Fra Kiel-kanalen til de nederlanske kanalan

Mandag forlot vi Kiel, endelig! Vi va litt spent på kordan det kom t å funger med å fer gjennom slusa og inn til Kiel-kanalen. Vi kjørt Kaspara frem til slusa og venta på hvitt lys, som betyr at man får lov å slepp inn. Det va 4 seilbåta ilag med oss, heldigvis. For da kun vi snik-se litt på kordan de angreip situasjonen. Fenderan va så langt nede at de subba i vannet, etter tips fra de nordmenn vi møtt tidligere. Og det var lurt! Vi fortøyd inne i slusa og betalt for oss, så va det bare å vent. Vi la ikke merke til vannstanden, altså va det ikke store forskjellen. Inngangen til kanalen åpna sæ og det va bare å slepp fortøyningen og gi gass. Tjohoo! Gjennom vårres første sluse og inn i vårres første kanal. Vi følt vi hadde veldig god plass og kosekjøra fremover. Så kika vi bak oss, og innså at nu mått vi fløtt oss. En DIGER containerbåt lå å lura bak oss. Okey, så har vi ikke kanalen heilt for oss sjøl:) Vi va råfasinert av båtan som kom glidanes sakte forbi oss i begge retninge, men kun de første båtan fikk den heile oppmerksomheta vårres. Vi blei fort vant med disse "fjellveggan" rundt oss, og begynt å nyt naturen istede.

- Kiel-kanalen e forøvrig den største menneskelaga vannveien i verden, og de store fraktbåtan spara ca 230 nm ved å bruk denne. Derfor e trafikken stor, og det passer ca 40 000 båta gjennom kanalen i året.-

Vi la til kai i Brunsbüttel, rett ved utgangen til Nordsjøen, og venta til neste dag.Så va det gjennom ny sluse for å kom ut på havet. Nu va vi litt spent, for fleire hadde sagt at det kun kom bølga inn gjennom slusa og skyll over båten. Så vi bei anbefalt å bruk redningsvest i tilfelle...men dn bruka vi alltid uansett...Det kom ingen bølga...det gikk veldig stille og rolig for sæ og vi bei nesten litt skuffa:P hadde jo forventa litt action!;)
Vi overnatta da i Cuxhaven, før vi neste dag la over til ei av Frisland-øyen. På denne turen hadd vi fantastisk sol!men lite vind:( det bei mye motorkjøring..men vi fant virkelig måta å underhold oss sjøl på for å få tida til å gå. Kaptein va bidd veldig langhåra og spurt om ikke æ berre kun klepp han. Æ har aldri klept nån før, og advarte mot dette. Men han ønska å få vekk håret, så æ fant ut at d va min plikt å hjelp han. Så med kjøkkensaksa fatt i en veldig bevegende båt, og uten frisørerfaring, bei kaptein korthåra. Nån plassa e litt kortere enn andre, men det vises ikke så godt på kveldan:)
Det va også nån daga sia vi hadd fått oss en dusj, så vi henta bøtte, såpe og shampo på badet. Vi sku egentlig ha hoppa i havet, men det va litt maneta der, så vi bei litt pysat. Men kaptein strippa til Adams drakt og satt sæ ned på badeplattformen. Æ fylt bøtta med sjøvann og kasta over han. Han hutra og æ hadd det kjempeartig. Så såpa han sæ inn og æ hjalp med bøtta for å skyll såpevannet av. Så va det min tur, og Evas drakt bei fremvist;) Kaptein va veldig behjelpelig med bøtta og vi bei skinnende rein begge to:)

Fremme i Nordeney va det veldig fullt, og vi bei ligganes som båt nr 6 utpå de andre båtan. Så fikk vi beskjed om at den nest innerste båten skulle seil videre kl 03.00!! Det betydd jo at alle andre mått opp for å flytt båtan. Ååååh kor trøtt vi begge va når klokka ringte. Dan Håkon gikk ut og bynt å hjelp, og æ tusla opp 5 minutta seinere. Det va jo mørkt ute så æ kasta berre på mæ ei lang skjorte utpå trusa, og tusla ut på båten for å se om æ kun gjør nå. Men i cockpiten va det ingen Dan Håkon. En nederlansk mann sto bak rattet vårres og smilt til mæ. " I'm taking the boat and the crew" sa han, og flira. Fremme i baguen sto en anna mann og smila til mæ. Og inne på land sto Dan Håkon og vinka. Og der sto æ i nesten berre trusa...Men ingen fare, det va bare snille folk som sku hjelp til med båtflyttinga:) Det va litt vanskelig å fløtt båtan for de sto fast i gjørma pga lavvannet. Men æ fikk kaptein min tebake ombord og vi kun gå å legg oss igjen:)

Turen gikk videre til Delfzijl i Nederland. Vi heisa nytt gjesteflagg og diskutert litt ka som va typisk for dette landet. Vi bei enig om narkoloven, prostituerte som betal skatt og vindmøllen:)
I Delfzijl kom vi i prat med nån nederlendera som også sku gjennom kanalan, så vi fikk gode tips og råd. Og han ga kontant beskjed: " Dokker kommer til å bi settanes fast i gjørma!"
Oj, dette bi spennanes.....

Følg oss videre for å se om vi kommer oss gjennom kanalan uten slepehjelp....

Sorgen nådd oss i Tyskland...

På torsdag kom kaptein tilbake til Kiel, og det va ett herlig gjensyn!:) Vi hadd en koselig kveld ute, og starta dagen tidlig på fredag. I cockpiten har vi en del av benken som går an å ta bort for å gå ned på badeplattformen. Denne hadd æ fløtta rundt på 10-talls ganga mens æ hadde vaska og gnikka båten, og hadde derfor ikke festa den så godt. Så sku kaptein løft opp sykkeln som sto fremfor, og røska tak i den. Og der fôr benken, ut i lufta og ned i havnebassenget. Han sto bare å så på at den sank, og æ hørt han sa "Oi." Og kem andre enn matrosen blei nødt å ta på sæ bikini og dykkermaske og hopp uti det kalde,skitne vannet mens regna piska rundt oss? På 3,5 meters dyp lå benken ilag med andre sjømonster, men æ fikk tak i den. Når æ hadd fått tørka mæ, sykla vi til en båtbutikk kor vi fikk handla inn småtterier som vi trengte: ny redningsvest til mæ, fleire gjesteflagg, ny kikkert med kompass, fendertrekk, kabla til radaren og oppbevaringsveske for cockpiten. Planen va å innstaller radaren på lørdagen og kom oss videre søndag. Vi hadde litt tid på oss pga av dårlig vær. Vi satt oss ned på en italiensk restaurant og bestilte nydelig mat, vin og øl og va klar for en skikkelig kose-fredag. Så ringt Eirik oss.

Vi hadd ikke vært på nettet og hadde ikke fått med oss noen ting av det som skjedde hjemme. Fleire drept i bombeangrep og kanskje så mange som 10 drepte ungdomma på Utøya i skudd-drama...Vi blei heilt satt ut og klart ikke å spis maten vårres. En følelse av total uforståelse kom over oss. Vi bestemt oss for å fer på en nettkafe å les nyhetan for å få ett overblikk over ka som skjedde. Vi så pressekonferansan og lest alt vi kom over. Stadig trykka vi på oppdatering i håp om å få svar på ka som faktisk foregikk hjemme. Begge satt vi med klump i halsen uten å vit ka vi sku si.

Seinere på kvelden møtt vi 3 koselige seilera fra Norge, som også hadd kommet til kafeen for å få med sæ nyhetan..vi blei sittanes å ta nån øl ilag mens vi diskutert og spekulert...da vi kom tilbake til båten va vi begge utmatta, ute av stand til å få gjort noen ting på båten.

Lørdag kl 06.30 ringt Eirik igjen, og fortalt oss at det va over 80 konstatert drept, bare på Utøya...Endelig tall va uvisst. Vi fikk ikke sov igjen...

Vi har nu bestemt oss for å fer gjennom Kiel-kanalen imårra. Radarn ska vi installert i ettermiddag, og da e Kaspara klar for å ta oss videre mot Nederland.
Men vi har ei anna stemning med oss på båten denne gangen. Tankan går hjem til alle berørte av den ufattelige uretten som e gjort, både mot landet vårres, og spesielt mot alle de unge menneskan som mått flykt for livet. Vi har enda ikke klart å ta det ordentlig inn over oss, men tåran trilla hver gang æ les ei overlevelseshistorie. Vi e sjokkert over massakeren, og vi e imponert over kor flink alle hjemme e til å ta vare på kverandre i denne tia. Vi sku gjerne vært hjemme for å vis vårres støtte og omsorg. Vi tenn lys her. Vi send varme tanka til alle omkomne, og deres døtre, sønna, fedre, brødre, søstre og mødre. Og vi prøva fremdeles å forstå.
Men når en nordmann vis si utenkelige, værste side, så vis resten av Norge sæ fra si fantastiske, beste side.
Vi ønska vi va hjemme med familie og venna, men det e vanskelig å få til nu. Så da bruka vi denne muligheten til å fortell dokker kor utrulig gla vi e i dokker, og kor mye vi sett pris på å ha dokk i livet vårres!
På Kaspara tar vi godt vare på kverandre.

Kiel

Ja, da va det kanskje på tide med en litn oppdatering om ka æ hold på mæ aleina i Tyskland:)

Kiel e absolutt å foretrekk fremfor Kristiansund, vest man ska vær aleina i over 2 uke...Båten ligg i ei havn ca 2,5 km fra Kiel sentrum. Det e en veldig hyggelig hafenmeister (havnevakt) som jobba der fra tidlig om mårran til langt på ettermiddagen. Han har vært behjelpelig med å finn papirkart, ordna mæ internett og passa på at æ har det bra :) Det lika æ:)

Det e ikke så mange utlandske turista som seila til Kiel, kan det se ut som. Min teori e hvertfall at de fleste som ska gjennom Kiel-kanalen legg sæ der, og ikke i selve byen. Har sett ett minimalt antall utenlandske båta. En norsk båt hva her, med navn Pingvin. Æ hadde håpa på ei sosial øl med dem, men de va aldri i båten når æ så etter dem. Videre har æ mått ett par danska, og nu ser æ at fleire nederlendera har tatt veien hit. Kanskje de vil ta ei pils m mæ? :)

Det e en fantastisk promenade langs alle havnen her, ca 4 km lang. Perfekt for en joggetur og mange sykkeltura. Åh, så fantastisk gla æ e for at æ har sykkel!:D Den har kommet godt med:) Æ sykla en dag til Schilksee, som e ca 3 mil tur retur. Motivasjon va strand og bading :) Deilig!
Æ har gått Kiel opp og ned, kosa mæ i matbutikkan demmers, og i isbaren. Og må innrøm at det har bidd en stor mengde kaffe på de ulike kaffebaran her:) Åsså e æ så heldig å ha ei venninne som jobba på Kiel-båten. På jobb underhold ho ferierende med sang og dans, og på fritia underhold ho mæ med en kopp kaffe og hør på munndiareen min. Ja, når man ikke prata med folk på ei uke kan man risiker å få munndiare...hmm..kordan får æ sånn tøddel over e'en i diare på denne PC'en...

Åsså har æ fått mæ en slags venn her da..En hyggelig tannlege med navn Petros. Har besøkt han tre ganga, ikke alltid like hyggelig. Det starta med at æ knakk en bit av tann nr 6, nede på venstre sie. Det bei ett krater der, men gjor ikke videre ondt. Dette skjedd før vi sku forlat Skagen, og fikk en tannlege der til å se på det. Men de hadd ikke tid til å hjelp mæ og sendt mæ ut døra med ei midlertidig løsning. En slags sement som kun vær der i 2 uke. Etter 1 time va sementen løsna og krateret like stort..jaja, ikke så mye å gjør med det når man e på havet.

I Kiel fant æ heldigvis ett tannlegekontor...Petros bei min reddende engel:) Han konkludert med at det va ei rotfylling som mått til. Skummelt, tenkt æ...Har aldri gjort nå store greier hos tannlegen før. Men æ fikk både bedøvelse og trøst hos Petros, og fikk beskjed om å kom tilbake hvis det fremdeles gjor ondet etter nån daga. Det gjor det, og æ besøkt Petros igjen. Det va ikke like hyggelig. Smertefullt, rett og slett!! Men han vaska og desinfisert røttern mine og gav beskjed om å kom tilbake neste dag igjen. Det va igår. Det gjor ikke ondt i det heile tatt, og stemninga va flott på behandlingsrommet. Da gjor han "ferdig" tanna, og nu har æ ei midlertidig plast-tann, og det gjør ikke ondt i det heile tatt:) Men må få ordna tanna heilt i Norge i jula...

Fikk ei lita utfordring med havet her om dagen. Det e jo ikke nå særlig til høy -eller lavvann her. Så båten e ikke fortøyd i flytebrygge. Men så va det kraftig uvær, og det blåst nå heilt sinnsykt. Æ va i sentrum når uværet bynt, å la på hjul mot båten for å sjekk at fortøyningen va som de sku. I havna møtt æ en stressa hafenmeister, som sa : "the see has risen, please tell me if something bad happend." Æ skjønt ikke heilt ka han meint først. Men så kom æ jo til Kaspara da. Å der va ho trygg og fin, og veldig høgt oppe. Først bei æ litt forvirra, men så så æ jo ka han meint. Havnivået i havna hadd stege med nesten en meter, og vannlinja på båten lå nesten kant i kant med brygga. Det va faktisk berre så vidt æ kom mæ ombord, for æ nådd jo rett og slett ikke opp t baugen..Men det gikk fint, og havet sank sakte med sikkert i takt med vinden:)

Bare ei uke igjen til kaptein mønstra på, og vi har store planer for neste friperiode:) Håpa berre vi rekk det, slettes ikke sikkert..men man må jo bare prøv:P
Vi skal altså gjennom Kiel-kanalen, inn gjennom Nederland, og ut igjen... Så står engelske kanal for tur. Har kjøpt inn Reeds almanakken nu...Etter sterke anbefalinge fra andre seilera:) E veldig spent på kordan det kommer til å gå, men æ har nu brukt ett par tima på å sett mæ inn i kordan den funger og trur æ har skjønt det;) Men d bi rett og slett litt matematikk fremover. Så e jo det endelige målet å kom oss til Spania, før kaptein må til Norge igjen.

Vi har ei veldig utfordranes tid fremfor oss, og vi lika det! Håpa dokker følg oss videre på ferden:)
Ship o'hoi og ei flaske med rom!

Fortøyning e utfordring!

Da har vi kommet oss heilberga gjennom Danmark uten for store skada eller grunnstøting.
Men Danmark vist sæ å vær ei lita utfordring på enkelte ting, spesielt for oss som lært oss å seil og fortøy når vi for fra Fauske i mai;)

Danmark e jo, som viden kjent, ett flatt land. Og sannelig e det ikke like flatt under vann også! Det e veldig langgrunt her, og det e vi jo ikke kjent med i Norge. I Norge bi man nervøs vest det bare e 25 meter dypt, for da e det jo en stor sjanse for skjær og skvalpeskjær. Vi har skarp stein som trua båten vårres overalt rundt oss. Men i Danmark har de sand. Ja det e bare det de har. Det e grunt her ja. Når vi seila så langt til havs at vi ikke så flate Danmark, va det likevel bare 12 meter dypt. Vårres båt stekk 1,85 cm dypt, så sånn sett ikke nå problem så lenge vi holdt oss i leia. Men vi så jo seilbåta som nærmest seila på stranda der folk sola sæ og bada. Det va nok riktignok lokalkjente som tort å beveg sæ så nært land. Vi fikk ett fint tips fra nån svenska vi lå atme i Skagen. Det va å bare seil, seil så nært at dokk ser folk sola sæ. Det værste som skjer e at dokker grunnstøt, men det e jo bare sand! Hehe, for en annerledes tankemåte!
Vel, etter vi leste i havneguiden til Danmark bestemt vi oss likevel for å hold oss i leia. Der står det nemlig at det finnes nån få store stein utenfor leia, på ett veldig stort område. Havneguiden sir at det ska vær nærmest umulig å treff dem, sia dem e så få. Likevel skriv de videre, så e det båta som treff disse steinan kvært år! Og danskan har enda ikke konkludert med at det kanskje e på tide å merk disse steinan, selv om de e få?? Vi hadde ikke det store behovet for å se folk sola sæ når vi seila, så vi holdt oss i leia, i håp om å ikke vær den lille prosenten båta som fikk møt de einaste steinan Danmark har å by på....

Videre fortøy man annerledes i Danmark enn hjemme. Det vanligste e "hækpæle," eller hekkpåle om du vil. Det også vanlig å bruk en dregg i baguen, eller anker opp. Sistnevnte e jo også vanlig i Norge, men vi hadd ikke prøvd oss på nån av variantan før vi kom hit. Og til nu har vi fremdeles holdt oss unna dregg og anker. Det kommer vel tidsnok at vi må lær det og. Men "hækpæle," det e en metode vi har prøvd å bi venn med. Metoden går ut på å gå inn med baugen med en usikker matros sittanes fremme med ett fortøyningstau, klar til å hopp på brygga. Skippern ska prøv å styr skuta mellom to moderat trange påla mens han legg fortøyningstau rundt pålan, både på styrbord og babord side. Ja, vi syns det va litt komplisert å få dette t å bi perfekt på første, andre, tredje og fjerde forsøk. Dan Håkon har som regel klart å få fortøyninga på styrbord side klar, mens æ har hoppa i land og dratt båten inn og fortøyd på styrbord side. Hmm..men da mangla vi jo fremdeles fortøyning på babord side på både akter og baug. Baug e greit nok med en på land og en i båt. Men så va det den akterpålen da. Den som e 3 meter unna. Kordan ska vi få tau rundt den da? Vel, vi har improvisert alle gangan, men lasso og båtshake, og vi har fått det til til slutt:)

Men, i lite vind har dette gått berre fint, selv om det ikke ser så profesjonelt ut. Så ankom vi Marstal, helt sør i Danmark. Det blåst kraftig sidevind, og da sleit vi. Heldigvis sto det en tålmodig tysker på land, som så at vi ikke kom te å klar dette med det første. Vi sku mellom to påla, med god avstand til hverandre, og mellom 2 båta. Med fendera på begge siden, og hjelpsom tysker på land ga vi det ett forsøk. Og ett til, og enda ett. Også, ja, så klart vi det nesten! Så vi mått prøv igjen. Dan Håkon hadd fått ei fortøyning rundt en påle. Tyskern hadd fått mitt fortøyningstau og hal og drog i oss, mens han ga oss masse hjelpsomme kommentara på tysk, som æ faktisk forsto:) Takk for skoletysken! Omsider va vi fortøyd. Og vi konkludert med at den hjelpsomme tyskern va veldig ivrig å hjelp oss, så vi ikke sku ødelegg båten hannes i forsøket;) Men vi e evig takknemlig:)

Vi hadde ett lite uhell for ett par daga sia, da vi sku ut av fortøyningsområde. Det blåst godt. Vi lå mellom 2 båta og 2 påla, og hadde fenderan ute. Æ og kaptein misforsto kverandre litt, og plutselig hadd vi kommet for nært den eine pålen, og fenderan hadd vikla sæ inn i andres fortøyningstau. Æ prøvd å dytt oss fra og Dan Håkon prøvd å manøvrer båten så vi ikke skada den. PANG! sa det. Der tøyk tauet på den eine fendern, og den havna i vannet, og æ klart såvidt å berg den andre fendern, som hengt i en tynn tråd på ripa...Båten kom litt borti og vi fikk ett par korte, litt dype ripe. Ei dame på land så oppstyret, og fiska opp fendern til oss med båtshaka si, så vi fikk den ombord igjen.

Konklusjon: vi får til å fortøy i "hækpæla," men i lite vind. I mye vind treng vi hjelp! Men det ser heldigvis ut til at vi ikke e de eineste som slit med dette:)
Fantastisk at båtmiljøet e full av hjelpsomme menneska!:)

På mandagen hadd vi en fin overfart fra Danmark til Kiel. Vi brukt ca 6 tima og hadd fin vind heile veien. Æ hadde ringt havnevakta på forhånd for å få en plass vi kun ligg mens Dan Håkon e på jobb. Vi utforska den herlige byen på sykkel, og feira med øl og vin at vi har kommet oss heilt til Tyskland! Ja, vi syns det e litt stort å ha kommet sæ så langt uten store problema. Kun små;-)

Kaptein har forlatt skuta si, og nådd med nød og neppe flyet sitt. Matrosen sitt i sola med oppskjært frukt på fatet, og studer turistinformasjon om Kiel. Den nye hjembyen for denne gang:)

Dejlige Danmark

Velkommen ombord på SY/Kaspara:)
Vennligst fest sikkerhetslinen!

Skagen bydd på så utrulig herlig vær og fantastisk folkeliv at vi blei en dag til der. Vi fikk besøk ombord av søstra til kaptein, og familien hennes. Det bei servert vaniljeis og jordbær, med kaffe og diverse til 8 persona. Trudd ikke vi hadde sånn kapasitet, men med hjelp av lite kravstore gjesta gikk det utrulig fint! Etterpå for vi inn i byen for å se kordan de laga drops. Fasineranes! Når besøket hadd dratt videre, gikk vi på stranda med håndduka, badetøy og øl i sekken. Og i Danmark har de bølga. Store bølga! Æ mått overtal Dan Håkon ei stund, sia han e så pysat på badetemperaturen, men fikk lokka han ut i havet. Det angra han ikke på! Vi ropa og flira som små unga når bølgan slo over oss! Så bei det avslapping med pils før vi tusla tilbake. Dan Håkon fikk kjøpt sæ en sammenleggbar sykkel, og æ har min fra Kr. sund, så nu ska vi oppdag Danmark på hjul:)

Videre for vi til Sæby, og for ett seilvær! Fantastisk vind, og sol sol sol! Vi fikk endelig kjenn kordan det e å seil i t-skjorta! Og det har absolutt blitt favoritt-reiseplagget;)
I Sæby hørt vi en mann ropa fra en norsk båt: "Jeg leser bloggen deres!"
Det va litt artig, for det har faktisk ikke falt oss inn at andre enn venna og bekjenta følgt med oss. Hmm..må kanskje bynj å pass på æ skriv ;)
Så til alle dokker som vi ikke kjenn: Æ håpa dokker får nå fornuftig ut av denne bloggen, evt en god latter i ny og ned :) Og ta gjerne kontakt om dokker ser oss glir forbi:)

Turen videre gikk til Grenå. Ca 65 mils tur. Da vi starta tenkt vi at dette kom til å bi en lang dag med motorkjøring! Havet va speilblankt. Æ henta mæ ei bok og slappa av, mens Dan Håkon slo på han Anton, og fløtta VHF-antenna til AIS'en opp i radarmasta. Det e ganske høgt, så æ passa på i øyekroken at han ikke datt over bord.
Det bynt etterkvært å blås opp og vi fikk opp seilan. Så blir vinden sterkere og sterkere. Og da sir kaptein litt spørranes til mæ: "Æ trur æ glemt å sjekk værmeldinga..." Da bei vi litt småstressa, sia vi ikke vest om det kom til å bi bedre eller værre. Vinden tok godt tak i oss, og æ jobba hardt for å rev seilan vårres. Det e ikke så enkelt å få inn rulleseil når vinden har så godt tak! Men har klart å få min egen teknikk nu, så det går litt bedre:)
Plutselig va vi inne i liten kuling med ca 4 meter høge bølga, og det va streng beskjed fra kaptein: " Fest sikkerhetslina di!" Æ gjor som æ fikk beskjed om...Like etter fikk vi vårres første bølge ombord i båten.
Men når vi hadd kommet over overraskelsen været ga oss, bei vi enig om at vi har fått ett mye meir avslappa forhold til både sterk vind, bølga og skrap krenging av båten. Vi slappa rett og slett av, selv om vi jobba. Det va en deilig følelse. Vi har bidd venn med havet:)
Og vi kom oss trygt i havn i Grenå.

Idag tok vi en 44 mils tur til Samsøe, og har lagt t på Ballen. Turen hit va flott! Vi hadd vind fra nordvest heile dagen, og holdt ei gjennomsnittsfart på 6,5 knop berre i seil. Kjempeartig! Likevel e det litt hardt å vær matros for en kaptein som e så kravstor. Mens båten krenga med 35 grader bestilte han 5 halve rundtstykka med 5 forskjellige pålegg på, blandt anna eggesalat! Æ satt sjøbein så godt æ kun, og prøvd fortvilt å få pålegg på rundstykkan før de føyk tvert over på andre sia av båten i kraftige bølga. Med ei hand på håndtaket i kjøkkenet (heldigvis har vi håndtak der) og ei hand på smørrkniven, bei det ett komlisert regnestøkke å få til den her lunsjen. Og mens æ står nede i byssa og konsentrer mæ om å ikke slå panna i kjøkkenskapet, hør æ kaptein rop ekstatisk fra cockpiten: " Tjohoooo, vi seila for fullt, livet e herlig!!!"
Normalt sett villa æ jubla ilag med han, men æ va for opptatt med å tørk vekk eggesalat fra veggan...

Nu sett vi på Samsøe og drikk vin og planlegg en liten sykkeltur på øya imårra:)
Og ja, æ har bidd enig med kaptein igjen.
Livet e herlig! ;)