På søndagen forlot vi endelig Port Saint Louise du Rhone. Æ hadd verkelig bidd ferdig med den havna og va klar for nye eventyr. Kapteinen va selvfølgelig veldig spent på å prøv ut seilan, og de trengte jo tross alt litt luft etter å ha vært innrulla og gjemt på ulike lager i Frankrike. Sola svikta oss ikke denne dagen heller, og det va 22 grader i havet. Vi bynt å snakk løst å fast om vårres forventninge denne turen. En ting vi selvfølgelig hadd veldig løst tel va å se delfina, men kaptein konkludert at med vårres flaks kom vi til å vær de eineste seileran som ikke fikk møt disse skapningan. Æ sa mæ enig, men håpa likevel virkelig.
En time inn i seilasen satt æ fremme i baguen å kika utover det intenst blåe havet. Det va lite vind og derfor veldig varmt. Æ hadd derfor berre bikinien på, og Dan Håkon satt bak rattet og bruna sæ. Så ser æ nåkka som ser ut som ei finne, men konkludert med at det sikkert bare va ønsketenkning. Det va nok bare disse måkan som stupt ned i havet etter fisk. Men så hoppa havets vakreste skapning opp i lufta og stupt med ansiktet ned i havoverflata. Æ ropte ut: Dan Håkon, DELFINA!!!! Han snudd sæ akkurat i det fleire kom susanes mot oss i rask fart mens de hoppa og stupte, og blåst vann ut av luftehullet sitt. Æ å innrøm at æ bei litt rørt av heile seansen. Æ har aldri sett delfina, ikke engang i dyreparka. Og å få se dem så nært i sitt naturlige miljø, der de leka med hverandre og så ut til å nyt sola like mye som oss, det gjor nå med mæ. Vi sto bare å stirra ut på havet og så på dem til de tilslutt forsvant. Det va vel en flokk på ca 10-12 stykka. Æ håpa vi får se fleire flokka i løpet av turen:)
Vi fikk frem seilan og lufta dem, men de hadd bidd ganske krøllat etter den lange ferien demmers, så vi strevd litt med å rull storseilet riktig inn. Vi styra litt med det, og fikk det bra til tilslutt. Vi overnatta i Cassis, en utrulig idyllisk by som vi gledelig anbefal andre. Dagen etter fikk vi seilt litt. Vi slappa av med fin vind og kika på den franske rivieraen. Så smalt det plutselig, og vi skvatt til. Storseilet hadd løsna fra sjaklan. Det va nok vårres feil, vi hadd ikke festa dem godt nok når vi ordna riggen. Heldigvis hadd vi fleire sjakla ligganes og vi fikk ordna det ganske greit. Vi kjørt mellom nån små øye og kom i le for vinden, der hoppa vi ut i det varme vannet og plaska rundt. Deilig! Så seila vi videre og fortøyd for natta.
På tirsdagen kom Hanne Grethe med fly og buss til St. Raphael, og vi kom med Kaspara. Vi har vandra rundt, og hadd håpa på en strandtur men det blåst sånn at det gikk ikke. Vi skulle egentlig seil over til Korsika idag, men det e meldt 25 knops vind heile natta, så vi venta til imårra, da bi det en litt roligere seilas. Strax fer vi til Cannes, berre for å skift beite å se nåkka anna. Det e berre 15 mil herfra, og da får Hanne Grethe ei grei innkjøring på båten:)
I neste kapittel får dokker forhåpentligvis hør kordan seilasen over til Korsika gikk;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar