Personlig hygiene ombord...

Det e ikke til å legg skjul på at hardbarka seilera e skitten...De har skitten kropp og skitne klær, som følge av mangel på vann i vanntanken...Men vi må berre ærlig innrøm at ikke fullt så hardbarka seilera også e skitten og har skitne klær. Seilera sånn som oss...

I begynnelsen va ikke dette når stort problem. De fleste plassa i Norge får man tak i vann for å fyll opp tanken, og nesten overalt kan man finn en dusj...Problemet kom liksom jo lengre sør vi kom...Og jo lengre sør jo sjeldnere dusj og klesvasking.

Men man blir kreativ på vaskemetodan av denne type reising. I de franske kanalan gikk vi tom for vann men seilte forbi en liten utendørs vask som tilhørte nån toalett. Vi fortøyde båten langs vannkanten og så oss rundt. Når vi va sikker på at det ikke va folk i nærheten kasta vi klærn og såpa oss inn i deilig duftende såpeskum, og skylla oss ved hjelp av vannet fra springen. En riktig idyllisk vask foran en maisåker i ettermiddagssola. Lengre nede i de samme vannveian mått vi berre hopp i vannet, gå opp i båten å såp oss inn for så å hopp i vannet igjen...dette bei gjort med badebukse og bikini på, siden det alltid va nån fiskera som fikk med sæ dette. Vi har vaska oss ved hjelp av havet nån ganga, men effekten av saltvann og ferskvann e ikke det samme, og det legg sæ ett lag med salt i sengtøyet som vi ikke har mulighet til å vask. Så når det da dukka opp en dusj, spælla det ingen rolle at det e mugg på veggan, maur på gulvet og hår i sluken. Vi skrubba oss i varmt, rennende, ferskvann og kosa oss! Og da e det trygt å ligg tett inntil kverandre den kvelden;) E vi ekstra heldig har vi funne ett vaskeri som vi får vaska klær, sengetøy og handduka hos.

Personlig hygiene blir ikke like viktig som i det vanlige samfunnet. For vi seilera e på lik linje. Ingen reager på at man tusla rundt i samme klær som man har brukt i 1 mnd uten vask (her ser vi bort fra undertøy som det e viktig å ha veldig mange eksemplar av). Det e gitt at vi ska lukt litt svette og ha salt på kroppen. Man kan lett se det på en kaptein eller en matros at de har vært heldig å få sæ en ordentlig dusj. Håret reflekter sola istede for å glins av fett, skjegget e barbert eller hvertfall trimma og det lukta såpe lang vei.

I Hellas har det ikke vært for mye tilgang vann, og det e nok her vi har vært på vårt mest barskeste. Det kan gå ei uke uten dusj, og en lett kattevask på de viktigste områdan e alt man shina før en kveld på byen. Sengtøyet har vi ikke fått vaska så det har vi bare snudd på vranga, så e det jo like reint! Eller?

I skrivende stund sitt vi i Gaios på Paxos-øya i det nordlige Hellas. Vi har ikke sett en dusj siden en vennlig mann i Vasiliki tok 3 Euro for en dusj på motellet han dreiv. Målern på vanntanken vårres går sakte nedover, men idag har vi trua på at vi kan få fylt opp. Vi har sett vann kom ut av vannkranen på brygga her, og vest vi får fylt opp ska vi begge ta oss en lengselsfull dusj i båten med varmt vann og masse såpeskum!

Vi tenk å legg over til Sicilia i løpet av helga, og det e alltid stas å vær rein når man ska ut på lang reise. Vi regna med å brukt i overkant av 50 tima på denne seilasen, og vanntankan må vær full til mat og oppvask :)

Flinke sjømenn!

På svai i Nidri

Joda, flinke sjømenn har vi bidd! Meeen, det kommer jo selvfølgelig litt ann på kem du sammenlikna oss med...Så  la oss sammenlikn oss sjøl nu med oss sjøl for ett år sia ;)

På torsdag ramla vi inn på en pub i Vasiliki, etter inntak av en god, gresk middag. Vi bestilt oss nåkka godt i glasset og prata skit. Og det e vel kanskje denne sjømannsegenskapen vi va best på før vi dro avgårde. Det bei stadig fylt på med rom og gin, og pengan bytta eier. Stemninga steig paralellt med promillen, og vi hoppa av stolan og dansa sjømannsvals i timesvis. Og vi va i godt selskap med andre sjømenn og sjødyr. Fleire seilera og surfera fylt opp baren utover kvelden. Utpå natta fulgte kaptein matros Jeanette galant hjem i båten, mens gjestematros Ole bei igjen. Han va bidd godvenna med romflaska og ett par søte surfejente....

Men som sagt, dette e sjømannsegenskapa vi hadde fra før. Nåkka vi har bidd god på i det siste (som vi aldri har gjort før) e ankring. Dette har lenge stått på lista vårres over ting å mestre, men vi har egentlig ikke hatt store behovet for det før vi kom til Hellas. Men her e det veldig vanlig å bakk inntil brygga og kast anker fra baugen, og det e utrulig mange idylliske plassa å ligg på svai, så vi bei nødt å lær til slutt! Og vi må innrøm at vi har grua oss litt...For internettet kan vær både ett hjelpsomt redskap og ett farlig dyr...Vi hadd lest så mange blogga om folk som sleit med å få ankeret til å sett, og der de brukte timesvis på å få det til, og folk som satt fast ankeret og mått kapp det av osv osv...Og denne informasjonen gjor oss vel kanskje meir nervøs enn nødvendig. Samtidig e det jo fra nettet vi har funne ut kordan vi best får til å anker, tips om kor mye kjetting man har ute i forhold til kordan ankerbunn det e. For det e forskjell på gjørme og sand! Det har vi også fått personlig erfaring med.

Første gang vi prøvd å anker va på Malta, men det va endel vind og bukta vi va i va ganske smal, så vi prøvd berre engang, fikk det ikke til og for derfra. Neste gang bei ei bukt i Hellas, der vi va heilt aleina, og for faste blogglesera veit dokker  at vi fikk det til på første forsøk. Og etter dette har det vært så og si plankekjøring. I Vasiliki ankra vi i sandbunn for første gang, og da satt ikke ankeret på første forsøk. Men en ire som satt å følgt med oss tipsa oss om å legg ut mye meir kjetting nettopp fordi det va sandbunn. Vi hørt på han og fikk det til på andre forsøk. Også i Paleros mått vi gjør det to ganga. Vi fikk det til å sitt på første forsøk, men en charterbåt-kaptein hadde fulgt med oss, og tipsa oss om å gjør det på nytt med meir kjetting, for han va godt kjent i havna og kun fortell at det kun bygg sæ opp svell på natta som lett kun løsn ankeret. Vi hørte på han og bynt å ta inn ankeret igjen. Det vist sæ at ankeret vårres satt veeeldig godt fast! Etter mye om og menn fikk vi ankeret vårres opp, og på vårres anker satt det det anna anker fast! Heldigvis va det ingen båta sitt anker, det va berre fortøyd i kaia.

Men nok om ankerferdighetan vårres;) Ole forlot oss i Paleros. Med taxi, 2 bussa, overnatting i Athen, 3 fly og en times biltur va han vel hjemme på Fauske. Tusen takk for besøket! Vi har storkosa oss! :D
Nu har vi seilt videre til Preveza. En rimelig stor havneby på fastlandet. Vi ska beveg oss sakte nordover til Parga og Paxos-øyen før vi legg over til Sicilia igjen. Men vi lar det ikke skje for fort, for vi storkosa oss i Hellas! :)

Stormfulle høyder!

Hentet fra magnus-tara.blogspot.com

På vei tilbake fra Lefkas by fikk Kaptein hør fra taxisjåføren at det kom til å kom en storm om natta. Og e det nå vi har lært på turen, så e det å hør på lokalbefolkninga! Siden vi lå for anker i bukta i Nidri satsa vi på innekveld i båten, tok frem øl, aquevit, wiskey og anna godt og slo ut brettspillet TP. Og det sku vis sæ at taxisjåføren vest ka han snakka om...

Utpå kvelden fossa regnet fra himmelen, og lynet spælla vilt i skyan! Det va ett panorama av elektrisk lys, og tordenbrølan hørtes i det fjerne. Den sterke vinden tok tak i Kaspara og sendte ho rundt og rundt på ankeret sitt, og for hver gang vi så ut av vinduet hadd utsikta endra sæ. Regnet roa sæ litt og kaptein gikk ut for å sjekk at alt så bra ut, og så smalt det så kaptein nesten fløyg inn luka igjen. Lynet slo ned rett ved oss og tordenet hørtes ut som raketta i cockpiten. Æ og gjestematros Ole fikk jo med oss manøvern til Dan Håkon og flira godt der vi sto trygt inne i båten. Etter nån runda med TP-spælling hørt vi plutselig ett lite smell i båten, og vi sprang ut. En yacht, som hadde kommet for nån tima sia og lagt sæ for anker litt for nært oss, hadde kræsja inn i oss. Kaptein, som til vanlig e en rolig og blid sjel, fikk brukt nån stygge, engelske glosa til malteseran i den andre båten. De tok poenget, heisa ankeret sitt og slapp det ut på nytt laaaaangt borte fra oss. Vi undersøkt båten og så at vi hadd fått ei stygg, dyp, lita ripe i skroget.

Dagen etterpå hadd været forbedra sæ kraftig og malteseran hadd stukke av. Kaptein hadd egentlig lyst til å beklag at han bei så forbanna for han va jo egentlig berre redd for at vi hadd fått en skikkelig skade, men det fikk vi ikke mulighet t nu. Og vi bei jo samtidig litt irritert for at de berre stakk av uten å prat med oss når de vest at det va mulig vi hadd fått en skade pga dem. Vel vel...

Vi bestemt oss for å utforsk en anna del av det Ioniske hav, og Rohan fra New Zealand (som vi bei kjent med på Korfu) anbefalt oss en bra bar i Frikes/Ithaka. Og vi tenkt jo vi hadde løst på en fest så vi la over havet. Det blåst liten kuling heile veien og vi fikk oss en skikkelig 3-timers seilas, med rev i seilan og sjøsprøyt i ansiktet. Vel fremme i Frikes fortøyd vi i en anna båt, siden det va passelig fullt i havna. Frikes vist sæ å vær en bitteliten plass med nån taverna, ett lite supermarket og den her baren som vi hadd seila til. Vi hadd ikke nå særlig med penga på oss så vi gikk ut for å finn en minibank. Men det hadde de ikke her! Ops, ka gjør vi da....Jaja, alle tre hadde hvertfall 10 euro på sæ, så vi tusla inn på berykta Fiorendinos bar og kjøpte en runde med øl, og der hadde 11 euro gått...Vi spurt om vi kun betal med kort, men det gikk ikke, så eiern tilbydd sæ å kjør oss til neste by som hadde minibank, og vi angra fremdeles på at vi takka nei til det ;) Det bynt å fylles med folk og stemninga steig, vi gjor oss klar for neste runde, og Dan Håkon ska ta frem sin 10-euro...Berre at den vist sæ å vær en norsk 100-lapp! Skitt! Der røyk den runden med drinka...I mangel-på-penga-til-alkohol-panikk, gikk æ raske skritt tilbake til båten og endevendt den for småpenga. Nån euro fant æ i fleire av shortsan til Dan Håkon, nån euro i jakkan mine, nån cent på gulvet, nån cent i vinhylla og etter 5 minutt intens søk, hadde æ skrapa sammen 19 euro! Jippi, tilbake til baren og nye runda bei kjøpt!:)

Og baren levde til sitt rykte den...ei dame hoppa opp på baren og bynt å stripp litt, men beholdt klærn delvis på, guttan i baren kasta skjorten sine, en mann i passelig mye promille fant også veien til toppen av baren for en liten striptease, men hadd ikke heilt balansen og fløyg med nesa først ned bak baren. Bartenderan mykna fallet hannes litt og hjalp han ut på rett side av serveringa, og stemninga bei berre bedre. Men så skjedde det uungåelige..vi hadde gått tom for penga...men vi underholdt oss nu med å se på alle gærningan i lokalet, og plutselig kom bartendern med 3 shotta heimbrendt til oss...den reiv godt i nesa og vi spratt ut på dansegulvet ilag med resten av gjengen, før vi til slutt tusla hjem til båten...Vi konkludert med at det va verd seilasen hit;)

Dagen etter seila vi tilbake til Lefkada øy, til ett lite windsurfer-paradis kalt Vasiliki. Og her e vi litt værfast. 17.mai-feiringa vårres bi nok ikke heilt det store på dagen hvertfall...Kaptein fixa god frokost til oss imårrest, men nu står han og Ole å passa på at ankeret ikke ska slepp sandbunden, og båten ikke slår i brygga, for vinden e sterk!

Med ønske om ei fantastisk 17.mai-feiring til alle sammen!

Vi feira 1-årsdag!

Endelig va kaptein på plass!

Han kom torsdags ettermiddag i selskap med Ole. Det va rundt 25 grader ute så æ va snar å fisk opp øl fra kjøla til alle sammen. Vi kosa oss i solsteiken før vi tusla inn til byen for mat og meir kald drikke. Turistan har ikke slått heilt rot i Hellas enda, så det tar ikke av på uteplassa foreløpig, men vi kosa oss!

På fredag feira vi ett heilt år på havet. Dette året har vært fylt med så mange opplevelsa! For å nevn nån: uendelige utfordringe, mange hyggelige menneska, pissregn, kuling, liten storm, solsteik, hopping fra båten, rundt 200 sluse, tordenstorma, godt øl, god vin, GRUNNSTØT, motorproblema, overraskelsa, venna, studia, jobb, jul hjemme, arkitektur, kultur, kultursjokk, optimisme, realisme, litt pessimisme, vannlekkasje, solkrem, aloe vera på brendte skuldra, solbrilla, regntøy, tre lag ullundertøy, irritasjon, GLEDE, delfina, skilpadde, historie, kunnskap, haggel, romantikk, gelato, skitne klær, svette, latter, båtutstyrsbutikka, skrubbing og gnikking, høyt pengeforbruk, familie, flytura, overnatting på flyplassa, roadtrip, hotellovernatting, drømma, fasinasjon, høy læringskurve, hval i solnedgang, gråt, LYKKE, utallige tannlegebesøk, festing, bøker, tauverk og knuta, ubeskrivelige soloppganga, eventyrlige solnedganga, bilda, god kaffe, skikkelig dårlig kaffe, øyhopping, bikini, badeshorts, musikk, religion, savn, kjedsomhet, quiz, komikk, BLOD, myggstikk, hjelpsomme menneska, mestring, havkryssing, tåke, nesten kollisjon, grytidlige morgena, seine kvelda, tett do, fjelluft, sjøluft, skogsluft, språkproblema, venstrekjøring, blogging, klemma, redsel, trygghet, tillit og så masse masse meir!

Med andre ord: Dette har vært ett år vi aldri ville vært foruten!

Og alt dette bei feira med brask og bram i Lefkas. På lørdagen la vi kursen mot Nidri, lengre sør på Lefkada øy, og ankra opp i ei bukt på motsatt side av byen. Og der lå en anna norsk båt på svai, som vi møtte for nån uke sia i Lefkas. Det va så varmt i båten at så snart ankeret va på plass hoppa vi ut i vannet og svømt bort til den andre båten der vi bei invitert på en ankerdram. Og, bare for å ha det sagt, det e første gang vi nån gang har svømt på besøk til nån andre. Dryppende våt nøyt vi en ouzo før vi hoppa i havet igjen og svømt heim. Det bei middag i båten, og guttan satt sæ i verk med ett problem vi hadd med påhengsmotoren. Det vist sæ at den lekk bensin, og siden Ole e mekaniker bei han satt i arbeid. Gårdagen bei stort sett brukt i vannet. Vi fant oss ett basseng og plaska fornøyd rundt i vannet og drakk øl. Så va det tilbake til båten og der bei det utallige hopp og stup. Deilig varmt i havet!

Problemet med påhengsmotoren lot sæ dessverre ikke reparer for det va ei pakning som va gåen, som vi må ha ny. Den har de ikke her i Nidri, så guttan hoppa på bussen idag tilbake til Lefkas med forgassern i handa, på jakt etter rett pakning. En grei dag for å gjør sånne ting siden det e gråe skya på himmeln og rykte om mye regn i ettermiddag. I tillegg får kroppan en pause fra grillen på himmeln:)

Vel hjemme igjen

Etter to uke i Norge va det herlig å kom hjem igjen til Kaspara!

For å gi ei kort oppdatering av ka som blei gjort i Norge, så va det ei uke på kurs i Tjøme i regi av Røde Kors. Ett veldig informativt kurs, men om all infoen kommer til å sitt veit æ ikke heilt. Så va det ett par daga i Oslo der æ fikk litt kvalitetstid med både venna og familie, før æ la på tur nordover i ny bil. Det bei en tur til Steigen for å fær i begravelse til min herlige, fantastiske bestefar Oskar, som va sprek, oppegående, smart og humoristisk til sin siste dag. Han va ett par mnd unna 99 år.Tusen takk for alle historien æ kan fortell om dæ!Du blir alltid savna...

Så va det til Fauske for litt tid med resten av familien der, og litt vennekos. Lørdagen drakk æ ut ei av mine beste venninne som ska stå brud om knapt 4 uke:) Og kor va kaptein oppi alt dette? På jobb, selvfølgelig;)

På søndag va det på tide å legg reisa tilbake til båten, og med ei overnatting på flyplassen i Paris og en 6 timers busstur fra Athen til Lefkada, så va æ mildt sagt sliten når æ kom fram. Men æ bei møtt med en mjuk, varm vind når æ kom fram og har konkludert med at varmen endelig har kommet til Middelhavet :)

Kaptein e forventa her torsdagskveld og med sæ tar han Ole Viborg, som engang tidligere har vært ombord på Kaspara :)

En meir spennende blogg kommer når vi har fått seilt litt igjen :)