kor i faen bi det av den jævla sola?! Det va jo meldt sol, stor sol! Åh, den her satans motstrømmen. Vi har jo meir motstrøm enn vi hadd medstrøm!! Helvetes forbannade engelske kanal! Æ kjenn æ bi kokheit!"
Hadd det ikke vært for at han sa det med ett lite glimt i øye, trur æ at æ hadd bidd nervøs for humøret de resterende dagan i dette havområdet. Men han flira nok en gang av sæ sjøl, men humøret va ikke heilt der d bruk å vær.
Så skjedd nå uforventa. Etter 6 tima motstrøm gleda vi oss t å se at vi fikk medstrøm. Bare det at den kom ikke. Vi hadde ikke motstrøm, men heller ingen medstrøm. Kanskje den kom litt seinere enn æ hadd regna. Etter to tima va det enda ingen medstrøm. Ikke bra for kapteins humør. Og vi fikk aldri medstrøm! Etter seks tima uten strømninge va Dan Håkon fortvilt. Vi lå langt bak skjema for å nå Fècamp. Vi va jo avhengig av medstrømman for å rekk fram i tide. Men motstrømmen va ikke redd for å vis sæ igjen etter 6 timers pause! Og denne gangen ville den verkelig test ut tålmodigheta vårres. Vi innså raskt at vi ikke kom til å nå havna før porten stengte med denne farta. Med motstøm over 4 knop, seilt vi kun i 1,7 til tider. Med andre ord bevegd vi oss knapt. Helvete heller, nu va vi begge i dårlig humør. Det va bidd mørkt, og planan vårres om å vent på at porten sku åpn i Fècamp bei omgjort t ett kappløp om vi kun nå frem før de stengt den igjen. Vi va utfor innløpet til havna 1 time etter de hadde stengt portan, og vi innså at det bei nattseiling. Neste mulighet va Le Havre. Det va den eineste havna som ikke va tidevannsavhengig. Men det va 27 mil til, riktignok i medstrøm. Vi hadde egentlig ikke nå valg, og mått berre legg kursen dit.
Månemannen lyste opp havet for oss heile natta, så det va ikke beksvart rundt oss. Det letta litt på humøret vårres. Det positive med denne uplanlagte lange seilasen va jo at vi kom frem til Le Havre mange tima før planlagt, og va ferdig med seilinga for denne friperioden.
Kl 05.30 begynt det sakte å lysn litt, og vi begynt å nærm oss innløpet til havna. Vi va rett og slett dritlei nu, æ va kald, kaptein va veldig trøtt og vi fantasert om god mat og ei god seng. For mat hadd det ikke bidd mye av, siden ingen av oss hadd løst å lag nåkka i bølgan. De ferdiglaga wrapsen hadd vi spist for 14 tima sia, og etter det hadd vi knaska nån knekkebrød og litt kjeks.
Plutselig skvatt vi til! Bak mæ ropa VHF'en høgt med herlig fransk aksent: Kasparrrra, Kasparrrra!Over.
Åj, vi bi tilkalt på VHF'en. Æ svara: This is Kaspara. Over.
Sailingvessel Kasparrrra, this is Prinsess (ett eller anna).
Det vist sæ å vær et digert cruiseskip rett bak oss, som ville at vi sku fløtt oss fra innseilingsleia.
Vi fløtta oss med engang, selvfølgelig:)
Kl 06.15, etter 120 nm og 22 tima, fortøyd vi i Le Havre. Vi gikk rett å la oss, og sto opp klokka 12 for å ordn praktiske ting med havnevakta. Vi hadd jo ikke spist ordentlig på evigheta, så i halv to-tia satt vi oss sliten ned på en restaurant, og bestilt pasta og rosèvin til frokost;)
Idag reist Kaptein til Norge for å tjen inn litt penga til husholdninga. Æ har rydda i lagringsrommet i cockpiten og skrubba båten. Så e det vel god tid til å nyt stranda som e 3 min unna med sykkel:)
kl 08.30 søndagsmårran kasta vi fortøyningen i Boulogne, og æ brukt all muskelkraft på å skyv oss fra brygga. Så rart at det va så utrulig tungt..det blåst jo ikke nå særlig. Dan Håkon ga gass bak, men ingenting skjedde. "Faen, vi sett jo fast i gjørma!" ropa kaptein. Det vist sæ at den plassen vi hadde fått fra havnevakta når vi kom på kvelden (på høyvann) ikke va dyp nok for kjølen vårres på lavvann. Dybdemålern vist 1,6 og det va 25 cm for lavt. Kaptein banna lavt for sæ sjøl om ubrukelig havnevakt, og bei skeptisk til om vi kom oss ut av havna på lavvannet. Æ sjekka nok en gang i Reeds almanakken som vist at det sku gå fint å kom inn og ut på alle tidevann. Vi kom oss ganske greit ut av båsen vårres, og dybda økt raskt til litt over 2 meter. Supert! Da va vi igang. Men idet vi ska seil ut de siste metern av havna spør kaptein mæ igjen om æ e sekker på at vi kan fer ut på lavvann. "Ja" sir æ, etter å ha sjekka Reedsn for 5. gang. "Jammen nu bi det berre grunnere og grunnere her." Kaptein bynj å tell dybda høgt for mæ: " 1,9 m, 1,8 m, 1,7 m, 1,6 m." "eeh, sett vi ikke fast nu?" sir æ. " Og det gjor vi. En kjapp titt igjen i Reedsn å vi skjønt at vi hadd kjørt på en sandbanke. Det va heldigvis ikke nå problem å kom sæ av den og ut på dybda igjen. Det virka som om kaptein min hadde en dårlig start på dagen, så æ gadd ikke å spørr koffør han fortsatte å kjør fremover når han så det berre bei grunnere og grunnere. Men utpå havet bei han i godt humør, og flira godt av sæ sjøl over at han ikke tenkt lengre enn å bare kjør videre når det tydeligvis ikke va dypt nok. Vi satt kursen mot Fècamp.
Æ hadde laga ferdig kyllingwraps til middag så æ sku slepp å stå å lag mat i byssa vest bølgan va på samme måte som sist. Kaptein hadde snakka lovanes om ei stor sol som va meldt langs heile den franske kysten vi sku seil ved, men den hadd nu enda ikke vist sæ. Æ hadde regna på tidevannet og konkludert med at vi kom til å få medstrøm til ca kl 11.00, så kom motstrømmen og vara i ca 6 tima, før vi da sku få medstrøm resten av turen. Vi hadde lest i Reeds almanakken at havneporten i Fècamp va åpen 3 tima før og 1 time etter høyvann, som vi da regna ut bei mellom 22.30 og 02.30. Og med utgangspunkt i strømningan æ hadde regna på kom vi til å vær der en times tid før det åpna, men vi kun da vent på ei brygge utfor porten.
Vi fant ikke ut kordan vi vesst kor mye mot og medstøm det va i dette området, men det hadde vært ca 2 knop til Boulogne, og regna med det va nå liknanes på dagens etappe.
De første timan hadde vi 1-1,5 knops medstrøm. Det va jo som forventa. Og riktignok begynt motstrømmen i 11.00-tia. Vi hadde ca 2-2,5 knops motstrøm, som gjor at vi ikke seilt fortere enn 4 knop. Sola vist sæ fremdeles ikke. Kaptein bynt å irriter sæ over motstrømmen. Æ prøvd å oppmunter med at det bare va 3 tima t vi hadd medstrøm igjen:) Det virka ikke så godt..kaptein va i dårlig humør igjen. Og plutselig, heilt ut av det blå fikk kaptein ett lite utbrudd.
" Kor i faen bi det av den jævla sola?! Det va jo meldt sol, stor sol! Åh, den her satans motstrømmen. Vi har jo meir motstrøm enn vi hadd medstrøm!! Helvetes forbannade engelske kanal! Æ kjenn æ bi kokheit!"
Hadd det ikke vært for at han sa det med ett lite glimt i øye, trur æ at æ hadd bidd nervøs for humøret de resterende dagan i dette havområdet. Men han flira nok en gang av sæ sjøl, men humøret va ikke heilt der d bruk å vær.
Så skjedd nå uforventa. Etter 6 tima motstrøm gleda vi oss t å se at vi fikk medstrøm. Bare det at den kom ikke. Vi hadde ikke motstrøm, men heller ingen medstrøm. Kanskje den kom litt seinere enn æ hadd regna. Etter to tima va det enda ingen medstrøm. Ikke bra for kapteins humør. Og vi fikk aldri medstrøm! Etter seks tima uten strømninge va Dan Håkon fortvilt. Vi lå langt bak skjema for å nå Fècamp. Vi va jo avhengig av medstrømman for å rekk fram i tide. Men motstrømmen va ikke redd for å vis sæ igjen etter 6 timers pause! Og denne gangen ville den verkelig test ut tålmodigheta vårres. Vi innså raskt at vi ikke kom til å nå havna før porten stengte med denne farta. Med motstøm over 4 knop, seilt vi kun i 1,7 til tider. Med andre ord bevegd vi oss knapt. Helvete heller, nu va vi begge i dårlig humør. Det va bidd mørkt, og planan vårres om å vent på at porten sku åpn i Fècamp bei omgjort t ett kappløp om vi kun nå frem før de stengt den igjen. Vi va utfor innløpet til havna 1 time etter de hadde stengt portan, og vi innså at det bei nattseiling. Neste mulighet va Le Havre. Det va den eineste havna som ikke va tidevannsavhengig. Men det va 27 mil til, riktignok i medstrøm. Vi hadde egentlig ikke nå valg, og mått berre legg kursen dit.
Månemannen lyste opp havet for oss heile natta, så det va ikke beksvart rundt oss. Det letta litt på humøret vårres. Det positive med denne uplanlagte lange seilasen va jo at vi kom frem til Le Havre mange tima før planlagt, og va ferdig med seilinga for denne friperioden.
Kl 05.30 begynt det sakte å lysn litt, og vi begynt å nærm oss innløpet til havna. Vi va rett og slett dritlei nu, æ va kald, kaptein va veldig trøtt og vi fantasert om god mat og ei god seng. For mat hadd det ikke bidd mye av, siden ingen av oss hadd løst å lag nåkka i bølgan. De ferdiglaga wrapsen hadd vi spist for 14 tima sia, og etter det hadd vi knaska nån knekkebrød og litt kjeks.
Plutselig skvatt vi til! Bak mæ ropa VHF'en høgt med herlig fransk aksent: Kasparrrra, Kasparrrra!Over.
Åj, vi bi tilkalt på VHF'en. Æ svara: This is Kaspara. Over.
Sailingvessel Kasparrrra, this is Prinsess (ett eller anna).
Det vist sæ å vær et digert cruiseskip rett bak oss, som ville at vi sku fløtt oss fra innseilingsleia.
Vi fløtta oss med engang, selvfølgelig:)
Kl 06.15, etter 120 nm og 22 tima, fortøyd vi i Le Havre. Vi gikk rett å la oss, og sto opp klokka 12 for å ordn praktiske ting med havnevakta. Vi hadd jo ikke spist ordentlig på evigheta, så i halv to-tia satt vi oss sliten ned på en restaurant, og bestilt pasta og rosèvin til frokost;)
Idag reist Kaptein til Norge for å tjen inn litt penga til husholdninga. Æ har rydda i lagringsrommet i cockpiten og skrubba båten. Så e det vel god tid til å nyt stranda som e 3 min unna med sykkel:)
lørdag 13. august 2011
Viva La France:)
Så har vi endelig kommet oss ett godt stykke på veien. Belgia blei overstått på ett par daga som vi tilbragte i Oostende. Det va en helt grei by, med ei fin kirke fra århundrer tilbake og en lokal festival med belgiske musikera. Vi tok turen til konsertan og kosa oss med ett par øl. Kaptein fikk sæ ei etterlengta "belgisk vaffel" som riktig nok bare e ei vaffel i Belgia;)
Vi fikk også inntrykket av hyggelige og hjelpsomme innbyggera i byen. Vi trengte olje for å gjør service på motor og seildrev, men det va ikke lett å få tak i rette olja. Men en snill pensjonist vi møtte i den eine butikken vi va i, tok med sæ kona og oss i bilen sin, og kjørt rundt i byen for å finn riktig olje. Til slutt lyktes vi, og sannelig kjørt han oss tilbake til båten igjen. Veldig takknemlig!:)
Nu har vi da også verkelig fått øvd oss på Reeds almanakken, som innehold info om tidevann og tidevannstrøm. Forskjellige tabella og bilda med pile i alle retninge, som alle nevn Dover i England i en eller anna sammenheng. Turen til Oostende hadd vi regna ut på forhånd, men vi vest jo ikke om det vi hadd gjort va rett, så vi sport nån belgiera ka de trudd. Det vist sæ at vi hadde tenkt riktig, men de lært oss en ting eller to om tidevann som vi ikke visste:) Det bei vårres første ordentlige nattseilas, og litt spent va vi jo. Men kaptein takla nattseilinga som om han ikke hadd gjort anna, og matrosen holdt utkikk etter store båta vi ikke ville på kollisjonskurs med. Det va akkurat lysna når vi kom i havn i Belgia, så vi tok frokost i morgenlyset før vi gikk i køya og sovna før hodet traff puta.
Turen fra Oostende til Boulogne ga oss virkelig nå å tenk på. Nu sku vi ut i den berykta engelske kanal. Vi møtt nøye sjekk vær og vind som e kjent for å vær lunefull, vi mått legg opp kursen så vi va sikker på at vi ikke kom inn i den høyt traffikerte skipsleden, vi mått sjekk tidevann så vi ikke gikk på grunn enkelte plassa, og vi mått sjekk tidevannsstrømmen sånn at vi ikke tapt meir tid enn nødvendig i motstrøm. Man kan trygt si at dette e det meste vi har planlagt sålangt.
Turen over til Frankrike på 76 nm, tok 14 tima, og det va en særdeles strabisiøs tur! Tidevannsstrømman kom som beregna, men været va ikke som meldt. I starten gikk det fint, bortsett fra mye motvind. Men etter vi hadd heist Trikoloren, og prata om alt vi vest om Frankrike, skya det over og vinden blåst opp. Bølgan bygd sæ sakte men sikkert opp, og vi bei litt usikker på om vi ville fortsett, eller gå inn i ei tidligere havn. Men det e jo heller ikke så lett her, siden mange havne e avhengig av høyvann for i det heile tatt å vær tilgjengelig. Æ satt mæ ned med Reedsn mens kaptein manøvrert båten i bølgan. Vi vurdert å fer inn til Calais, men bestemt oss for å avvent været litt. Ved inngangen til Calais hadde været roa sæ litt igjen, og vi bei enig om å fer videre mot Boulogne. Selvfølgelig blåst det enda kraftigere opp utover dagen og Kaspara va halvveis i lufta de 3 siste timan av seilasen. Akterdelen va alltid i en bølge, men den fremste halvdelen svevde i lufta, og smalt ned i havoverflata med ett brak. Kvær gang føltes det ut som båten bei fillerista, og æ va veldig glad vi ikke har mye knuselig i båten.
Passelig mørbanka ankom vi vårres første franske havn, der tidevannet har en forskjell på 4 meter, men likevel nok vann til at vi alltid va flytanes:)
Imårra fer vi 76 nm til Fêcamp, og satsa på Le Havre som neste "ventehavn" for min del:)
Nu skal det nytes baguetta, croissanter, vin og ost!
Viva la France!;)
Vi fikk også inntrykket av hyggelige og hjelpsomme innbyggera i byen. Vi trengte olje for å gjør service på motor og seildrev, men det va ikke lett å få tak i rette olja. Men en snill pensjonist vi møtte i den eine butikken vi va i, tok med sæ kona og oss i bilen sin, og kjørt rundt i byen for å finn riktig olje. Til slutt lyktes vi, og sannelig kjørt han oss tilbake til båten igjen. Veldig takknemlig!:)
Nu har vi da også verkelig fått øvd oss på Reeds almanakken, som innehold info om tidevann og tidevannstrøm. Forskjellige tabella og bilda med pile i alle retninge, som alle nevn Dover i England i en eller anna sammenheng. Turen til Oostende hadd vi regna ut på forhånd, men vi vest jo ikke om det vi hadd gjort va rett, så vi sport nån belgiera ka de trudd. Det vist sæ at vi hadde tenkt riktig, men de lært oss en ting eller to om tidevann som vi ikke visste:) Det bei vårres første ordentlige nattseilas, og litt spent va vi jo. Men kaptein takla nattseilinga som om han ikke hadd gjort anna, og matrosen holdt utkikk etter store båta vi ikke ville på kollisjonskurs med. Det va akkurat lysna når vi kom i havn i Belgia, så vi tok frokost i morgenlyset før vi gikk i køya og sovna før hodet traff puta.
Turen fra Oostende til Boulogne ga oss virkelig nå å tenk på. Nu sku vi ut i den berykta engelske kanal. Vi møtt nøye sjekk vær og vind som e kjent for å vær lunefull, vi mått legg opp kursen så vi va sikker på at vi ikke kom inn i den høyt traffikerte skipsleden, vi mått sjekk tidevann så vi ikke gikk på grunn enkelte plassa, og vi mått sjekk tidevannsstrømmen sånn at vi ikke tapt meir tid enn nødvendig i motstrøm. Man kan trygt si at dette e det meste vi har planlagt sålangt.
Turen over til Frankrike på 76 nm, tok 14 tima, og det va en særdeles strabisiøs tur! Tidevannsstrømman kom som beregna, men været va ikke som meldt. I starten gikk det fint, bortsett fra mye motvind. Men etter vi hadd heist Trikoloren, og prata om alt vi vest om Frankrike, skya det over og vinden blåst opp. Bølgan bygd sæ sakte men sikkert opp, og vi bei litt usikker på om vi ville fortsett, eller gå inn i ei tidligere havn. Men det e jo heller ikke så lett her, siden mange havne e avhengig av høyvann for i det heile tatt å vær tilgjengelig. Æ satt mæ ned med Reedsn mens kaptein manøvrert båten i bølgan. Vi vurdert å fer inn til Calais, men bestemt oss for å avvent været litt. Ved inngangen til Calais hadde været roa sæ litt igjen, og vi bei enig om å fer videre mot Boulogne. Selvfølgelig blåst det enda kraftigere opp utover dagen og Kaspara va halvveis i lufta de 3 siste timan av seilasen. Akterdelen va alltid i en bølge, men den fremste halvdelen svevde i lufta, og smalt ned i havoverflata med ett brak. Kvær gang føltes det ut som båten bei fillerista, og æ va veldig glad vi ikke har mye knuselig i båten.
Passelig mørbanka ankom vi vårres første franske havn, der tidevannet har en forskjell på 4 meter, men likevel nok vann til at vi alltid va flytanes:)
Imårra fer vi 76 nm til Fêcamp, og satsa på Le Havre som neste "ventehavn" for min del:)
Nu skal det nytes baguetta, croissanter, vin og ost!
Viva la France!;)
lørdag 6. august 2011
Amsterdam by night:)
Jaja, så bei det endring i planan nok en gang;)
Vi spurte nabobåtan i Amsterdam om de hadde hørt nå meir om brua, og det vist sæ å vær smart:) For da fikk vi beskjed om at brua va fiksa tidligere enn forventa, og at det va mulig å fer gjennom byen natt til fredag. JIPPI!
Det betydd jo en heil ekstra dag i Amsterdam da, siden man ikke behøvd å vær "stand by" med brua før 00.30.
Vi storkosa oss siste dagen med byvandring rundt i alle små gate og smug.
Vi va tilbake i båten rundt kl 22.00, og bare sløva med bøkern vårres, og venta på å gjør oss klar til nattseilasen. Bruvakta hadd gitt beskjed om at vi mått vær "stand by" fra kl 00.30, men at det ikke va sikkert når man slapp gjennom. Vi spurt en anna båt som hadde gjort dette før, og han sa at det va vanlig å slepp gjennom rundt 01.30. God tid altså.
Kl 23.20 banka det plutselig hardt i båten, og Dan Håkon gikk ut. Der sto det ei dame som sa på litt stressa engelsk at brua åpna nu, og den va ikke åpen lenge. "You have to hurry!"
Aldri før har vi kasta loss så kjapt! 30 sekund seinere hadd æ dratt inn baugfortøyninga, og Dan Håkon tatt inn tauet akter. Vi dytta båten fra kaia og ga bånn gass inn under brua. Phu, så kun vi stress ned og begynn å nyt turen. Æ hadd fremdeles bare en liten sommerkjole på, og kaptein sto i shorts og t-skjorte. Det regna litt, men det va heldigvis varmt.
Stemninga va magisk. Byen va bidd svart, men bada i lyset fra gamle gatelykte. Kjærestepar gikk hånd i hånd langs kanalan. Ei gammel dame gikk tur med hunden sin. En fyllik satt med hatten på og kvila inntil en container med en sekser pils i fanget. Vi glidd sakte gjennom Amsterdams mange bydela. 9 båta totalt kjørt ilag i kolonne, mens bru etter bru åpna sæ for oss. Det tok tid, men va jo så mye å se på at vi merka ikke at klokka gikk.
En time etter start ropte nån nederlanske gutta på engelsk til oss:
- Welcome to Amsterdam!
-Thank you:)
-What are you doing here?
-We're just visiting.
- Cool, do you wanna smoke some weed?:)
-Hahaha, no thank you:)
Det va jo veldig hyggelig av dem å ønsk oss velkommen som best de kunne:)
Nån brue seinere i ferden hørt vi en stemme over oss:
- Hei! Er det nordmenn på tur?`
Jo, sannelig satt det ikke en sunnmøring i 6. etasje i ett leilighetskompleks, og kika utover kanalen da vi kom. Brua fremfor oss va enda ikke åpna, så vi fikk tid til å slå av en liten prat med han før vi kjørt videre. Han va i byen for å besøk kjæresten sin.
kl 02.00 va vi kommet ut av byen, og kjørt på en kanal i ett slags boligstrøk. Alle boligan fløyt riktignok på kanalan. Det va både fine, små hus og store, stygge hus. Det va bekmørkt der, og æ syns nesten det va litt uhyggelig. Vi hadde ei bru igjen før vi kun legg oss å sov for natta, og en båt hadde lagt føring så vi fulgt bare etter.
Så skimta vi brua der fremme, men skjønt at nåkka ikke stemte. De fremste båtan la sæ inntil en svær kanal-lastebåt og fortøyd. Vi spurt den eine båten ka som skjedde, og det kom frem at denne brua ikke åpna før kl 05.00. Nu va ho 02.20.
Jaja, vi fortøyd i en båt, vi og, og la oss i lugaren for ett par tima.
Litt før 5 sto vi opp og kasta fortøyningen, nesten synkront med de andre seilbåtan. Den siste brua åpna som planlagt, og vi kjørt nån tima i mårrasola før vi fant en liten landsby som vi førtøyd ved.
"Amsterdam by night" va alt vi hadde lest om, og meir enn det. Byen e fantastisk vakker når mørket har lagt sæ over den. De spesielle gatelykten gjør at man føl sæ i ei anna tid, i en anna verden. Vi e veldig fornøyd med at vi fikk muligheten til å seil gjennom den ei varm sommernatt.
Vi spurte nabobåtan i Amsterdam om de hadde hørt nå meir om brua, og det vist sæ å vær smart:) For da fikk vi beskjed om at brua va fiksa tidligere enn forventa, og at det va mulig å fer gjennom byen natt til fredag. JIPPI!
Det betydd jo en heil ekstra dag i Amsterdam da, siden man ikke behøvd å vær "stand by" med brua før 00.30.
Vi storkosa oss siste dagen med byvandring rundt i alle små gate og smug.
Vi va tilbake i båten rundt kl 22.00, og bare sløva med bøkern vårres, og venta på å gjør oss klar til nattseilasen. Bruvakta hadd gitt beskjed om at vi mått vær "stand by" fra kl 00.30, men at det ikke va sikkert når man slapp gjennom. Vi spurt en anna båt som hadde gjort dette før, og han sa at det va vanlig å slepp gjennom rundt 01.30. God tid altså.
Kl 23.20 banka det plutselig hardt i båten, og Dan Håkon gikk ut. Der sto det ei dame som sa på litt stressa engelsk at brua åpna nu, og den va ikke åpen lenge. "You have to hurry!"
Aldri før har vi kasta loss så kjapt! 30 sekund seinere hadd æ dratt inn baugfortøyninga, og Dan Håkon tatt inn tauet akter. Vi dytta båten fra kaia og ga bånn gass inn under brua. Phu, så kun vi stress ned og begynn å nyt turen. Æ hadd fremdeles bare en liten sommerkjole på, og kaptein sto i shorts og t-skjorte. Det regna litt, men det va heldigvis varmt.
Stemninga va magisk. Byen va bidd svart, men bada i lyset fra gamle gatelykte. Kjærestepar gikk hånd i hånd langs kanalan. Ei gammel dame gikk tur med hunden sin. En fyllik satt med hatten på og kvila inntil en container med en sekser pils i fanget. Vi glidd sakte gjennom Amsterdams mange bydela. 9 båta totalt kjørt ilag i kolonne, mens bru etter bru åpna sæ for oss. Det tok tid, men va jo så mye å se på at vi merka ikke at klokka gikk.
En time etter start ropte nån nederlanske gutta på engelsk til oss:
- Welcome to Amsterdam!
-Thank you:)
-What are you doing here?
-We're just visiting.
- Cool, do you wanna smoke some weed?:)
-Hahaha, no thank you:)
Det va jo veldig hyggelig av dem å ønsk oss velkommen som best de kunne:)
Nån brue seinere i ferden hørt vi en stemme over oss:
- Hei! Er det nordmenn på tur?`
Jo, sannelig satt det ikke en sunnmøring i 6. etasje i ett leilighetskompleks, og kika utover kanalen da vi kom. Brua fremfor oss va enda ikke åpna, så vi fikk tid til å slå av en liten prat med han før vi kjørt videre. Han va i byen for å besøk kjæresten sin.
kl 02.00 va vi kommet ut av byen, og kjørt på en kanal i ett slags boligstrøk. Alle boligan fløyt riktignok på kanalan. Det va både fine, små hus og store, stygge hus. Det va bekmørkt der, og æ syns nesten det va litt uhyggelig. Vi hadde ei bru igjen før vi kun legg oss å sov for natta, og en båt hadde lagt føring så vi fulgt bare etter.
Så skimta vi brua der fremme, men skjønt at nåkka ikke stemte. De fremste båtan la sæ inntil en svær kanal-lastebåt og fortøyd. Vi spurt den eine båten ka som skjedde, og det kom frem at denne brua ikke åpna før kl 05.00. Nu va ho 02.20.
Jaja, vi fortøyd i en båt, vi og, og la oss i lugaren for ett par tima.
Litt før 5 sto vi opp og kasta fortøyningen, nesten synkront med de andre seilbåtan. Den siste brua åpna som planlagt, og vi kjørt nån tima i mårrasola før vi fant en liten landsby som vi førtøyd ved.
"Amsterdam by night" va alt vi hadde lest om, og meir enn det. Byen e fantastisk vakker når mørket har lagt sæ over den. De spesielle gatelykten gjør at man føl sæ i ei anna tid, i en anna verden. Vi e veldig fornøyd med at vi fikk muligheten til å seil gjennom den ei varm sommernatt.
torsdag 4. august 2011
Nederlands kanaler
For å ta del i denne delen av reisa vårres må du kom inn i riktig stemning. Se for dæ verdens laveste land, med gamle og nye vindmøller om hverandre. Kanalan e delt av med sluser, og små og store brue brer sæ over de idylliske vannveian. Det sitt bruvakte i små tårn overalt, og nån steda har ei bruvakt kontroll over fleire brue, så han må hiv sæ på sykkeln etter han har åpna første bru, for så å åpne neste. Så e d tilbake på sykkeln til første bru igjen. Syklista og båta ser ut til å ha førsteprioritet i dette landet. Båta og bonderomantikk ligg i skjønn forening langs smale og breie kanalveia, og man e så nært blomstern at man kan plukk dem med sæ. Nederlendera på sykkeltur og formiddagsvandring vinka ivrig til oss når vi glir forbi med Kaspara. Slusevakta ønska oss en god morgen og ei fin tur videre. Noen brue tar betalt for passering, og det e ikke så enkelt når man ikke når opp til vakttårnet fra båten. Det har nederlenderan løst med en koselig mann med fiskestang og tresko. Når vi kommer siganes forbi står æ i baguen med pengan klar, så sleng han treskoen, som sitt fast i fiskestanga, mot mæ. Æ putta myntan i skoen og sleng tilbake.
Kommet inn i den rette stemninga?:)
Vel, vi starta kanalan i Delfzijl nord i Nederland. Vi va spent på kordan slusesystemet fungerte her, men tenkt at vi kun jo se kordan de andre gjor det. Men vi va aleina i slusa denne gangen. Vi vist ikke om vi skulle senkes ned eller løftes opp, men så på vannmerkan på sluseveggan ka som kom til å skje. Vi kasta kvær sitt tau over ei fortøyning og holdt båten inn til veggen mens sluseporten bak oss blei stengt. Vannet blei sugd ut under oss, og vi fira etter med tauan vårres og storkosa oss. Så spennanes! Så åpna porten sæ og vi fikk grønt lys. Plutselig va vi omringa av bondegårda og kyr som knaska gress. Vi bei fasinert med en gang, og va veldig fornøyd med å få til slusa heilt aleina. Så kom vi tel ei bru, og vi va fremdeles aleina i kanalen. Vi lurt litt på om brua kanskje bare åpna sæ av og til, og om vi bare skulle vent på at nå skjedde, men fant ut at vi kun spørr på VHF'en. Æ tok for første gang i bruk dette skumle kommunikasjonsmidlet, og kalla opp brua. Og vi fikk svar med en gang. Samtalen gikk som så:
- Eelwerderbrug. Eelwerderbrug.
- Gute morgen. Eelwerderbrug hier.
- This is sailboat Kaspara. We are just wondering when you will open the brige?
- I will open the brigde for you right now.
- Dankje wel (tusen takk)
Og han åpna brua og vi fikk kom gjennom. På den tia det tok, samla det sæ lang kø av trailera som ville over. Men her prioriteres som sagt båta. Vi va råimponert!
Første stopp blei Groningen. Vi fortøyd i ei havn midt i byen. Der møtt vi en norsk båt som også skulle til Amsterdam. Aminda fra Sandefjord. Mannskapet va kjempekoselig og vi fikk kjapt god kontakt. Vi va i utgangspunktet litt nervøs for dybda på båten vårres, som e 185 cm uten last. Kanalan garanter 180 cm. Men Aminda stakk 2 meter, og kaptein ombord fleipa med at han kun plog veien for oss;) Vi bestemt oss for å ta turen til Amsterdam samla, så kun vi hjelp hverandre vest vi kjørt oss fast i gjørmebunn. Det blei en fuktig og koselig kveld i Groningen.
Dagen etter gikk til Dokkum. Dette skulle vær den grunneste delen av kanalen, og det va her vi hadd fått beskjed om at vi kom til å sett oss fast i gjørma, og mått berre gi bånn gass for å kom oss gjennom. Det gikk greit, men vi kjent at vi subba nedi grunn heile tia. Vi kjørt oss litt fast her og der, men klart å kom oss videre på egenhånd. Dokkum va en koselig og rolig by, med gamle vindmølle som bei utforska med en sykkeltur.
Dagen etter gikk til Lemmer. Trond, kaptein på Aminda, hadde en kompis som hadde kjørt sæ heilt fast på ei kortere rute til Lemmer, og måtte slepes av. Men han hadde ei dybde på 210 cm, altså mye dypere enn oss begge. Vi bestemt oss for å prøv ruta, sia vi kun spar en del tid på det. Men vi va veldig spent på om dette kom til å gå bra. Vi holdt ei fart på 6 knop, og æ sto oppå benken i cockpiten for å få bedre utsikt mens vi fint bevegd oss gjennom kanalen. BANG! Æ smalt inn i sprayhooden. Der sto vi, bom fast. Æ slo mæ litt sia æ ikke holdt mæ fast i nån ting, men Dan Håkon hadde holdt i rattet og klart å ta i mot støtet. Vi hadde gått på grunn for første gang. Etter litt manøvrering kom vi oss laus, og det gikk fint med Kaspara. Det va jo bare gjørme. Likevel va det litt skummelt å kjenn kreftan i sving når 5 tonn båt treff grunn i 6 knop. Hadde det vært stein hadde vi nok vært fri for kjøl...Resten av turen gikk smertefritt:)
Fra Lemmer til Amsterdam mått vi over ett stort vann. Vi håpa å få seilt, men det va lite seilvind så hadde seilan oppe i nån få tima før vi ga opp og gikk for motor. Sola steika, og vanntemperaturen vist 19 grader. Åh, ka det frista å hopp uti. Æ masa litt på bading, men nådd ikke frem. Kaptein va skepisk, og syntes vannet va litt for skittent. Vi slo heller musikken på full guffe, og dansa og tok oss ei pils. Det va deilig stemning! Men så ser vi at mannskapet fra Aminda hoppa i vannet, og da kun ikke kaptein min nekt mæ en dukkert;) Vi hoppa begge uti det deilige vannet og storkosa oss:D
Fremme i Amsterdam, ei erfaring rikere på mange sluse og utallige brue som åpna sæ bare for oss, la vi til i den berykta Sixhaven. Vi hadde hørt fantastiske ting om havnevakta der, og viste at det kom til å vær stappa i havna. Men vi hadde også lest at det på en eller anna måte alltid va plass til en båt til. Og det stemt. Havnevakta hadde på sæ uniformskjorte og kapteinshatt, og forklart oss kor vi kun fortøy. Vi blei inneklemt med båta overalt, og spurt naboen om kordan man kom sæ vekk herfra. De fortelt at mellom 10 og 12 på formiddagen flytta alle båtan rundt på sæ, før det fyltes på nytt på ettermiddagen. Vi va fasinert, nok en gang!
Vi kosa oss med mannskapet på Aminda med middag på restaurant første kvelden og herlig grilling andre kvelden. Vi utforska byen til fots og på sykkel, og va selvfølgelig innom det berømte Red Light District. Æ sku ikke ha fått med mæ kaptein heim igjen;)
Meininga va å forlat Amsterdam på natta i konvoi, og flytta derfor båten vårres til Houthaven, ei vente-havn. Men på kvelden begynt det å brenn i det elektriske anlegget til ei av bruen, så den kun ikke åpnes. Så da gikk planan for dagan fremover rett vasken. Vi overnatta i Houthaven, og spurt imorges om brua kom til å bli åpna i natt. Men de trudd ikke det blei fiksa for imårra.
Så nu sitt vi midt i Amsterdam i båten vårres og legg ny rute. Som det ser ut for øyeblikket drar vi til Ijmuiden idag, og slusa oss ut til Nordsjøen. Så legg vi baugen mot Frankrike, og overser Belgia. Det bi ett døgns seilas, men da e vi fortsatt godt i rute:)
Det e spennanes å vær på seiltur. Å legg plana e enkelt, men å hold dem e en umulighet....
Til slutt vil vi anbefal alle denne turen vi har hatt nu. Rikere på inntrykk blir man nok ikke. Har du ikke egen båt så lei en, og kos dæ. Man kan bruk ukesvis her.
Og takk til mannskapet på Aminda for veldig hyggelig selskap på vannveian. Vi ønska dokker en fantastisk tur hjem igjen:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)