Ut på tur i Ogliastra/Sardinia

Når vi kom med båten til Arbatax fortalt vi nabobåten at vi sku vær her i 3 uke. Mannen holdt på å snubbel i tauan å dett i havet i oppriktig sjokk over å sku vær så lenge her. Og på grunn av hannes reaksjon bei æ jo litt nervøs for at dette va en utrulig kjip plass å sku få venna på besøk. Kanskje va det ingenting å finn på og ingen fine strender....

Vel, det va da ingen grunn til bekymring! Og æ kan gjerne anbefal 3 uke i Ogliastra, som e regionen Arbatax og Tortoli ligg i. Denne uka har æ hatt besøk av Jonas, en kamerat fra Tromsø. Og, nok engang, med god hjelp fra turistkontoret, fant vi mye å aktiviser oss med. Det bei selvfølgelig ett par daga på stranda. Lido di Orri e ei nydelig strand med glassklart vann som ligg ca 7-8 km sykkeltur unna Arbatax. Og ingenting e bedre enn å spring ut i det vannet etter den varme turen på setet. Vi tok oss også en sykkeltur til Santa Maria di Navarese, ca 20 km fra Arbatax. Herfra gikk vi en skogssti, i ei fjellside ca 100 meter over havet, til Pedra Longa (en spesiell steinformasjon som va kjennetegn til sjømenn før i tida). Det tok ca 1 time og 45 min å gå denne stien, og vi endte opp ved en koselig restaurant der vi spiste lunsj og tusla ned til havet og bada ved nettopp denne steinformasjonen. Deilig!

I området rundt Arbatax e det nån fine områda å snorkel. Vi tok derfor med oss svømmeføtter og snorkelutstyr og brukte en heil dag i havet å leita etter artige fisk. Vi fant nån :) Så inviterte Geoffrey, fra turistkontoret, oss på en cubansk festival på stranda ved byen Tertenia. Vi sa selvfølgelig ja til det, og slappa av på ett pledd ved en bar med en veldig sterk mojito i handa med cubanske rytmer på scena. Det bei seint i seng og opp tidlig neste dag. En tur med Geoffrey sto på timeplanen. Vi kjørte ett stykke ut i ingenting og begynte å gå opp i fjellet. Vi leita etter ei naturlig vannkilde som han sku dokumenter for turistkontoret. Det va dessverre litt lengre å gå enn han trudde, så vi rakk aldri fram til denne kilden, før han måtte tilbake på jobb. Men det bei likevel en fin tur i naturen :) Vel tilbake i Arbatax tok matrosen sæ en liten blund på øye, mens Jonas-Gjest tok med sæ snorkeln og tok sæ en svømmetur.

Igår leide vi scootera og kjørte rundt omkring i heile området på jakt etter en fin fjelltopp med utsikt. Vi kjørte oss nesten litt vill på en skogsvei, og etter å ha klamra sæ fast til bremsa i 30 min i en bratt, nedgående grusbakke, kom vi oss endelig ut til sivilisasjonen igjen :) Vi fant enda en steinformasjon som kjennetegn området vi e i, fikk fin utsikt derfra og kun kjør tilbake til byen å spis is :)

Imårrest tok vi gummibåten Arne ut på tur til stranda på andre sida av havna. To ganga tidligere har æ vært der med samme transport, og dette va ett tips vi fikk fra andre seilera i havna når vi kom. Likevel bei dagen idag litt meir interessant. Det va lite folk på stranda, men joda, menneska under parasolla va det jo. Sakte glei vi inn mot strandkanten når ei italiensk dame i vannet ropte til oss på italiensk at det va ulovlig å kjør med motor der. Æ fortelte at æ ikke forsto ka ho sa, for va jo tross alt fremme og hadde jo vært der før, som mange andre. Jaja, vi drog båten godt opp på stranda, og gikk ut i vannet. Da svømte ei av disse damerne bort til oss og fortalte oss på engelsk at det va forbudt, så æ beklaga høflig å sa æ ikke viste det (for det gjor æ jo ikke), men at vi skulle ro ut fra stranda når vi for. Så la vi oss på hånddukan vårres for å tørk litt. Etter ca 30 min kom det en mann fra kystvakta og en mann fra politiet kom bort til oss. Begge med pilotbrillan på (som æ trur e en obligatorisk del av uniformen demmers), og med si kule holdning fortelt de oss at det ikke va lov å kjør med motor her. Altså hadde jo nån varsla disse überkule mennern om disse farlige lovforbryteran. Æ forklarte dem at æ hadde fått tipset om å kjør hit fra nån andre i havna, og at æ ikke viste at det ikke va lov å bruk motoren. Men æ forsikra dem om at vi sku bruk åran når vi for, heilt til vi hadde kommet 200 meter vekk fra strandlinja. Det va greit for dem, og de tusla vekk. Så gikk det max 1 minutt, så kom de tilbake. De hadde funne ut at vi ikke kunne ha gummibåten ligganes på stranda. Det måtte nemlig vær 5 meter med klar bane fra vannkanten og opp mot stranda. Så vi bei bedd om å ta båten ut 200 meter å anker der og svøm inn. Javel? Altså, vårres båt e liten. Veldig liten. Så vi spurte om vi heller bare kun flytt den 2 meter lengre opp, for den lå ca 3 meter fra vannkanten. Vi har jo ikke anker på den lille saken, og tenkt det uansett bei litt vanskelig å svøm 200 meter med sekken over hodet som innehold håndduk, solkrem og vannflaske. Men det fikk vi ikke lov til. Så det endte med at vi mått pakk sammen sakern vårres og fer. Og de to mennern sto å følgt med at vi faktisk for. Men når lokalbefolkninga så at vi bei jaga vekk pga gummibåten bynt de å bland sæ inn å diskuter med politiet. Det va blandt anna en gammel mann og ett eldre ektepar som va tydelig oppgitt over at vi mått fer. Og det va jo hyggelig å se da, at ikke alle italienera e rare dyr...Så tusen takk for støtten fra disse hyggelige folkan. Jo, selvfølgelig ska man følg reglan, men nu va vi jo allerede kommet, vi hadde ikke vært i veien for nån, gummibåten tar ikke meir plass enn ett par strandmadrassa som det vrimla av der, vi lå på det området det va minst folk, og de som va i nærheten va jo de som faktisk støtta oss. Vel vel, de passa nu på at vi rodde avgårde...

Nu har siste besøk satt sæ på bussen til flyplassen, og æ bi aleina i båten til torsdags ettermiddag. Da kommer en etterlengta kaptein tilbake til båten, og med sæ har han en av sine beste kompisa og dama hannes:) Æ ser utrulig frem til å få alle mann ombord!

Og mens æ har plaska rundt i havet, kjørt scooter, drukke vin med Kari i stormen, testa ut 10 nye is-smaka, kjørt gummibåt, gått i fjell og skog og slappa av på ett berg i sola, så har kaptein for det meste vært på jobb. Likevel har han hatt sæ en liten weekendferie i Norge. For 21. juli va det bryllup for kapteinens storebror i Lofoten, og heile familien storkosa sæ i vakre nord. Kaptein tok helikopter, fly og bil for å få med sæ festlighetan, og holdt en "takk for maten tale" etter forespørsel fra brudeparet. Gratulere så masse med dagen dokkers! Vi ønska dokker ett ekteskap fylt med latter og fantestreka! ;)

Ogliastra på scooter

På toppen av Monte Idolo

Kaptein si venninne, Kari, mønstra på skuta på torsdagen. Det lå an til å bi ei herlig uke med masse sol, bading og utforsking :) Som sagt kjent vi ikke hverandre nå særlig fra før, så første kvelden bei brukt til mat og vin i båten og bli-kjent-prating. Æ bei fort lei av munndiareen hennes så æ unnskyldt mæ med at æ va trøtt å la mæ tidlig...NEIDA! :P Vi storkosa oss i kværandres selskap:)

Først må det sies at Tortoli har det beste turistkontoret æ nån gang har vært på! Æ gikk innom der for å få nån tips om ka æ kun ta Kari med på når ho va her, og kordan strender som va verd ett besøk. For det første va de utrulig koselig, og for det andre hadde de svar på alle mine spørsmål. Og siden de syntes æ hadde ett ærlig ansikt, ga de mæ kameraet demmers så æ kun ta nån fine bilda av stranda æ va på vei til. Og trur de va fornøyd med bildan for de har havna på nettsia demmers :) Når æ leverte kameraet fikk æ ett lite syltetøyglass med rødvin, gratis, for å smak om æ likte den og evt ville kjøp meir. Familien til ho eine som dreiv turistkontoret har nemlig egen vingård og produser også olivenolje.

Ikke nok med det, men turistkontoret sa sæ også villig til å hent Kari på busstasjonen og kjør ho i havna. Æ fortalte Kari dette, og ho bei kjempeglad! Vel fremme i Tortoli va det nån hyggelige folk som tilbydde ho skyss til Arbatax, og ho gikk utfra at dette va de fra turistkontoret, og hoppa i bilen. Problemet va at det va det ikke. Turistmannen satt i skyggen under ett tre å venta på ho i 30 min, og bei tilslutt så bekymra for ho at han spora opp båten vårres for å prat med mæ. Og kem finn han der? Jo, to fnisende jente som smaka på vinen æ hadde fått hos han tidligere. Det vist sæ at det tilfeldigvis va en koselig familie som hadde tilbydd Kari skyss så kjapt at han ikke hadde sett ho. Vi betalte han litt ekstra for ventetida og bekymringsrynken hannes.

Ett par daga bei brukt på ulike strender der vi bare bada og sola oss. Vi spiste frukt og drakk vann som hesta! Så bar turen tilbake til turistkontoret for å få leid oss scootera. De hjalp oss med det, og henviste oss til en koselig italiener uten noen form for engelskkunnskapa. Men matrosens italiensk-kunnskapa og ett forrykende vokabular i kroppsspråk fra oss begge gjor at vi fikk oss scootera.

Morgenen etter scooterleie gjor vi oss klar for innlandstur. Men så fikk ikke æ start på min. Vi prøvde alt. Ja gutta, vi prøvde alt! Og til slutt fant vi en scootermann i havna og spurte han om hjelp. Etter 10 minutt fastslo han at det va "problema electrico." Så vi fikk tak i scooterutleiern som kom i havna og så på den. Og da starta den med en gang. Han flira til oss og sa på fin italiensk "Damer og scootera funka ikke." Vel vel...vi kom oss hvertfall på tur:)

Vi kjørte på fine landeveia, kyr og store oksa lå i veien, geiter hoppa rundt omkring og villhesta beita i grøftekanten. Vi kjørte opp på en fjelltopp " Monte Idolo," og det va reine rallyturen. Veldig bratt og mye grus gjor at vi va utslitt når vi nådde toppen på 1241 meter med tidenes beste utsikt som gevinst:) Vi spiste en liten medbrakt lunsj der før vi kjørte videre. Og ingen andre steda enn i Italia blir man vel invitert på ett glass vin på en rasteplass. Vi kom kjøranes sakte forbi en rasteplass fordi det va nån villsvin vi ville se nærmere på. Da ropte en familie på oss at vi måtte kom å del ei flaske vin med dem. Vi flira og ropte nei takk. Æ mein, vi va jo kjøranes!Vi kom oss akkurat tilbake til Tortoli før Kari bei fri for bensin og det bynt å regn.

Så kom stormen som vara i 2 daga. Den siste dagen av Karis besøk bei tilbragt inne i båten mens det blåste 45 knop ute og regne fossa ned fra himmelen. Så den snorklinga som vi hadde planlagt bei det ingenting av...Men det va uansett fantastisk artig å ha dæ på besøk! Tusen takk for at du spurte om å få kom. Æ kan vel drist mæ til å si æ har fått ei ny venninne ;)

Om en halvtimes tid kommer neste besøk. En kompis fra Tromsø mønstra på for ei ukes tid. Det ser ut til at stormen har forsvunne, men også han kan regn med en dag med litt ruskevær. For min del syns æ det berre e herlig at gradestokken kryp ned på 24 grader nån tima :)

Krystallklare Sardinia

Isak på tur opp stigen mens matrosen plaska og kaptein tar bilde:)

Endelig kom besøket vårres! :) Pappan til matrosen og Isak (tanteungen til Jeanette) kom til Cagliari forrige onsdag. Og siden vi lå i ei heilt fantastisk havn der, fikk vi lov å lei en bil til 10 Euro for å hent dem :) Og berre for å ha det sagt med en gang...Vest dokk nån gang seila til Cagliari så e Marina del Sole absolutt å anbefal! Det e så vidt brygga heng sammen, men den e godt beskytta, har en falleferdig bar som alle benytta sæ av, en veldig avslappa arbeidsgjeng som hjelp dæ med det meste. Man kan lei en bil for å kjør på butikken for å gjør storhandel eller for å fer å hent familien på flyplassen, og alt ser ut til å vær tilrettelagt for overvintring. Men, vær tidlig ute isåfall, for vinteran har de fullt opp!

Vi og gjestematrosan kosa oss i Cagliari onsdagkveld og torsdags formiddag. Etter en treretters lunsj med vin til de voksne og uante mengda iste til Isak, la vi på vei med vårres første seilas. Turen gikk til Villisimius. På veien fant vi verdens fineste badevann og strand! Vi storkosa oss, og Isak turt til og med å hopp fra båten!. Vannet va klart som i ett nyskrubba badekar, og vi plaska rundt i timesvis før vi forsatte etappen vårres. Dagen etter bei det tur til Porto Corallo. Det va ikke så veldig mye som skjedde der, og mye ustabil vind gjor at vi ikke fikk ankra opp til nå strand, men vi fikk bada i ei lita bukt når vi kom fram. På lørdag la vi på vei mot Arbatax. Det bei en veldig fin seilas med god vind, men også litt bølga. Minstemann bei litt bleik, men sovna i cockpiten, og va i fin form til vi va fremme.

Etter vi ankom Arbatax har det gått mye tid til utforsking av ulike strender. Vi har bada MASSE! Vi leide også bil, og fikk lufta oss i Cala Gologne/ Golf di Orosei, nord for båten. Dessverre måtte kaptein på jobb igjen, og tirsdag kjørte alle sammen han til flyplassen og tok en avskjedskaffe der. Etterpå for matrosen med gjestematrosan til Smaragdkysten nord for Olbia. Vi lot oss fasiner av folk med ALTFOR mye penga! Båta med helikopterplattform og båta med mindre båta inni sæ, og svære mannskap osv osv osv. Etter at fasinasjon hadd lagt sæ litt fant vi oss ei ny strand og bada og leka oss, før vi kjørt tilbake til båten for en siste kosekveld i båten.

Imårrest kl 0615 va det ny tur til flyplassen. Gjestematrosan sku heim til Norge igjen. Litt solbrendt og sliten, men forhåtentligvis med masse gode minna, forlot æ dem i sikkerhetskontrollen på Olbia flyplass. Tusen hjertelig takk for besøket! Vi har storkosa oss, og håpa dokker har gjort det samme :)

Imårra kommer Kari på besøk. Ho e ei venninne av kaptein, men kaptein e ikke her, så ho besøk mæ istede ;) Så vest alt går bra har æ vel ei ny venninne snart :P Men besøkan slutta ikke der. Vi har 3-4 besøk til før vi legg i fra oss båten. En dato som nærma sæ faretruende raskt.....

En siste kommentar: Reis til Sardinia vest du e badenymfe, for bedre bi det ikke!

Fra Marettimo til Sardinia



Borgen bei bygd i 1140 av vikingan.
Til venstre ser man Kaspara for anker.

Etter vårres besøk i Favignana slapp vi fortøyningen til fiskebåten, og satt kursen mot naboøya Marettimo. Etter ca 3 tima hadd vi funne ei koselig, lita bukt å anker i. Havtemperaturen her va ett par grader kaldere enn rundt de Lipariske øyer, så kaptein nøla litt når han sku hopp. Men når havet e nesten 30 grader, e det ikke nån mulighet for å nøl, så matrosen hjalp han litt med ett lite puff i ryggen:) Resten av dagen brukt vi til bading og kos i sola. Når kvelden nærma sæ gikk det an å ta sæ en tur på øya, så vi tok frem Arne og kjørt til land og fortøyd i en stein. Så tok vi turen opp til en gammel borg for utsikta sin del.

Når mårran kom tok vi på ny turen til land og gikk opp fjellet på motsatt side av borgen. Vi va svett og kokvarm når vi kom ned og da passa det sæ veldig bra med en dukkert! Frokosten bei selvfølgelig nydt i sola før vi la i vei mot Sardinia.

Og for en kjedelig seilas! Medvind, og lite av det, gjor at det bei mye motorseiling. Vi så nesten ingen båta, og mista landkjenning etter ett par tima. Så der satt vi da, uten så mye å ta oss til. Men takk til naturen for dens egne underholdera! :) Heile tre ganga fikk vi besøk av en flokk delfina, som gjerne svømt i baugen vårres og hadde skikkelig oppvisning med ulike hopp. Og det virka nesten som de vist at vi prøvd å ta bilde av dem, for kvær gang vi prøvd, va det en anna delfin som gjor en unnamanøver, så vi bei opptatt av den og ikke den vi va klar for å fotografer. Og da hoppa jo selvfølgelig den andre delfinen igjen. Herregud som vi kosa oss der fremme i båten!

Når natta kom va det så rolig på havet at vi faktisk kun se en film, så det gjor vi. Og på VHF'en va det mye action fra selveste US Navy. Til stadighet va det ett krigsskip som kalte opp ett anna skip. Og vi må jo innrøm at det va litt artig å hør på radioen vårres: "this is US navy warship. Can you read me?" Som sagt, når man kjeda sæ bi det meste underholdanes...;)

Vi sov på 3-timers skift som vanlig, fikk seilt litt på natta, og sto opp til nok en solskinnsdag. Vi ankom Cagliari på ettermiddagen igår, etter 31 tima på havet. Idag har vi brukt dagen til klesvask, oljeskift og shining av båten til vi får besøk. I skrivende stund sitt vi på en koselig utekafe/bar og nyt den svale kvelden.

Ruta videre går opp østsida av Sardinia:)

Mafiaens hjemby, Palermo

Vi heiste anker etter ett par avslappanes daga i Cefalo. Veien gikk mot Palermo, en seks timers seilas i fint vær. Litt småsyk va alle ombord pga en litt fuktig bytur kvelden i forveien. Men det meste kan kureres med ett hopp i havet og høyt inntak av kaldt vann. Selve turen til Palermo va lite begivenhetsrik...

Så nærma vi oss havna, og i skumringa ser vi en mørk bil parkert ved havet. Utfor hør vi diskutering og jamring. Så ser vi to mørkkledde menn som kasta en mann i havet. Føttern sitt fast i ei bøtte med betong....

Vel, riktig sånn va det vel ikke...men vi e altså kommet frem til Mafiaens hjemby. En hyggelig fyr tok i mot oss i havna, og hjalp oss med fortøyningen. Vi tok en etterlengta dusj etter fire netter på svai, så la vi ivei mot byen. Og det ska sies. Palermo e slettes ingen fin by. Men den har en skjult sjarm som du ser hvis du e litt "open minded." Vi havna i ulike pussige strøk, det meste så virkelig falleferdig ut. Men plutselig kom man over en koselig liten trattoria (spisested) eller en liten vinbar. Hyggelige folk fantes det overalt. En mann vaska klærn sine i ei fontene, nån gutta brukte husveggan til å spill fotballen mot, gangstera, hipstera, kunstnera og moteløve virka alle som de kosa sæ ilag. Nei, her e det ikke fint...men det e verd ett besøk, og kanskje du ,som oss, sett pris på den litt spesielle glansen til byen.

Vi holdt oss i Palermo ett par daga. Igår forlot Hanne Grethe båten og vendte hjem til Norge. Tusen takk for kjempekoselig besøk! Vi spekulert på kor vi sku la ruta gå. Vi hadde vurdert å seil rett til Sardinia fra Palermo, men en liten tur på ei fotoutstilling i Palermo gjor at vi endra plana. Det va så mange fine bilda fra Trapina på nord-vest sia av Sicilia, og det va jo i riktig retning. Men så bynt vi å se på kartet, og da la vi merke til den lille øykjeden Egadiske øyer. Kanskje det va nå? Vi kom i snakk med en italiener i nabobåten, som meint at disse øyen va vel verd ett besøk! Så da bei det sånn..

Klokka 08.00 imårrest la vi ivei. Begge to stuptrøtt etter ei elendig natt. Fuktig klima og ekstremt mye mygg gjor at ingen av oss sov nå særlig. Når vi hadd fått vind i seilan rulert vi på en lunsjkvil med skygge og frisk bris mot en klam kropp. Etter ca 11,5 tima va vi endelig fremme i Favignana. Og her sett vi med vin og øl og nyt den svale kveldslufta, med ett yrende uteliv rundt oss. Imårra bi det tur til naboøya før vi sett kursen mot Sardinia. Der ska vi plukk opp matrosens pappa og nevø! Og som vi gleda oss :D

Med ønske om ei god helg til alle sammen!

De Lipariske øyer :)

Nord for Sicilia ligg det 7 flotte øye som på norsk kalles de Lipariske øyer. På engelsk aeolian islands om du vil:) Disse har oppstått av vulkanutbrudd fra fortida, og har nån skikkelig fine badeplassa og snorklingmuligheta! Og på ett par av de øyen har vi nu vært på besøk :)
Den mest kjente steinklossen i øykjeda e nok Stromboli, som fremdeles e aktiv og spruta ut lava kontinuerlig...Den ligg langt nord og derfor valgt vi å ikke besøk den denne gangen. Men vi tok turen til Lipari og Vulcano. Vulcano har den andre aktive vulkanen i denne kjeden, og vi har vært oppe og sett ned i den!

Vi kom til Lipari på fredagen etter vi hadde plukka opp Hanne Grethe i Messina. Hanne Grethe e søstra til kaptein og har vært med oss en gang før. Det tok oss ca 6 tima å motorseil til livlige Lipari. Øya har ett heilt greit koselig sentrum, og mange italienera ferier her. Men øya har ett fantastisk område for bading, og vi seilte dit og slapp ankeret. Og med engang vi va sikker på at ankeret holdt hoppa vi uti det "forfriskende" vannet! Det va nemlig nesten like varmt som kroppen, og vi kjent knapt at vi va i havet bortsett fra oppdrifta og den våte følelsen. Vi plaska rundt i ett par tima, kosa oss med lunsj og seilt videre til Vulcano. Der slapp vi ankeret i ei nydelig lita bukt, og skyndta oss ut i havet igjen, denne gangen med snorkelutstyr. Det va fisk over alt! Og nån utrulige klippeformasjona under vann som vulkanen en gang har skapt. Vi svømt rundt i timesvis, og tok kun pausa for å drikk vann og spis frukt.

Seinere ankra vi opp i ei anna bukt ved Vulcano, og overnatta der etter en tur på den svarte lavastranda! Vi spiste gelato, drakk vin og øl og sov godt vel tilbake i båten. På mårran va vi svett og klam etter ei varm natt, og ka e vel bedre da enn å berre kryp ut av vinduet i lugaren, tussel frem på baugen og hopp i havet? Vi har svaret...Ingenting e bedre! ;) Etter ei våt oppvåkning va det frokost i sola før vi tok opp ankeret og for til ei bukt og bada og snorkla enda meir! På ettermiddagen va det tilbake igjen til samme bukt for å anker på nytt til ei siste natt. Vi tok turen opp til krateret til vulkanoen. Det tok i underkant av 1 time opp, men va veldig tungt for sola steika og vi gikk på laus grus. Vel oppe på 385 m stinka det råtne egg av svovelgassan som siva ut av fjellformasjonen, vi kika ned i krateret, tok nån bilda og kom oss vekk derfra før vi bei dårlig av gassen. Men det mest utrulige med denne turen, va at litt oppe i stia i fjellet va det ett billettkontor! Vi mått betal 3 euro pr person for å gå opp fjellsia...Nei det e ikke mye penga..men se for dæ at vi bynt å ta betalt for å gå til Prekestolen i Norge?!?

Nede på havnivå, full av støv fra turen, hoppa vi i Arne (gummibåten) og kjørt ut til Kaspara. Vi hoppa uti havet og fikk kjøla oss litt ned, før vi tok en dusj på badeplattformen og kjørt Arne tilbake til stranda. Det bei vin og mat ute :)

Idag starta dagen med å kryp ut av luka i lugaren og hopp i havet, akkurat som igår. Så la vi turen mot Sicilia igjen, til byen Cefalo. Og på veien dit fikk vi oss fleire koselige overraskelsa! Delfinan kom på besøk! Denne gangen va de å svømt fremme i baguen ilag med oss, og det va så stas! :D De va fleire ganga å hilsa på før de forsvant i horisonten.

Fremme i Cefalu fant vi stranda der fleire seilbåta hadde ankra opp for natta så vi gjor det samme. Matrosen slapp ankeret ut, men kaptein bakka aldri...Æ snudd mæ og spurt ka som skjedde, og fikk te svar at han ikke fikk den i revers. Så prøvd han igjen, og heile båten rista. Vi hadd fått nå i propellen. Men ka gjør vel det, når vi e på ei strand med turkis, varmt hav. Det va jo berre å ta på sæ dykkermaske og ta med kniven. Og det vist sæ å vær en svært søppelpose som hadd sugd sæ inn i propellen vårres. Vi fikk den lett laus, og fikk ankeret fast.

Her bi vi en dag eller to, så seila vi videre til Palermo. Så bi det mot Sardinia etterkvært :) Vi storkosa oss!