Havet løfta sæ opp, og sank raskt ned igjen. Bølgan kom mot oss, slo inn fra sia, lange og mjuke, korte og skarpe. Splæsj! Bølgan piska langs skrogsia og spruta inn i cockpiten. Gjestematros Hanne Grethe bei våt. Det ula i masta. Vinden økt fra 6 knop til 25 knop på få minutta. Skumtoppan blei større og fleire. Den kom rett mot oss, og rett fra Korsika. Det va dit vi hadde lagt kursen. Værmeldinga meldt opp til 20 knop og vind inn i seilan. Bølgehøyde hadd vi ikke sjekka. Men vi bestemt oss raskt for at det ikke va nå særlig å legg over havstrekka i dette været. Vi beregna å bruk ca 25 tima i 5 knops fart, og ville da få et hard natt med mye vind og vanskelige bølga. Vi satt derfor baugen mot Nice.
Da vi nærma oss havna tok æ kontakt med havnevakta på VHF, og der blei vi blankt avvist. Vi kun få fortøy til dieselkaia vest vi va i nød. Selv om vi syns været va for heftig til å legg over til Korsika kun vi ikke påberop oss nødhavn, så vi for slukøret videre. Men heldigvis hadde de plass til oss rett i nabolaget, Villefrance. En utrulig idyllisk, liten by. Vi tok et restaurantbesøk der, og æ drista mæ til å prøv Bouillabaisse. Æ fikk servert fisk, potet, blåskjell og reke i kraft. Ganske godt, men ingen vinner på menyfronten. Dan Håkon kjørt safe med kylling, og gjestematrosen testa ut chevre-salat. Vin va en selvfølgelighet:)
Etter en formiddag i byen dagen derpå, inkludert tur med Arne (gummibåten), la vi på nytt kursen mot Korsika. Det va meldt rolige forhold og vi va ved godt mot. Æ hadde laga både lunsj og middag på forhånd, så æ sku slepp å lag mat i bølgan. Æ har tross alt lært;) Det va fremdeles ganske bra sjø, men vinden va roligere. Dan Håkon styra båten mot bølgan, men vi fikk mye hav mot skutesia også. Vi tok opp seilan, og håpa båten sku stabiliser sæ. Men det va fremdeles kraftige bølga, og vi blei litt småuvell. Men vinden fløyt fint langs seilan og vi kom oss fremover. Så ser æ tilfeldigvis opp mot forseilet, og der ser æ at seilduken e i ferd med å revn tvers av. Vi skyndta oss å få inn seilet, men det va allerede blitt ei ganske stor flenge som vi ikke kun seil videre med. Vi hadd jo ikke løst å seil til Korsika med bare storseilet, så nok en gang mått vi finn ny havn. Det blei Monaco. De hadd ikke plass i hovedhavna, så vi la til i Fontvielle. En hyggelig mann tok imot oss og hjalp med fortøyningen. Og det sku berre mangel. 50 euro va nemlig lav-sesong prisen her! Jaja, så fikk vi nu sett Monaco da. Dan Håkon sku koble til strøm, men så jo fort at vi hadd for liten båt for strømkoblingen her. Vi va klemt inn mellom to båta i 5-millionersklassen, og de hadde strømkoblinga som man som regel finn i industrien.
Idag hadd vi en søndagstur i Monaco før vi la ferden videre mot San Remo. Der skulle det vistnok gå å få fixa seilet. Det blei bare 3,5 tima på havet idag. Vi heisa gjesteflagget og ramsa opp alt vi vest om Italia, som faktisk va overraskende mye. I Italia e det heller ingen selvfølge at alle prata italiensk, så når æ tok kontakt på VHFen i havna snakka dama automatisk engelsk til mæ. Det va rett og slett en befrielse! Men idet vi fikk henvist plass bynt vi å bekymre oss for døgnprisen. For hvis båtan va dyr i Monaco, så va de svimlanes dyr i San Remo. Dan Håkon manøvrert oss mellom 2 yachta i 20-millionersklassen, som vi va henvist til! Selvfølgelig va strømkablan her også i monsterklassen, med 64 amper. Dan Håkon gikk derfor til havnemestern og spurt om de hadde ei anna kobling vi kun få lån. Han sa han sku send en elektriker til oss. Javel, litt ekstravagant, men så lenge vi fikk hjelp va jo det bra:) Nån minutta seinere kom elektrikeren med ei enda strørre kobling! Æ lura på ka han tenkt når han så lille oss. Dan Håkon flira berre, og blei med han til verkstedet og fikk ei bittelita strømkobling til oss. Også kalt normal strømkobling. Så nu ligg vi her da, med båta rundt oss som har større terrasse enn vi har heime i huset. Brygga e ikke laga for sånne små båta, så for å kom sæ i land må vi klatre opp den høye kanten som akterenden ligg mot. Men prisen va bare halvparten av Monaco, så vi klatra gjerne litt:)
Verd og nevn e også at man alltid må registrer sæ når man kommer til nye havne. Det e da vanlig å nevn kor lang båten e, bredda og dybda på båten. Men i disse flotte og dyre havnen, både Monaco og San Remo, krev de ekstra informasjon. De treng å vit kor mange maste vi har, og kor mange motora vi har, og kordan hestekrefta det e. Så for ordens skyld, så har Kaspara ei mast og en motor med 19 hestekrefta. Til nød kan vi inkluder at vi også har en påhengsmotor på 2,5 hk:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar