Fortøyning e utfordring!

Da har vi kommet oss heilberga gjennom Danmark uten for store skada eller grunnstøting.
Men Danmark vist sæ å vær ei lita utfordring på enkelte ting, spesielt for oss som lært oss å seil og fortøy når vi for fra Fauske i mai;)

Danmark e jo, som viden kjent, ett flatt land. Og sannelig e det ikke like flatt under vann også! Det e veldig langgrunt her, og det e vi jo ikke kjent med i Norge. I Norge bi man nervøs vest det bare e 25 meter dypt, for da e det jo en stor sjanse for skjær og skvalpeskjær. Vi har skarp stein som trua båten vårres overalt rundt oss. Men i Danmark har de sand. Ja det e bare det de har. Det e grunt her ja. Når vi seila så langt til havs at vi ikke så flate Danmark, va det likevel bare 12 meter dypt. Vårres båt stekk 1,85 cm dypt, så sånn sett ikke nå problem så lenge vi holdt oss i leia. Men vi så jo seilbåta som nærmest seila på stranda der folk sola sæ og bada. Det va nok riktignok lokalkjente som tort å beveg sæ så nært land. Vi fikk ett fint tips fra nån svenska vi lå atme i Skagen. Det va å bare seil, seil så nært at dokk ser folk sola sæ. Det værste som skjer e at dokker grunnstøt, men det e jo bare sand! Hehe, for en annerledes tankemåte!
Vel, etter vi leste i havneguiden til Danmark bestemt vi oss likevel for å hold oss i leia. Der står det nemlig at det finnes nån få store stein utenfor leia, på ett veldig stort område. Havneguiden sir at det ska vær nærmest umulig å treff dem, sia dem e så få. Likevel skriv de videre, så e det båta som treff disse steinan kvært år! Og danskan har enda ikke konkludert med at det kanskje e på tide å merk disse steinan, selv om de e få?? Vi hadde ikke det store behovet for å se folk sola sæ når vi seila, så vi holdt oss i leia, i håp om å ikke vær den lille prosenten båta som fikk møt de einaste steinan Danmark har å by på....

Videre fortøy man annerledes i Danmark enn hjemme. Det vanligste e "hækpæle," eller hekkpåle om du vil. Det også vanlig å bruk en dregg i baguen, eller anker opp. Sistnevnte e jo også vanlig i Norge, men vi hadd ikke prøvd oss på nån av variantan før vi kom hit. Og til nu har vi fremdeles holdt oss unna dregg og anker. Det kommer vel tidsnok at vi må lær det og. Men "hækpæle," det e en metode vi har prøvd å bi venn med. Metoden går ut på å gå inn med baugen med en usikker matros sittanes fremme med ett fortøyningstau, klar til å hopp på brygga. Skippern ska prøv å styr skuta mellom to moderat trange påla mens han legg fortøyningstau rundt pålan, både på styrbord og babord side. Ja, vi syns det va litt komplisert å få dette t å bi perfekt på første, andre, tredje og fjerde forsøk. Dan Håkon har som regel klart å få fortøyninga på styrbord side klar, mens æ har hoppa i land og dratt båten inn og fortøyd på styrbord side. Hmm..men da mangla vi jo fremdeles fortøyning på babord side på både akter og baug. Baug e greit nok med en på land og en i båt. Men så va det den akterpålen da. Den som e 3 meter unna. Kordan ska vi få tau rundt den da? Vel, vi har improvisert alle gangan, men lasso og båtshake, og vi har fått det til til slutt:)

Men, i lite vind har dette gått berre fint, selv om det ikke ser så profesjonelt ut. Så ankom vi Marstal, helt sør i Danmark. Det blåst kraftig sidevind, og da sleit vi. Heldigvis sto det en tålmodig tysker på land, som så at vi ikke kom te å klar dette med det første. Vi sku mellom to påla, med god avstand til hverandre, og mellom 2 båta. Med fendera på begge siden, og hjelpsom tysker på land ga vi det ett forsøk. Og ett til, og enda ett. Også, ja, så klart vi det nesten! Så vi mått prøv igjen. Dan Håkon hadd fått ei fortøyning rundt en påle. Tyskern hadd fått mitt fortøyningstau og hal og drog i oss, mens han ga oss masse hjelpsomme kommentara på tysk, som æ faktisk forsto:) Takk for skoletysken! Omsider va vi fortøyd. Og vi konkludert med at den hjelpsomme tyskern va veldig ivrig å hjelp oss, så vi ikke sku ødelegg båten hannes i forsøket;) Men vi e evig takknemlig:)

Vi hadde ett lite uhell for ett par daga sia, da vi sku ut av fortøyningsområde. Det blåst godt. Vi lå mellom 2 båta og 2 påla, og hadde fenderan ute. Æ og kaptein misforsto kverandre litt, og plutselig hadd vi kommet for nært den eine pålen, og fenderan hadd vikla sæ inn i andres fortøyningstau. Æ prøvd å dytt oss fra og Dan Håkon prøvd å manøvrer båten så vi ikke skada den. PANG! sa det. Der tøyk tauet på den eine fendern, og den havna i vannet, og æ klart såvidt å berg den andre fendern, som hengt i en tynn tråd på ripa...Båten kom litt borti og vi fikk ett par korte, litt dype ripe. Ei dame på land så oppstyret, og fiska opp fendern til oss med båtshaka si, så vi fikk den ombord igjen.

Konklusjon: vi får til å fortøy i "hækpæla," men i lite vind. I mye vind treng vi hjelp! Men det ser heldigvis ut til at vi ikke e de eineste som slit med dette:)
Fantastisk at båtmiljøet e full av hjelpsomme menneska!:)

På mandagen hadd vi en fin overfart fra Danmark til Kiel. Vi brukt ca 6 tima og hadd fin vind heile veien. Æ hadde ringt havnevakta på forhånd for å få en plass vi kun ligg mens Dan Håkon e på jobb. Vi utforska den herlige byen på sykkel, og feira med øl og vin at vi har kommet oss heilt til Tyskland! Ja, vi syns det e litt stort å ha kommet sæ så langt uten store problema. Kun små;-)

Kaptein har forlatt skuta si, og nådd med nød og neppe flyet sitt. Matrosen sitt i sola med oppskjært frukt på fatet, og studer turistinformasjon om Kiel. Den nye hjembyen for denne gang:)