Nederlands kanaler

For å ta del i denne delen av reisa vårres må du kom inn i riktig stemning. Se for dæ verdens laveste land, med gamle og nye vindmøller om hverandre. Kanalan e delt av med sluser, og små og store brue brer sæ over de idylliske vannveian. Det sitt bruvakte i små tårn overalt, og nån steda har ei bruvakt kontroll over fleire brue, så han må hiv sæ på sykkeln etter han har åpna første bru, for så å åpne neste. Så e d tilbake på sykkeln til første bru igjen. Syklista og båta ser ut til å ha førsteprioritet i dette landet. Båta og bonderomantikk ligg i skjønn forening langs smale og breie kanalveia, og man e så nært blomstern at man kan plukk dem med sæ. Nederlendera på sykkeltur og formiddagsvandring vinka ivrig til oss når vi glir forbi med Kaspara. Slusevakta ønska oss en god morgen og ei fin tur videre. Noen brue tar betalt for passering, og det e ikke så enkelt når man ikke når opp til vakttårnet fra båten. Det har nederlenderan løst med en koselig mann med fiskestang og tresko. Når vi kommer siganes forbi står æ i baguen med pengan klar, så sleng han treskoen, som sitt fast i fiskestanga, mot mæ. Æ putta myntan i skoen og sleng tilbake.

Kommet inn i den rette stemninga?:)

Vel, vi starta kanalan i Delfzijl nord i Nederland. Vi va spent på kordan slusesystemet fungerte her, men tenkt at vi kun jo se kordan de andre gjor det. Men vi va aleina i slusa denne gangen. Vi vist ikke om vi skulle senkes ned eller løftes opp, men så på vannmerkan på sluseveggan ka som kom til å skje. Vi kasta kvær sitt tau over ei fortøyning og holdt båten inn til veggen mens sluseporten bak oss blei stengt. Vannet blei sugd ut under oss, og vi fira etter med tauan vårres og storkosa oss. Så spennanes! Så åpna porten sæ og vi fikk grønt lys. Plutselig va vi omringa av bondegårda og kyr som knaska gress. Vi bei fasinert med en gang, og va veldig fornøyd med å få til slusa heilt aleina. Så kom vi tel ei bru, og vi va fremdeles aleina i kanalen. Vi lurt litt på om brua kanskje bare åpna sæ av og til, og om vi bare skulle vent på at nå skjedde, men fant ut at vi kun spørr på VHF'en. Æ tok for første gang i bruk dette skumle kommunikasjonsmidlet, og kalla opp brua. Og vi fikk svar med en gang. Samtalen gikk som så:

- Eelwerderbrug. Eelwerderbrug.

- Gute morgen. Eelwerderbrug hier.

- This is sailboat Kaspara. We are just wondering when you will open the brige?

- I will open the brigde for you right now.

- Dankje wel (tusen takk)

Og han åpna brua og vi fikk kom gjennom. På den tia det tok, samla det sæ lang kø av trailera som ville over. Men her prioriteres som sagt båta. Vi va råimponert!

Første stopp blei Groningen. Vi fortøyd i ei havn midt i byen. Der møtt vi en norsk båt som også skulle til Amsterdam. Aminda fra Sandefjord. Mannskapet va kjempekoselig og vi fikk kjapt god kontakt. Vi va i utgangspunktet litt nervøs for dybda på båten vårres, som e 185 cm uten last. Kanalan garanter 180 cm. Men Aminda stakk 2 meter, og kaptein ombord fleipa med at han kun plog veien for oss;) Vi bestemt oss for å ta turen til Amsterdam samla, så kun vi hjelp hverandre vest vi kjørt oss fast i gjørmebunn. Det blei en fuktig og koselig kveld i Groningen.

Dagen etter gikk til Dokkum. Dette skulle vær den grunneste delen av kanalen, og det va her vi hadd fått beskjed om at vi kom til å sett oss fast i gjørma, og mått berre gi bånn gass for å kom oss gjennom. Det gikk greit, men vi kjent at vi subba nedi grunn heile tia. Vi kjørt oss litt fast her og der, men klart å kom oss videre på egenhånd. Dokkum va en koselig og rolig by, med gamle vindmølle som bei utforska med en sykkeltur.

Dagen etter gikk til Lemmer. Trond, kaptein på Aminda, hadde en kompis som hadde kjørt sæ heilt fast på ei kortere rute til Lemmer, og måtte slepes av. Men han hadde ei dybde på 210 cm, altså mye dypere enn oss begge. Vi bestemt oss for å prøv ruta, sia vi kun spar en del tid på det. Men vi va veldig spent på om dette kom til å gå bra. Vi holdt ei fart på 6 knop, og æ sto oppå benken i cockpiten for å få bedre utsikt mens vi fint bevegd oss gjennom kanalen. BANG! Æ smalt inn i sprayhooden. Der sto vi, bom fast. Æ slo mæ litt sia æ ikke holdt mæ fast i nån ting, men Dan Håkon hadde holdt i rattet og klart å ta i mot støtet. Vi hadde gått på grunn for første gang. Etter litt manøvrering kom vi oss laus, og det gikk fint med Kaspara. Det va jo bare gjørme. Likevel va det litt skummelt å kjenn kreftan i sving når 5 tonn båt treff grunn i 6 knop. Hadde det vært stein hadde vi nok vært fri for kjøl...Resten av turen gikk smertefritt:)

Fra Lemmer til Amsterdam mått vi over ett stort vann. Vi håpa å få seilt, men det va lite seilvind så hadde seilan oppe i nån få tima før vi ga opp og gikk for motor. Sola steika, og vanntemperaturen vist 19 grader. Åh, ka det frista å hopp uti. Æ masa litt på bading, men nådd ikke frem. Kaptein va skepisk, og syntes vannet va litt for skittent. Vi slo heller musikken på full guffe, og dansa og tok oss ei pils. Det va deilig stemning! Men så ser vi at mannskapet fra Aminda hoppa i vannet, og da kun ikke kaptein min nekt mæ en dukkert;) Vi hoppa begge uti det deilige vannet og storkosa oss:D

Fremme i Amsterdam, ei erfaring rikere på mange sluse og utallige brue som åpna sæ bare for oss, la vi til i den berykta Sixhaven. Vi hadde hørt fantastiske ting om havnevakta der, og viste at det kom til å vær stappa i havna. Men vi hadde også lest at det på en eller anna måte alltid va plass til en båt til. Og det stemt. Havnevakta hadde på sæ uniformskjorte og kapteinshatt, og forklart oss kor vi kun fortøy. Vi blei inneklemt med båta overalt, og spurt naboen om kordan man kom sæ vekk herfra. De fortelt at mellom 10 og 12 på formiddagen flytta alle båtan rundt på sæ, før det fyltes på nytt på ettermiddagen. Vi va fasinert, nok en gang!

Vi kosa oss med mannskapet på Aminda med middag på restaurant første kvelden og herlig grilling andre kvelden. Vi utforska byen til fots og på sykkel, og va selvfølgelig innom det berømte Red Light District. Æ sku ikke ha fått med mæ kaptein heim igjen;)

Meininga va å forlat Amsterdam på natta i konvoi, og flytta derfor båten vårres til Houthaven, ei vente-havn. Men på kvelden begynt det å brenn i det elektriske anlegget til ei av bruen, så den kun ikke åpnes. Så da gikk planan for dagan fremover rett vasken. Vi overnatta i Houthaven, og spurt imorges om brua kom til å bli åpna i natt. Men de trudd ikke det blei fiksa for imårra.

Så nu sitt vi midt i Amsterdam i båten vårres og legg ny rute. Som det ser ut for øyeblikket drar vi til Ijmuiden idag, og slusa oss ut til Nordsjøen. Så legg vi baugen mot Frankrike, og overser Belgia. Det bi ett døgns seilas, men da e vi fortsatt godt i rute:)

Det e spennanes å vær på seiltur. Å legg plana e enkelt, men å hold dem e en umulighet....

Til slutt vil vi anbefal alle denne turen vi har hatt nu. Rikere på inntrykk blir man nok ikke. Har du ikke egen båt så lei en, og kos dæ. Man kan bruk ukesvis her.

Og takk til mannskapet på Aminda for veldig hyggelig selskap på vannveian. Vi ønska dokker en fantastisk tur hjem igjen:)