Svinkjøring i Sicilia!

Så kom endelig dagen kaptein kom på plass igjen! Rundt kl 09.00 på fredag kom han tuslanes med den lille kofferten sin, med svetteperla i panna. (Merk: han va vel advart!) Æ rakk nesten ikke få en klem før han fikk skifta til shorts og barisen (Sør-Norginga: dette betyr bar overkropp;).
Vi fikk likevel ikke gjort så mye denne dagen. Dan Håkon va trøtt etter å ha gått nattskift i 14 daga, så vi tusla en tur gjennom byen på ettermiddagen, og spiste en bedre kebab på ett hjørne.

På lørdag hadd vi leid bil. Det tok oss ca 1 time å finn Hertz, og vi overtok en Fiat Punto, prikk lik den vi nettopp har kjøpt i Norge...Men det va egentlig ikke så dumt å ha en bil man e kjent med i siciliansk trafikk. Vi kasta inn tingan vårres, ordna oss frukt og vann for dagen å la på vei mot Etna. Dan Håkon hadd nemlig funne en vingård på nettet, som han ville ta mæ med på lunsj til. Og det kan æ anbefal til alle og enhver der ute!

Vingården Murgo har både B&B, utsalg og restaurant. For 26 euro pr person fikk vi til forrett: grilla grønnsaker, brød, krydra salamipølse og sterk ost, til førsterett: pasta med pesto og pasta med squash og ricotta, til andrerett: salat, grilla kyllingspyd, grilla kyllinglår, grilla pølse og grilla sicilianske karbonada, til dessert: ei slags napoleons kake, til avslutning: frukt. Som drikke fikk vi vann, ett glass sjampis som apertiff og ei flaske hvitvin til lunsjen! For å si det sånn...vi klart ikke å spis opp alt...
Men utrulig koselig, veldig god mat, vindruen hang over hodet vårres mens vi spist, og før vi for va vi innom tapperiet og kjøpt med oss ett par ekstra flaske av godsakerne ;)

Vi fikk med oss et siciliansk bryllup, vi kjørt gjennom koselige landsbya opp mot vulkanen Etna. Der fikk æ borra føttern ned i varm "lavasand" og vi fikk nån fine utsikte både mot krateran og mot landskapet nedenfor. Så vendt vi snuten heim til båten.
Dagen etter va det på ny tur med bilen. Da for vi innom fleire små og store bya. Ragusa, som e klistra opp langs ei fjellside, Piazza Armerina med sine museum for eldgammel mosaikk, Villa Romana del Casale med mosaikk fra fjerde århundre og Enna, en stor by med flott utsikt, gamle borga og koselige gate. Kvelden bei avslutta på en restaurant i ett lite smug på nån sin gårdsplass. Ja, det va så idyllisk som det høres ut! ;)

Siste dag med bil gikk til charterplassen av alle charterplassa på Sicilia. Taormina...En, før i tida, veldig sjarmerende by på toppen av ett lite fjell. Dessverre heilt ødelagt av masseturisme. Vi kunne like gjerne gått i en korsen som helst by i verden...Men, den har ett heilt fantastisk gresk teater i rimelig god stand, med utsikt mot Middelhavet. Ett besøk vel verd! Og de bruka det stadig til festivala og konserta. Vi slappa av ett par tima på stranda i idylliske omgivelsa, dog litt for mange folk, og brukte de siste timan med bilen til praktiske gjøremål som å fyll opp båten med mat og drikkevann.

Men det må sies...Ikke kjør bil på Sicilia med svakt hjerte, angst eller andre sinnsproblema. Matrosen satt fint planta på passasjersia med hjertet i halsen og høy puls. Kaptein navigert som best han kunne i en trafikk der ingen følg de nedskrevne trafikkreglan, men alle følg de sicilianske reglan som vi selvfølgelig ikke kan. Men det inngår veldig høy fart, trange smug, bråbremsing, av og til høyreregel, nån gang venstreregel, nån gang først til mølla i krysset, lite tuting (utrulig nok!) og scootera på begge siden av bilen i trange gate. Til og med på autostradaen følg de ikke nedskrevne regla, men kjør sitt eget løp, og på ett eller anna vis kun vi lever tilbake en bil uten skada. Æ kan ikke beskriv følelsen vi hadd ned en bakke vi ikke trudd det va meininga man sku kjør ned, før vi så nån lokale som gjor det. Den va så bratt at vi bei holdt fast i setet av setebeltet, veien va bygd av glatte brostein og endte i ett smug....Ja, vi va redd!

Nu legg vi ruta mot nord, første stopp Riposto, så Messina der søstra til kaptein mønstra på. Videre legg vi ruta til vulkanøyen nord for Sicilia, og meininga e å kom sæ til Sardinia første uka i juli, der vi plukka opp pappan og nevøen til matrosen!Tunisia bei lagt på hylla pga uroligheter og vårres tidskjema...turen e faktisk over etter sommern....Så det gjeld og kos sæ mens vi kan! Derav søtsaker fra Catania til mellommåltid ;)

Hendelse: igår kveld kjørt vi inn til Catania by. Matrosen la merke til at to gutta på scooter kika inn i sidevinduet på bilen vårres og studert kordan vi så ut og ka vi hadde i baksetet, men matrosen tenkt ikke meir over det. Nån minutta seinere kjørt de samme to personan forbi oss igjen, ganske nært oss og matrosen tenkte: Idiota! Så går det 15 minutt, så sir kaptein: du..det følg to gutta etter oss på motorsykkel, og det har de gjort ei stund. Da spurte matrosen om den eine hadde rød skjorte, og det hadde han. Vi va altså forfulgt av nån som skjønte vi va turista. De hadde sett at vi kjørte leiebil og hadde baggasje i baksetet, og hadde nok tenkt å bryt sæ inn i bilen når vi fant oss en parkeringsplass. Vi kontrollert at de fulgt etter oss. Vi svingt plutselig av veien, og da kom de etter, eller vi kjørt inn en sidevei og da stoppa de på en bensinstasjon å venta på oss. Tilslutt bei kaptein forbanna og demonstrert at vi visste at de fulgt etter oss...men likevel ga de sæ ikke. Det endt med at vi ikke turt å parker i byen for vi hadde mye verdia i bilen akkurat da, og kjørte heller tilbake til båten.

Catania

Varme svetteperla renn ned langs ryggraden. Panna dugga. Konsentrasjonen svikta. Arbeidslysten forsvinn. Sola svir. Æ e i Catania....

Og vest du ikke skjønt det...Her e det varmt! Og sånn går det når man har lengta etter den deilige varmen heile vintern, at man tar sæ i å ønsk at det va 7 grader kaldere. Heile uka æ har vært her har graderstokken vist 35 grader. Og det har ikke vært så mye som ett vindpust for å kjøl ned svetten som ligg som ett tynt lag over heile kroppen. Den eineste måten å slepp unna e det kalde, deilige vannet i dusjen! Åh du Kalde Vann, jeg elsker deg <3

Catania ligg i foten av den berømte vulkanen Etna. Europas største, aktive vulkan! Ved solnedgang kan man se røyken som kontinuerlig kommer ut av jordas indre, og æ tar mæ i å legg fluktplan vest den sku bryt ut. Kast fortøyningen, kjør ut av brygga og kom sæ i ei h....vetes fart vekk fra øya. Vel, Kaspara kan jo max gi 6 knop, men e æ berre kjapp nok ska det nok gå;) Men, sannsynligheta for at dette skjer e veldig liten. Lavaen e nemlig ei skikkelig sinke på denne vulkanen. Man kan vestnok berre gå vekk vest lavaen sku kom, for den størkna før den når dæ...Likevel e det ingen god ide å vær ved krateran, og nettopp derfor har dette bidd forbudt.

Byen, Catania, har ca 300 000 innbyggera, og stappfull av festglade studenta! Mange bra restauranta, bara og uteplassa finn man her, og det e alltid liv. Og når sola har gått ned kan man faktisk gå ute uten å selvantenn. Æ har bidd fortalt at alt i Catania skjer om kvelden, for på dagen burde man berre sløv i skyggen. Må si æ lika filosofien. Æ har også lagt merke til at sjefen i havna til stadighet e i dusjn å berre skylla sæ litt i kaldt vann før han sett sæ ned med en espresso. Og han har lagt merke til at æ e mye ute å går og har fortalt mæ at æ burde sitt meir i skyggen å slapp av;)

Ei litt interessant fakta e at byen har bidd begravd av Etnas lava heile 7 ganga gjennom historien! Og det ska finnes en bar her som ligg ca 20 meter under bakken, i ei lavagrotte. Æ satsa på at kaptein har løst å værme å sjekk trøkket der imårrakveld ;)

For selv om kaptein har møtt på litt problemer på nedoverturen ser det ut til at han kommer til planlagt tid imårra. Først va det nemlig tåke på Ekofisk, som gjor han forsinka hjem fra jobb med en dag, så va flyet forsinka i Savanger til Køben, men flaksa gjor at Køben-flyet også va forsinka..Og alt dette har gjort at han på ett vis e i rute :)

Så nu ser æ frem til ei helg på Etna. Vi har leid bil og ska kos oss med fjelltur, vinsmaking og ett litt kjøligere klima;) Livet e herlig!

Ensom eller berre aleina?

Etter nån herlige daga hjemme i Nord-Norge, va det på tide å vend snuten ned mot båten igjen. Det blei nån daga ekstra hjemme pga av flystreik, og dyre helgebilletta, men aldri så galt at det ikke e godt for nå. Fikk nån herlige daga med de minste tanteungan og en tur på hytta med gode venninne :)

Men ett spørsmål æ stadig får e: "Ka gjør du egentlig når du e aleina på båten?" Og med oppfølgingsspørsmål: " Bi du ikke ensom?" "Føl du dæ ikke aleina?" "Bi det ikke kjedelig?" Og, "E det ikke skummelt å vær aleina i havne rundt omkring?"

Og heilt ærlig, æ kan svar ja på alle disse spørsmålan. Æ føl mæ både ensom og aleina, æ kjeda mæ og en gang har æ vært oppriktig redd. Men heldigvis hør dette til den uhyrlige sjeldenheta!

Æ har til nu vært ca 2,5 uke aleina i henholdsvis Kristiansund, Kiel, Le Havre, Port St. Louis, Roma, Malta, Korfu og nu ei uke i Catania. Dette e tilsammen ca 4 mnd, og ka i all verden har æ egentlig gjort all denne tida?

For det første: Herregud som æ har kosa mæ! :D Kaptein har meir enn en gang vært misunnelig på mine daga aleina på båten, der æ berre kan gjør som æ vil. Drikk hvitvin til lunsjen min mens æ prøva å les ei fransk avis, gå på oppdagelsesferd og bruk så lang tid æ berre vil, bruk en heil dag på å ta bilda med det fancye speilreflekskameraet for å prøv å bi flinkere, les ei bok på stranda, del røverhistoria med andre seilara, bi sjekka opp av sjarmerende italienera (bra for selvtilliten å vær blond i denne delen av verden), fått besøk av venninne og storkosa mæ med dem osv osv osv! :)
Men før jul studert æ også, og det tok en del av tida mi. Og siden vi ska gift oss i november har æ hatt god tid på å planlegg bryllup, og lagt min flid i hjemmelaga invitasjona.

Men tilbake til disse spørsmålan da...Ovenfor ser dokker en liten bit av hverdagslivet. Dette med å kjed sæ. Det gjør æ selvfølgelig nån daga. Det e spesielt når kaptein har vært borte ei uke. For da har æ hatt tid til å gjør alle de nevnte tingan ovenfor, og ka ska æ da finn på resten av aleina-perioden min? Forhåpentligvis har æ truffe nån æ har bidd kjent med og kan spis middag med dem, nån ganga har æ laga norsk middag og invitert seilera til båten min, og nån ganga har æ ikke prata med folk på ei uke. Da bi det sett en film hver eineste kveld, æ saumfar internettet og spesielt youtube, og øret til kaptein bi både rødt og svett etter telefonsamtala med mæ, der æ må kvitt mæ med skravlebehovet som har bygd sæ opp gjennom en heil dag! :) Og når det gjeld å kjed sæ..Gjør ikke dokker der hjemme det nån daga? Æ kjeda mæ hvertfall på en ny plass, med masse god vin som ska smaktestes og nye matretta som ska prøves, og æ syns ikke synd på mæ sjøl, og det gjør sikkert ikke leseran heller ;)

Ensom eller berre aleina? Vi kan vel vær enig i at det en en forskjell på de to ordan. For æ e jo aleina i litt over 2 uke hver gang kaptein fer på jobb, men æ kan tell på amputerte fingra kor mange ganga æ har følt mæ ensom. Det va engang i Port St. Louis i Sør-Frankrike. En by med 8000 innbyggera og med mindre liv en ei knøttlita bygd i Nord-Norge. Æ møtt kun 2 andre menneska å kommuniser med i denne perioden, doen i båten va tett, og det va langt å gå til doen på land, det va varmt og det tok 40 min å sykkel til stranda, og det va kun internett tilgjengelig nån tima om dagen. Æ følt mæ veldig aleina, og ensom! Æ klaga til kaptein, og ga han ufortjent dårlig samvittighet, for æ va jo tross alt en av de heldigste jenten i verden! Og den følelsen av ensomhet vara i ca 1 heil dag...Så va det over, og æ skreiv en lang glad-mail til min kjære på jobb om kor herlig æ hadde det, og gjentok gang på gang at æ faktisk va og E verdens heldigste jente ;) Han bei glad av at æ va glad:)

Den andre og siste gangen æ følt mæ ensom va igår....Og det va nok fordi det bei ett kjempeantiklimaks å kom ned til båten der æ ikke kjent nån, når æ nettopp hadd vært heime å vært suuuupersosial for å nå å besøk alle sammen!Æ fikk ett kjempemigreneanfall (sikkert pga av varmen), og syns skikkelig synd i mæ sjøl. Æ fikk klaga mæ litt til kaptein som prøvd å kom m forslag til ka æ kun gjør, men æ vilt ikke hør. Æ va ensom og vilt ikke vær aleina på båten. Etter æ hadd lagt på telefon gikk det ca en halvtime så va æ blid igjen. Migrena bynt å forsvinn og og æ syns ikke like synd i mæ sjøl...Så æ skreiv ei meldig til kaptein at han sku berre ring på nytt, så fikk han prata med den glade dama si, myye koseligere det ;) Så joda, ensom har æ vært disse to gangan. Altså ingen krise ;)

Så det siste spørsmålet, og for ivrige lesera så veit dokk nok om den eine gangen æ har vært redd. Og det va i Roma, der en havnevakt ikke vilt la mæ vær ifred etter han skjønt at æ va aleina ombord. Det va nok ikke nå ondt i han, han va berre ekstremt innpåslitanes, men han gjor at æ følt mæ utrygg. Ei natt va æ sikker på at han va ombord for å se gjennom vinduan, så æ sto med hjerte i halsen i ett mørkt hjørne der æ vest det va umulig å se mæ, med telefon i handa, allerede tasta inn 113 (politi i Italia), det va berre å trøkk på grønn telefon så svara de, og tenkt over kor det va smartast å lås sæ inne vest han klart å bryt sæ inn i båten, samtidig som æ lurt på kordan æ kun forklar politiet kor æ va på italiensk, ifall de ikke snakka engelsk. Men æ slapp heldigvis å ring, og etter ca 5 min (føltes som en time) va lydan borte, og æ så ikke meir til denne vakta. Før og etter denne hendelsen har æ følt mæ like trygg som hjemme i huset i Norge en soldag i mai :)

Og nu nyt æ dagan i Catania, aleina. Ikke ensom, ikke redd og æ kjeda mæ ikke. Det bi en film til kvelds, men dagan brukes til sightseeing i denne interessante byen, og det bi nok ett par tura til stranda. Her kan man velg mellom sandstrand og rullesteinstrand, så for variasjon bi nok begge testa ut ;) Og æ les bøker, masse bøker! Sakte, så de vara lengre ;)

Konklusjon til alle familiemedlemma og venna som bekymra sæ for mæ: Folkens! Æ bor i en fantastisk båt i Middelhavet, aldri på samme plass, nye opplevelsa hver eineste dag, fint vær, god mat, herlige folk, æ lev livet mange drøm om! Så "Don't worry!"

Æ e VERDENS heldigste jente ;)

P.S: Meir om Catania i neste post :)

Paxos-Sicilia-Fauske

For ei uke sia kom vi tilbake til vakre Sicilia. Det va 260 mil å seil fra Paxos i Hellas, og vi brukt 54 tima på turen. Og som alltid va værgudan en anna plass når vi sku på langtur. Av disse 54 timan fikk vi kanskje seilt 10....Havet va BLANKT! Ikke så mye som en liten kurving på vannet...Vi va forberedt på lite vind, men det hadde meldt 10 knop, og det kunne vi seilt på. Vindmålern vist for øvrig 1,3 knop mesteparten av tida. Den første natta bar preg av mye lyn på land. Vi va jo midt på havet og så langt unna at vi ikke hørt tordenet, men de kraftige lynnedslagan fargela heile himmeln i timesvis. På mårrakvisten våkna æ av lukta av pannekake, og når æ kom ut av lugarn sto kaptein med ett tårn av nystekte pannekake som han hadd ordna til frokost!:)

Når frokosten va lagt vekk forandra været sæ fra sol og vindstille, til regn og litt vind. Vi studert skylaget rundt oss og innså at tordenværet som hadde vært på land heile natta hadde nådd oss igjen på havet. Vi ordna seilan så vi hadd nok seil å seil bra på, og lite nok til å ikke gjør det vanskelig når tordenværet va over oss. Og plutselig va det der. Striregn, lyn, torden og rundt 30-35 knops vind. Det vara ett par tima, så stilna det av igjen, og vinden holdt sæ rundt 10 knop nån tima før den forsvant igjen. Sola kom tilbake og vi kosa oss resten av dagen.

Ei ny, rolig natt forsvant sakte i soloppgangen, og vi kun se Sicilia i det fjerne. Og når vi nærma oss land så vi bevegelsa i det speilblanke vannet. Hjertet mitt stoppa litt....Va det delfina igjen? JAAA! Dette e ett syn æ aldri bi lei, og kaptein e rimelig enig. Vakrere skapninga ska man leit lenge etter. De svømt heilt bort til båten vårres, hoppa med heile kroppen over havoverflata, og forsvant under båten vårres og opp på andre sia. En fantastisk opplevelse!

Vi la til i Catania etter en dag i Riposto, og utforska den fine studentbyen. Men det bei ikke mye tid til sightseeing for vi sku hjem å gift vekk 2 av våre beste venna. Det bei en liten tur på stranda med volleyball og solkrem før vi klargjor båten til å bi forlatt i varmen i ei lang uke...

Vel hjemme på Fauske va det 2 grader, og savnet til klimaet og båten kom med det samme. Men så fikk vi sett oss rundt igjen, og innså at man finn ikke vakrere land enn Norge ;) Lørdagen bei årets vakreste dag med sol og blå himmel. Brudeparret va nydelig, matrosen gråtkvalt og kaptein overgitt over matrosens væsketap gjennom tårekanalan. Vi storkosa oss med herlig mat, fantastiske folk og ei uforglemmelig stemning! Med såre danseføtter fant vi senga på morgenkvisten igår...Gratulere så masse til Maren og Hans-Erik Vasskog! Dokker e enestående <3

De nærmeste dagan bi brukt videre på Fauske. Matrosen ska få ordna nån detalja til sitt og kapteins bryllup, og kaptein prøv å finn ut kordan han ska kom sæ på jobb i disse streiketider. Så ser vi med glede frem til å bruk meir tid på Sicilia, og kanskje seila vi innom Tunisia i slutten av mnd hvis været e bra ;)

P.S. Vi fikk besøk av en liten småfugl som landa på boka mi mens æ satt å lest i den midt mellom Hellas og Sicilia...Det va koselig det ;)