Korsika

Endelig fikk vi ordna seilet! Det va nok sikkert en operasjon vi hadde klart sjøl, men vi hadde nån lause sømma her og der så det va greit at en seilmaker så over det. Nu bei det like godt som nytt og vi va endelig klar til å prøv å kryss havstrekka over til Korsika igjen.

Vi starta seilinga kl 15, og det va meldt grov sjø som skulle gi sæ utover kvelden. Vi gikk for motor ett stykke og fikk ikke tatt opp seilan pga motvind. Bølgan va slettes ikke så ille som vi trudd, men vinden kom mot oss i timesvis. Det bei tidlig mørkt, og kl 19.30 va det bekmørkt. Men vi så lysan fra San Remo langt utover kvelden. Kl 22 gikk æ å la mæ, gjestematros Hanne Grethe hadde allerede sovna. Kaptein vekt mæ 2 tima seinere og vi hadd vaktskifte. Endelig hadd vinden snudd og vi kun ta opp fulle seil. Da kapteinen sovna seilt æ mellom 5 og 6 knop, og han sto opp 2 tima seinere til sitt skift. Resten av natta tilbrang vi begge i cockpiten, og sovna litt om hverandre. Det va ganske stygge skya fremfor oss så vi va litt usikker på om vi kom til å få oss en vind-overraskelse, men det blåst opp nån få knop, og vi holdt fulle seil heilt frem.

Vi hadd sett fyrtårnet til Cap Corse (tuppen av Korsika) i mange tima, og endelig va vi ved siden av det. Heile crewet va våken når sola sto opp, og vi fikk en fantastisk soloppgang med Korsika i siktet.

Vel fremme blei det innkjøp av baguett på bakeriet og lokallaga pålegg. Vi spiste frokost, og gikk å la oss. Gjestematrosen hadd sove meir enn oss, så ho gikk ut med kameraet og sjekka ut Macinaggio. På kvelden bei det pizza på en koselig pizzeria med underholdanes gjesta og servitøra.

Vi tok en mårratur dagen etter opp til en veldig koselig landsby som lå langt oppi fjellan. Gamle hus, store blomsterhaga og koselige menneska møtt oss der oppe. Når vi va ferdig utforska tusla vi tilbake til båten å la kursen mot Bastia.

Vi ankom Bastia igår etter litt motorseiling og litt seiling. Det va sol heile veien, men blei overskya når vi kom frem. Likevel va det meldt sol lørdag og søndag, så det va ikke krise med litt skya. Vi drakk to flaske vin, ei god og ei mindre god, begge fra Korsika, mens vi så utover byen vi sku utforsk i nån daga. Idag våkna vi til lett regn, og håpa det sku gi sæ til vi va ferdig med frokosten. Æ så etter sola men den så ikke ut til å stikk innom. Regnet ga sæ etter en kopp te, og vi gikk ut i shorts og skjørt. Været va varmt selv om skyan ikke så ut til å forsvinn. Etter 10 minutt va vi like våt som havnebassenget der vi spurta over St. Nicholas plass for å kom inn i turistkontorets tørre lokala. Vi så jo ut som vassdrukne katte, så det va mange som stirra og smila litt til oss. Vi fikk informasjon om ka som va å se her, og gikk motvillig ut i striregnet igjen. Kaptein for tilbake i båten for å bytt klær og tørk sæ, mens æ og Hanne Grethe gikk inn i kvær sin butikk for å shop oss tørr. Det funka, og regnet ga sæ på formiddagen:)
Bastia e fantastisk, og vi gleda oss til å utforsk den nærmere, forhåpentligvis i meir tørre omgivelsa;)

Hui hvor det går!

Havet løfta sæ opp, og sank raskt ned igjen. Bølgan kom mot oss, slo inn fra sia, lange og mjuke, korte og skarpe. Splæsj! Bølgan piska langs skrogsia og spruta inn i cockpiten. Gjestematros Hanne Grethe bei våt. Det ula i masta. Vinden økt fra 6 knop til 25 knop på få minutta. Skumtoppan blei større og fleire. Den kom rett mot oss, og rett fra Korsika. Det va dit vi hadde lagt kursen. Værmeldinga meldt opp til 20 knop og vind inn i seilan. Bølgehøyde hadd vi ikke sjekka. Men vi bestemt oss raskt for at det ikke va nå særlig å legg over havstrekka i dette været. Vi beregna å bruk ca 25 tima i 5 knops fart, og ville da få et hard natt med mye vind og vanskelige bølga. Vi satt derfor baugen mot Nice.

Da vi nærma oss havna tok æ kontakt med havnevakta på VHF, og der blei vi blankt avvist. Vi kun få fortøy til dieselkaia vest vi va i nød. Selv om vi syns været va for heftig til å legg over til Korsika kun vi ikke påberop oss nødhavn, så vi for slukøret videre. Men heldigvis hadde de plass til oss rett i nabolaget, Villefrance. En utrulig idyllisk, liten by. Vi tok et restaurantbesøk der, og æ drista mæ til å prøv Bouillabaisse. Æ fikk servert fisk, potet, blåskjell og reke i kraft. Ganske godt, men ingen vinner på menyfronten. Dan Håkon kjørt safe med kylling, og gjestematrosen testa ut chevre-salat. Vin va en selvfølgelighet:)

Etter en formiddag i byen dagen derpå, inkludert tur med Arne (gummibåten), la vi på nytt kursen mot Korsika. Det va meldt rolige forhold og vi va ved godt mot. Æ hadde laga både lunsj og middag på forhånd, så æ sku slepp å lag mat i bølgan. Æ har tross alt lært;) Det va fremdeles ganske bra sjø, men vinden va roligere. Dan Håkon styra båten mot bølgan, men vi fikk mye hav mot skutesia også. Vi tok opp seilan, og håpa båten sku stabiliser sæ. Men det va fremdeles kraftige bølga, og vi blei litt småuvell. Men vinden fløyt fint langs seilan og vi kom oss fremover. Så ser æ tilfeldigvis opp mot forseilet, og der ser æ at seilduken e i ferd med å revn tvers av. Vi skyndta oss å få inn seilet, men det va allerede blitt ei ganske stor flenge som vi ikke kun seil videre med. Vi hadd jo ikke løst å seil til Korsika med bare storseilet, så nok en gang mått vi finn ny havn. Det blei Monaco. De hadd ikke plass i hovedhavna, så vi la til i Fontvielle. En hyggelig mann tok imot oss og hjalp med fortøyningen. Og det sku berre mangel. 50 euro va nemlig lav-sesong prisen her! Jaja, så fikk vi nu sett Monaco da. Dan Håkon sku koble til strøm, men så jo fort at vi hadd for liten båt for strømkoblingen her. Vi va klemt inn mellom to båta i 5-millionersklassen, og de hadde strømkoblinga som man som regel finn i industrien.

Idag hadd vi en søndagstur i Monaco før vi la ferden videre mot San Remo. Der skulle det vistnok gå å få fixa seilet. Det blei bare 3,5 tima på havet idag. Vi heisa gjesteflagget og ramsa opp alt vi vest om Italia, som faktisk va overraskende mye. I Italia e det heller ingen selvfølge at alle prata italiensk, så når æ tok kontakt på VHFen i havna snakka dama automatisk engelsk til mæ. Det va rett og slett en befrielse! Men idet vi fikk henvist plass bynt vi å bekymre oss for døgnprisen. For hvis båtan va dyr i Monaco, så va de svimlanes dyr i San Remo. Dan Håkon manøvrert oss mellom 2 yachta i 20-millionersklassen, som vi va henvist til! Selvfølgelig va strømkablan her også i monsterklassen, med 64 amper. Dan Håkon gikk derfor til havnemestern og spurt om de hadde ei anna kobling vi kun få lån. Han sa han sku send en elektriker til oss. Javel, litt ekstravagant, men så lenge vi fikk hjelp va jo det bra:) Nån minutta seinere kom elektrikeren med ei enda strørre kobling! Æ lura på ka han tenkt når han så lille oss. Dan Håkon flira berre, og blei med han til verkstedet og fikk ei bittelita strømkobling til oss. Også kalt normal strømkobling. Så nu ligg vi her da, med båta rundt oss som har større terrasse enn vi har heime i huset. Brygga e ikke laga for sånne små båta, så for å kom sæ i land må vi klatre opp den høye kanten som akterenden ligg mot. Men prisen va bare halvparten av Monaco, så vi klatra gjerne litt:)

Verd og nevn e også at man alltid må registrer sæ når man kommer til nye havne. Det e da vanlig å nevn kor lang båten e, bredda og dybda på båten. Men i disse flotte og dyre havnen, både Monaco og San Remo, krev de ekstra informasjon. De treng å vit kor mange maste vi har, og kor mange motora vi har, og kordan hestekrefta det e. Så for ordens skyld, så har Kaspara ei mast og en motor med 19 hestekrefta. Til nød kan vi inkluder at vi også har en påhengsmotor på 2,5 hk:)

Jaaaaaaaaaa!!! :D

På søndagen forlot vi endelig Port Saint Louise du Rhone. Æ hadd verkelig bidd ferdig med den havna og va klar for nye eventyr. Kapteinen va selvfølgelig veldig spent på å prøv ut seilan, og de trengte jo tross alt litt luft etter å ha vært innrulla og gjemt på ulike lager i Frankrike. Sola svikta oss ikke denne dagen heller, og det va 22 grader i havet. Vi bynt å snakk løst å fast om vårres forventninge denne turen. En ting vi selvfølgelig hadd veldig løst tel va å se delfina, men kaptein konkludert at med vårres flaks kom vi til å vær de eineste seileran som ikke fikk møt disse skapningan. Æ sa mæ enig, men håpa likevel virkelig.

En time inn i seilasen satt æ fremme i baguen å kika utover det intenst blåe havet. Det va lite vind og derfor veldig varmt. Æ hadd derfor berre bikinien på, og Dan Håkon satt bak rattet og bruna sæ. Så ser æ nåkka som ser ut som ei finne, men konkludert med at det sikkert bare va ønsketenkning. Det va nok bare disse måkan som stupt ned i havet etter fisk. Men så hoppa havets vakreste skapning opp i lufta og stupt med ansiktet ned i havoverflata. Æ ropte ut: Dan Håkon, DELFINA!!!! Han snudd sæ akkurat i det fleire kom susanes mot oss i rask fart mens de hoppa og stupte, og blåst vann ut av luftehullet sitt. Æ å innrøm at æ bei litt rørt av heile seansen. Æ har aldri sett delfina, ikke engang i dyreparka. Og å få se dem så nært i sitt naturlige miljø, der de leka med hverandre og så ut til å nyt sola like mye som oss, det gjor nå med mæ. Vi sto bare å stirra ut på havet og så på dem til de tilslutt forsvant. Det va vel en flokk på ca 10-12 stykka. Æ håpa vi får se fleire flokka i løpet av turen:)

Vi fikk frem seilan og lufta dem, men de hadd bidd ganske krøllat etter den lange ferien demmers, så vi strevd litt med å rull storseilet riktig inn. Vi styra litt med det, og fikk det bra til tilslutt. Vi overnatta i Cassis, en utrulig idyllisk by som vi gledelig anbefal andre. Dagen etter fikk vi seilt litt. Vi slappa av med fin vind og kika på den franske rivieraen. Så smalt det plutselig, og vi skvatt til. Storseilet hadd løsna fra sjaklan. Det va nok vårres feil, vi hadd ikke festa dem godt nok når vi ordna riggen. Heldigvis hadd vi fleire sjakla ligganes og vi fikk ordna det ganske greit. Vi kjørt mellom nån små øye og kom i le for vinden, der hoppa vi ut i det varme vannet og plaska rundt. Deilig! Så seila vi videre og fortøyd for natta.

På tirsdagen kom Hanne Grethe med fly og buss til St. Raphael, og vi kom med Kaspara. Vi har vandra rundt, og hadd håpa på en strandtur men det blåst sånn at det gikk ikke. Vi skulle egentlig seil over til Korsika idag, men det e meldt 25 knops vind heile natta, så vi venta til imårra, da bi det en litt roligere seilas. Strax fer vi til Cannes, berre for å skift beite å se nåkka anna. Det e berre 15 mil herfra, og da får Hanne Grethe ei grei innkjøring på båten:)

I neste kapittel får dokker forhåpentligvis hør kordan seilasen over til Korsika gikk;)

På'an igjen :)

Etter litt venting kom endelig kaptein tilbake igjen, møtt med ett lite kaos i båten. Han kom nemlig 1,5 tima før annonsert tidspunkt og æ satt i nabobåten å slo ihjel tida med britisk humor og GT :) Blei likevel ei koselig gjenforening med utdeling av pakka fra nord. En ny brunost med kardemomme, kaviar, leverpostei, fiskebolla og mange bøker! Herlig :)

Vi for avgårde i 10.30-tia igår, etter en herlig fransk-norsk frokost, for å få på masta vårres på navy service. Den har logge å venta der ett par uke, siden Graf fra masttransport.de levert den der. Vi hadd ett par tima på å klargjør den før arbeideran kom med krana si. Vi hadd jo surra den godt inn i plast, og æ tok forsiktig kniven langs heile masta for å få det av. Viktig å pass på at seilan og tauan kom uskada fra operasjonen. Dan Håkon kobla på ny Windex ( den gamle va blitt hakka i bita av diverse fugla) og han kobla ny vindmåler til oss. Sailinghornan blei festa og vi va klar til å sett igang. Tre menn kom i møte med oss, han eine hoppa inn i krana mens de andre to hadd kontroll på masta ute. Æ sto på båten og va til ingen nytte, Dan Håkon sto å følgt med at alt gikk som det sku, og tok tak i masta når den kom ombord. Han og en av arbeideran fikk masta i hakk og forseilet på plass, så bynt de å fest den med vaiera. Æ gikk rundt å levert ut sjakla og splinta;) Vi festa akterstaget, og arbeideran tok av krana og forlot oss til oss sjøl. Vi stramma alle vaieran og festa bommen. Da va vi fornøyd med innsatsen på navy service og sku kjør tilbake til havna for å bynj med tauverket. Så ser æ Dan Håkon står på land å stussa litt. Han syns masta bekka så my tilbake. Æ svara at det sekkert berre va nå han innbildt sæ, men det slo han sæ heldigvis ikke te ro med. Han gikk ombord og gikk over alt vi hadd gjort. Så hør æ han sir, litt oppgitt og litt fortvilt: Masta står å kvila på kablan! For de som ikke veit det, så e det ikke særlig bra. Selv om kablan e solid bygd, og det ska litt til for å ødelegg dem, så snakka vi om over 100 kg mast med seil og bom OG stramminga av vaiera. Heldigvis va ikke arbeideran langt unna, så vi fikk tak i han som snakka engelsk, og forklart situasjon. Han kom å så. Så ropt han på en til, som heiv sæ inn i krana med engang. Arbeidern og Dan Håkon løsna vantan og æ tok av akterstaget, bommen fikk stå på. Masta blei heist nån cm og Dan Håkon fikk lirka ut kablan, og lagt de der de sku vær. Begge to dobbeltsjekka at alt så bra ut før masta blei satt i hakk igjen, og vantan stramma på nytt. Æ festa akterstaget igjen, og da va vi omsider klar til å returner til havna.

Det va allerede blitt langt på ettermiddagen når vi va tilbake, så vi fikk ikke gjort så mye meir før det blei mørkt. Vi handla inn litt vin og snacks og invitert mine nye venna, britan, på besøk. En koselig, men kort kveld før alle kapitulert.

Idag sto vi opp og heiv oss rundt med forskjellige oppgava. Vi hadd håpa å kom oss avgårde idag, men innså at vi hadd litt for mye å gjør. Vi tredde tau, vaska klær, kobla kabla, prøvekjørt den nye motoren til gummibåten, som æ kjøpt for ei uke sia. Masse andre småjobba blei utført, og nu har vi nydt en bedre laksemiddag, øl og vin, og planlegg avreise til Cassis imårratidlig.

På tirsdag ska vi plukk opp Hanne Grethe, lillesøstra til Dan Håkon, i St. Raphael. Ho ska værme oss over til Korsika. Vi gleda oss til å få besøk:D

Gin and tonic

Så..da va vi kommet frem til det salte vannet. Kor har vi ikke drømt om dette øyeblikket. Båten bada i salta lykke, og vi fantaser om vind i seilan vårres. Men så kommer vi på det....seilan vårres ligg innrulla i plast på Navy Service ilag med mast og bom.
Men æ e ikke redd for å utnytt mæ av saltvannet mens æ venta. Æ pakka bikinien og en håndduk, solkrem og solbrilla og sykla ivrig mot Napoleon strand. Her e det ingenting som minna om historiske slag og kriga. Stranda e middelmådig, men i mine øya heilt fantastisk! Dette e jo den første stranda æ møt i Middelhavet...I mine øya e den en milepæl, en eventyrlig plass æ vil fortell barnebarn om, ei sandkasse kaptein ikke vil få tid til å se, starten på vårres Middelhav-eventyr. Æ bruna mæ her, les bøker, tenk over reiseruta videre, savna kapteinen, tenk over gjøremål før han ankommer, hør på radioen og ser frem til neste seilas.

Æ fikk nån naboan her om dagen. Fra store Storbritania, lettere sagt England. Vel, matrosen e fra eventyrlige Wales. Endelig nån å prat litt engelske glosa med! Munndiareen tok overhånd, etter ei uke med berre fransktalanes naboa. De invitert mæ på drink og middag, og æ sa lykkelig JA! Æ møtt dem i båten idag, deres Cornelian, og fikk ett par herlige Gin&tonic med sitron, før de tok mæ med på middag:) Og akkurat nu skriv æ te dokker, litt på en snurr etter nån GT og my rødvin;) Men franskmenn kan deres rødvin, og æ e en fornøyd matros ikveld;)

Dagan går hovedsakelig til videreutdanning og soling på stranda. De to kniva om hovedoppmerksomheta. Stranda vinn som oftest. Æ drikk my hjemmelaga iskaffe, og e en ivrig kunde på bakeriet om mårran, der æ får tak i fantastisk, grovt brød! Æ lar mæ fasiner av fisken i havna, som vestnok har like my bein som silda heime, og derfor best dug som pålegg. Vannet her e jo like klar som i badekarret, og det e derfor lett å skjønn at fiskeran faktisk hiv ut fiskesnøret sitt.

Æ har det altså ganske greit her i Port Saint Louis du Rhône, men det kommer nok aldri til å bi partysenteret i Europa. Æ ser frem til fjelltura på Korsika, historie på Sardinia, mafiaen på Sicila og eventyret på Malta. Kem sku tru at æ savna dønningen av storhavet, saltsprøyten i ansiktet, det uutgrunnelige dypet av havet, skapninga i det mørke-blå og dragninga inn mot land etter timesvis på det magiske teppet av vann.

Æ ser med glede og spenning mot det siste året vårres!