Le Havre

Sola skinn skarpt inn mot cockpiten i havna i Le Havre. Æ tusla rundt i bikinien min, litt sløva av varmen. Men æ har fått skrubba båten, og tatt av trekket på madrassan og spylt havsaltet som har satt sæ fast etter at havet har lekt inn i forpiggen. Det e lett å se på natur og klima at vi har seilt ett stykke hjemmefra nu. Stranda her e ikke finkorna, men dekt av steina på størrelse med plomma. Det skya litt over om kveldan, og nån daga kommer det nån få dråpa vann fra himmeln. Men når æ våkna om mårran, grilla sola mæ gjennom vinduet i akterlugaren. Kvær dag har æ hoppa rett i bikinien, tatt på en shorts og en tynn overdel, før æ har begitt mæ ut på byvandring og andre gjøremål. Det e deilig å ha kommet så langt sør!

Le Havre betyr "havnen. " Den bei bomba under andre verdenskrig, 5000 menneska døde, 12 000 hjem tilintetgjort, og selve byen va bare støv. Men en arkitekt med en visjon for oppbygginga av Le Havre, gjor at byen nu e på Unescos verdensarvliste. Ikke fordi den e så utrulig fin, men fordi sentrum blei bygd opp av blokke med sement. En effektiv og økonomisk måte å få byen opp å gå igjen. Lonely planet beskriv det som en kjærlighetsaffære mellom byen og sement. Og den beskrivelsen passa veldig godt når man ser d med egne øya. Byen har likevel utallige flotte parka og blomstersekorasjona, som gjør at byen ikke ser grå og trist ut.

Le Havre e også inngangsportalen til elva Seinen, som blandt anna går gjennom Paris. Og det va en grunn til at vi ønska å ligg her mens kaptein va på jobb...
Før vi for hjemmefra hadde vi jo en slags plan for reisa, men ingen detalja va lagt klar. Det eineste vi vest va vel at vi sku gjennom Kiel-kanalen, og gjennom de nederlandske kanalan. Vi va også bestemt på å kryss Biscaya, rund Portugal og Gibraltar og seil inn i Middelhavet. Så va planen å se kor langt inn vi nådd før vi mått snu igjen.
Nåkka av den planen har vi jo klart å holdt, selv om det har vært små forandringe heile veien. Men så bestemt vi oss for nån uke sia å se litt nærmere på muligheten om å seil gjennom de franske kanalan også, og spar Biscaya og Portugal til neste år. På denne måten behøv vi ikke kryss Biscaya 2 ganga, vi e tidligere fremme i Middelhavet, og kommer ut av kanalan i nærheten av Marseille. Det betyr at vi får sett meir av landan i det havområdet før vi må snu igjen. Etter mange blogglesinge, og nettsurfing på offisielle nettstede får vi bekrefta at vi kan ta kanalan gjennom Frankrike, selv med vårres dype kjøl. Og da bestem vi oss for å gjør det. Og på bakrunn av denne avgjørelsen hadd vi det ikke så travelt lengre, for vi hadd ikke tidspresset om å nå over Biscaya før høststorman. Vi brukt derfor lengre tid i Nederland. Men så kommer vi frem til Le Havre. Her e det meininga vi ska gå inn, og seil Seinen til Frankrike. Vi ska finn nån til å rigg ned masta vårres og frakt den til Middelhavet.

Nåkka av det første vi spørr havnevakta om, e tips til denne kanalturen vårres. Vi lura på kem som kan hjelp oss med masta, og om vi treng å betal for å gå gjennom. Men havnevakta fortell oss at det e umulig å seil herfra til Marseille! Det va ikke forventa engang. Vi va jo sikker på at vi kun gjør det, etter alt vi hadde lest. Vi spurte fleire, både i havna og på en båtbutikk. Men vi fikk samme svar, UMULIG! Hmm...Litt fortvilt begynt vi å legg nye plana igjen...Helst ska man kryss Biscaya før 1. september for å unngå mye vind, og forsikringa sir vi må vær over før 15. september. Dan Håkon kommer tilbake fra jobb 1. september, og det e hvertfall 3 daga langseilas i den engelske kanal før vi i det heile tatt kan kryss over bukta. Altså har vi plutselig litt dårlig tid. Men vi har vel funne ei slags reserveløsning. Vi seila lengre langs den franske kysten, og litt inn i bukta før vi legg over. På den måten tar kryssinga 2 døgn, istede for 3,5 døgn, og det e da lettere med værmeldinge. Og det burde vær overkommelig før 15. septemebr. Likevel legg vi ikke heilt bort kanal-planan før vi har fått bekrefta det fra enda fleire at det faktisk e umulig.

Akkurat nu gleda æ mæ veldig til Mari og Veronica ska kom å besøk mæ fra torsdag til mandag!:) Da blir det nok litt vin, en titt på utelivet, sykkeltur omkring og late daga på stranda:) Og Ole kommer ett par daga etter kaptein har kommet ombord igjen, og ska værme oss å seil! Det bi kjempestas:)