Stormfulle høyder!

Hentet fra magnus-tara.blogspot.com

På vei tilbake fra Lefkas by fikk Kaptein hør fra taxisjåføren at det kom til å kom en storm om natta. Og e det nå vi har lært på turen, så e det å hør på lokalbefolkninga! Siden vi lå for anker i bukta i Nidri satsa vi på innekveld i båten, tok frem øl, aquevit, wiskey og anna godt og slo ut brettspillet TP. Og det sku vis sæ at taxisjåføren vest ka han snakka om...

Utpå kvelden fossa regnet fra himmelen, og lynet spælla vilt i skyan! Det va ett panorama av elektrisk lys, og tordenbrølan hørtes i det fjerne. Den sterke vinden tok tak i Kaspara og sendte ho rundt og rundt på ankeret sitt, og for hver gang vi så ut av vinduet hadd utsikta endra sæ. Regnet roa sæ litt og kaptein gikk ut for å sjekk at alt så bra ut, og så smalt det så kaptein nesten fløyg inn luka igjen. Lynet slo ned rett ved oss og tordenet hørtes ut som raketta i cockpiten. Æ og gjestematros Ole fikk jo med oss manøvern til Dan Håkon og flira godt der vi sto trygt inne i båten. Etter nån runda med TP-spælling hørt vi plutselig ett lite smell i båten, og vi sprang ut. En yacht, som hadde kommet for nån tima sia og lagt sæ for anker litt for nært oss, hadde kræsja inn i oss. Kaptein, som til vanlig e en rolig og blid sjel, fikk brukt nån stygge, engelske glosa til malteseran i den andre båten. De tok poenget, heisa ankeret sitt og slapp det ut på nytt laaaaangt borte fra oss. Vi undersøkt båten og så at vi hadd fått ei stygg, dyp, lita ripe i skroget.

Dagen etterpå hadd været forbedra sæ kraftig og malteseran hadd stukke av. Kaptein hadd egentlig lyst til å beklag at han bei så forbanna for han va jo egentlig berre redd for at vi hadd fått en skikkelig skade, men det fikk vi ikke mulighet t nu. Og vi bei jo samtidig litt irritert for at de berre stakk av uten å prat med oss når de vest at det va mulig vi hadd fått en skade pga dem. Vel vel...

Vi bestemt oss for å utforsk en anna del av det Ioniske hav, og Rohan fra New Zealand (som vi bei kjent med på Korfu) anbefalt oss en bra bar i Frikes/Ithaka. Og vi tenkt jo vi hadde løst på en fest så vi la over havet. Det blåst liten kuling heile veien og vi fikk oss en skikkelig 3-timers seilas, med rev i seilan og sjøsprøyt i ansiktet. Vel fremme i Frikes fortøyd vi i en anna båt, siden det va passelig fullt i havna. Frikes vist sæ å vær en bitteliten plass med nån taverna, ett lite supermarket og den her baren som vi hadd seila til. Vi hadd ikke nå særlig med penga på oss så vi gikk ut for å finn en minibank. Men det hadde de ikke her! Ops, ka gjør vi da....Jaja, alle tre hadde hvertfall 10 euro på sæ, så vi tusla inn på berykta Fiorendinos bar og kjøpte en runde med øl, og der hadde 11 euro gått...Vi spurt om vi kun betal med kort, men det gikk ikke, så eiern tilbydd sæ å kjør oss til neste by som hadde minibank, og vi angra fremdeles på at vi takka nei til det ;) Det bynt å fylles med folk og stemninga steig, vi gjor oss klar for neste runde, og Dan Håkon ska ta frem sin 10-euro...Berre at den vist sæ å vær en norsk 100-lapp! Skitt! Der røyk den runden med drinka...I mangel-på-penga-til-alkohol-panikk, gikk æ raske skritt tilbake til båten og endevendt den for småpenga. Nån euro fant æ i fleire av shortsan til Dan Håkon, nån euro i jakkan mine, nån cent på gulvet, nån cent i vinhylla og etter 5 minutt intens søk, hadde æ skrapa sammen 19 euro! Jippi, tilbake til baren og nye runda bei kjøpt!:)

Og baren levde til sitt rykte den...ei dame hoppa opp på baren og bynt å stripp litt, men beholdt klærn delvis på, guttan i baren kasta skjorten sine, en mann i passelig mye promille fant også veien til toppen av baren for en liten striptease, men hadd ikke heilt balansen og fløyg med nesa først ned bak baren. Bartenderan mykna fallet hannes litt og hjalp han ut på rett side av serveringa, og stemninga bei berre bedre. Men så skjedde det uungåelige..vi hadde gått tom for penga...men vi underholdt oss nu med å se på alle gærningan i lokalet, og plutselig kom bartendern med 3 shotta heimbrendt til oss...den reiv godt i nesa og vi spratt ut på dansegulvet ilag med resten av gjengen, før vi til slutt tusla hjem til båten...Vi konkludert med at det va verd seilasen hit;)

Dagen etter seila vi tilbake til Lefkada øy, til ett lite windsurfer-paradis kalt Vasiliki. Og her e vi litt værfast. 17.mai-feiringa vårres bi nok ikke heilt det store på dagen hvertfall...Kaptein fixa god frokost til oss imårrest, men nu står han og Ole å passa på at ankeret ikke ska slepp sandbunden, og båten ikke slår i brygga, for vinden e sterk!

Med ønske om ei fantastisk 17.mai-feiring til alle sammen!