Flinke sjømenn!

På svai i Nidri

Joda, flinke sjømenn har vi bidd! Meeen, det kommer jo selvfølgelig litt ann på kem du sammenlikna oss med...Så  la oss sammenlikn oss sjøl nu med oss sjøl for ett år sia ;)

På torsdag ramla vi inn på en pub i Vasiliki, etter inntak av en god, gresk middag. Vi bestilt oss nåkka godt i glasset og prata skit. Og det e vel kanskje denne sjømannsegenskapen vi va best på før vi dro avgårde. Det bei stadig fylt på med rom og gin, og pengan bytta eier. Stemninga steig paralellt med promillen, og vi hoppa av stolan og dansa sjømannsvals i timesvis. Og vi va i godt selskap med andre sjømenn og sjødyr. Fleire seilera og surfera fylt opp baren utover kvelden. Utpå natta fulgte kaptein matros Jeanette galant hjem i båten, mens gjestematros Ole bei igjen. Han va bidd godvenna med romflaska og ett par søte surfejente....

Men som sagt, dette e sjømannsegenskapa vi hadde fra før. Nåkka vi har bidd god på i det siste (som vi aldri har gjort før) e ankring. Dette har lenge stått på lista vårres over ting å mestre, men vi har egentlig ikke hatt store behovet for det før vi kom til Hellas. Men her e det veldig vanlig å bakk inntil brygga og kast anker fra baugen, og det e utrulig mange idylliske plassa å ligg på svai, så vi bei nødt å lær til slutt! Og vi må innrøm at vi har grua oss litt...For internettet kan vær både ett hjelpsomt redskap og ett farlig dyr...Vi hadd lest så mange blogga om folk som sleit med å få ankeret til å sett, og der de brukte timesvis på å få det til, og folk som satt fast ankeret og mått kapp det av osv osv...Og denne informasjonen gjor oss vel kanskje meir nervøs enn nødvendig. Samtidig e det jo fra nettet vi har funne ut kordan vi best får til å anker, tips om kor mye kjetting man har ute i forhold til kordan ankerbunn det e. For det e forskjell på gjørme og sand! Det har vi også fått personlig erfaring med.

Første gang vi prøvd å anker va på Malta, men det va endel vind og bukta vi va i va ganske smal, så vi prøvd berre engang, fikk det ikke til og for derfra. Neste gang bei ei bukt i Hellas, der vi va heilt aleina, og for faste blogglesera veit dokker  at vi fikk det til på første forsøk. Og etter dette har det vært så og si plankekjøring. I Vasiliki ankra vi i sandbunn for første gang, og da satt ikke ankeret på første forsøk. Men en ire som satt å følgt med oss tipsa oss om å legg ut mye meir kjetting nettopp fordi det va sandbunn. Vi hørt på han og fikk det til på andre forsøk. Også i Paleros mått vi gjør det to ganga. Vi fikk det til å sitt på første forsøk, men en charterbåt-kaptein hadde fulgt med oss, og tipsa oss om å gjør det på nytt med meir kjetting, for han va godt kjent i havna og kun fortell at det kun bygg sæ opp svell på natta som lett kun løsn ankeret. Vi hørte på han og bynt å ta inn ankeret igjen. Det vist sæ at ankeret vårres satt veeeldig godt fast! Etter mye om og menn fikk vi ankeret vårres opp, og på vårres anker satt det det anna anker fast! Heldigvis va det ingen båta sitt anker, det va berre fortøyd i kaia.

Men nok om ankerferdighetan vårres;) Ole forlot oss i Paleros. Med taxi, 2 bussa, overnatting i Athen, 3 fly og en times biltur va han vel hjemme på Fauske. Tusen takk for besøket! Vi har storkosa oss! :D
Nu har vi seilt videre til Preveza. En rimelig stor havneby på fastlandet. Vi ska beveg oss sakte nordover til Parga og Paxos-øyen før vi legg over til Sicilia igjen. Men vi lar det ikke skje for fort, for vi storkosa oss i Hellas! :)