På fredagen lyste været litt til og vi kom oss vekk fra Stokksund. Vi hadd løst å fer direkte til Kristiansund herfra, men det bei litt langt. 90 nm, og med vårres fart tar dette ca 14 tima, så vi bestemt oss for en mellomstopp i Kongenvoll. På vei dit så vi det nydeligste fyret. Altså, vi ser ganske mange fyr og lykte på den her turen vårres. Men dette va spesielt, litt sånn Kardemommebyfølelse. Det va rundt, som de fleste fyr, men mala rødt og kvitt. Det bodde en fyrvokterfamilie der frem til 1947, og blei bevokta frem til 1987. Se bilde av det på "bildesia." I Kongensvoll va det utrulig grønn natur og søte, små hus og hytte. Det va kombinert camping og marina, men veldig stille og fredelig. Været va nydelig, og vi fikk endelig satt navn på båten vårres:) Men kun på styrbordside.
Vi starta ferden mot Kristiansund lørdag kl 10.45. Været va greit, og det va ganske varmt i lufta. Etter ei lita stund legg vi merke til at vi går mye saktere enn målern vårres sir. Altså, vi har en måler under båten som måla kor mye vann vi forser, men så har vi også en GPS som fortell oss meir eksakt kor fort frem vi beveg oss. Det vist sæ at vi kjørt i 3 knops motstrøm..i fleire tima...! Vi mått berre vent på at det fjæra så vi fikk litt meir fart, og utpå kvelden blei det bedre. Vi fikk seilt litt, men nesten heile turen gikk for motor. Det va veldig vanskelig å seil med den vinden som va der. Det veksla mellom vindstille, motvind og stiv kuling. Dan Håkon bedd om å få seilan opp, og æ hala og dro, og tok de opp. Så forsvant vinden. Det va berre å ta de ned. Så kom det vind igjen, og æ tok opp seilan. Med en gang de va oppe, forsvant vinden. En tredje gang ber Dan Håkon om å få seilan opp, og æ jobba med seilan igjen. Men neida, vinden forsvinn og Dan Håkon sir æ bare må ta de ned igjen. Da sendt æ han ett lite internt blikk, som gjor at han skjønt at det va hannes tur tel å ta inn hvertfall ett seil! Litt seinere igjen, som i en dårlig komedie, tar vi seilan opp igjen. Det e kjempevind og vi e med godt mot. Så tar det ikke meir enn 2 minutt, så e det f... mæ vindstille igjen! Da knakk vi berre sammen i latterkrampe begge to. Seilan bei ikke rørt resten av turen. Men det va altså 11 tima med motorkjøring! Hør enda den durelyden....Vel fremme i Kristiansund møt vi ei koselig havn med masse liv, vi går en tur på butikken, laga oss litt mat, tar på oss normale klær og nyt ett par velfortjente øl på byen!
Idag våkna vi til dårlig værvarsel. Det e meldt dårlig vær over ei vanskelig havstrekke (Hustadvika) med masse skjær og vanskelig navigering. Det e faktisk så mye småbåtulykke der at Redningsskøyta kjør konvoi over strekka jevnlig heile sommern. Så vi tar den delen når vi får bedre vær. Det betyr at denne jenta må besøk turistkontoret imårra å finn ut ka man kan gjør i denne idylliske byen...:).
søndag 22. mai 2011
torsdag 19. mai 2011
Havets kirkegård
Igår la vi over på vårres første tur på åpent hav. Folda, som blir kalt havets kirkegård, sto på kursen vårres. Kallenavnet har havstrekninga fått pga alle skipsforlisan der. Det e ett farlig område med mange små skjær, og vanskelig å naviger. Hvertfall for oss som ikke e så dreven på det. Vi sjekka værmeldinga fleire ganga, for vi hadd ikke løst å bi overraska av dårlig vær der ute. Værmeldinga meldte flau vind heile dagen. Det va jo ikke akkurat optimalt for seilinga sin del. Men dagen etter meldte det stiv og sterk kuling, og det frista nu enda mindre.
Vi ordna til frokost og kokte kaffe da en tysk seilbåt la til på andre sia av brygga. Han hadde akkurat kommet over Folda. Han hadd seilt aleina ca 160 nm kontinuerlig! Altså ca 24 tima i strekk...Vi invitert han inn på kaffe og frokost og han takka ja:) Der fikk vi litt tips på ferden sørover, og vi ga han topp 5 liste over norske plassa som kanskje ikke står i turistboka:)
Dan Håkon snakka også med ett par fiskera på kaia som sa at det va fint vær over Folda idag, og at vi sku bare legg avgårde. Og det gjor vi:)
Vi va spent på ka som venta oss, og det sku vis sæ å bi en slitsom etappe. Det va ingen vind. Ikke en flau en engang....Så vi måtte ta motoren fatt. Alternativet va å vent i Rørvik på bedre vær, og da ville vi måtta venta til helga. Det hadd vi ikke løst det. Ute på havet va det utrulig mye duvinge/svell som forplanta sæ fra storhavet. Vi duppa rundt som ei badeand i badekar. Båten ligg ikke så stille i havet når vi ikke har seilan oppe. Vi sprang opp og ned mellom salongen og dekk for å sjekk kartan. Det va fyr og staka overalt, og veldig viktig å naviger rett rundt alt dette. Duvingen va rundt 3-4 meter høg og det ødela sikta av og til. Men sola skint, og det hjalp godt på humøret.
Litt utpå dagen spørr Dan Håkon om æ ser det som blinka ute i havet. Æ ser det også, og tar opp kikkerten. Sannelig e det ikke to menn i overlevelsesdrakt som signaliser med speil te oss, så vi ska se dem! Æ prøv å konsentrer mæ i kikkerten for å se om de sett i livflåte, men pga av de høye duvingen klar æ kun å se litt av kroppen tel dem. Dan Håkon får kikkerten og syns også det ser mistenkelig ut. Det e mye skjær her, og vi må unngå å gå så langt inn mot land, for å beskytt båten mot å bli knust mot skjæran. Men vi går nærmere. Vi må få avklart om de virkelig e i havsnød, så vi kan reng redningsskøyta. Litt nærmere e det lettere å se i kikkerten. Og det vis sæ at det e to gærne trøndera på fisketur! Overlevelsesdraktan va svære fiskedrakta, og speilet de signalisert oss med va berre samspill mellom refleksan på draktan demmers og sola! Og de satt ikke i nå flåte. De va i båten sin:) Jaja, vi følgt hvertfall prosedyre og forsikra oss om at de hadde det bra:)
Vi kom oss trygt over havets kirkegård, og la til kai i Bessaker. Middagen blei nydt ute på dekk i sola og varmen:) Vi diskutert om vi sku bi ligganes der å vent på været. Sterk kuling va på vei mot oss, og vi ville ikke frist skjebnen. Vi bestemt oss for å reis 20 nm mil lengre sør, tidlig på dagen, før vinden tok til.
Dan Håkon jaga mæ opp av senga idag, og det va så vidt æ fikk tatt mæ ei brødskiv. Han hadde sjekka værmeldinga igjen, og den hadde endra sæ litt. Det va meldt sterk kuling mye tidligere enn planlagt, og vi mått kom oss avgårde vest vi ikke vilt vær midt i det når det skjedd. Vi kasta loss og la kursen mot Stokksund. Det va nydelig vær, sol og varmt! Kanskje det ikke kom t å bi så ille. Men kaptein tok en sjefsavgjørelse, og det va å stol på værmeldinga og legg inn mot havn. På VHF radioen kom det kulingvarsel, og avgjørelsen til Dan Håkon vist sæ å vær rett. Vi fortøyd båten i ei koselig gjestehavn i Stokksund og møtt en koselig pensjonist på kaia som ga oss skyss til butikken og tilbake. Og da sett været inn! Vi fikk maten ombord, mått legg på meir fortøyning og hiv alle fenderan vi hadde ombord, ut på rekka.
Nu sett vi her da...med båten på skeiva. Vinden riv tak i oss og vil ha oss ut på havet. Himmeln e svart og havet skumma. Men Dan Håkon har bidd flink å fortøy, og æ føl mæ trygg:)
Vi ordna til frokost og kokte kaffe da en tysk seilbåt la til på andre sia av brygga. Han hadde akkurat kommet over Folda. Han hadd seilt aleina ca 160 nm kontinuerlig! Altså ca 24 tima i strekk...Vi invitert han inn på kaffe og frokost og han takka ja:) Der fikk vi litt tips på ferden sørover, og vi ga han topp 5 liste over norske plassa som kanskje ikke står i turistboka:)
Dan Håkon snakka også med ett par fiskera på kaia som sa at det va fint vær over Folda idag, og at vi sku bare legg avgårde. Og det gjor vi:)
Vi va spent på ka som venta oss, og det sku vis sæ å bi en slitsom etappe. Det va ingen vind. Ikke en flau en engang....Så vi måtte ta motoren fatt. Alternativet va å vent i Rørvik på bedre vær, og da ville vi måtta venta til helga. Det hadd vi ikke løst det. Ute på havet va det utrulig mye duvinge/svell som forplanta sæ fra storhavet. Vi duppa rundt som ei badeand i badekar. Båten ligg ikke så stille i havet når vi ikke har seilan oppe. Vi sprang opp og ned mellom salongen og dekk for å sjekk kartan. Det va fyr og staka overalt, og veldig viktig å naviger rett rundt alt dette. Duvingen va rundt 3-4 meter høg og det ødela sikta av og til. Men sola skint, og det hjalp godt på humøret.
Litt utpå dagen spørr Dan Håkon om æ ser det som blinka ute i havet. Æ ser det også, og tar opp kikkerten. Sannelig e det ikke to menn i overlevelsesdrakt som signaliser med speil te oss, så vi ska se dem! Æ prøv å konsentrer mæ i kikkerten for å se om de sett i livflåte, men pga av de høye duvingen klar æ kun å se litt av kroppen tel dem. Dan Håkon får kikkerten og syns også det ser mistenkelig ut. Det e mye skjær her, og vi må unngå å gå så langt inn mot land, for å beskytt båten mot å bli knust mot skjæran. Men vi går nærmere. Vi må få avklart om de virkelig e i havsnød, så vi kan reng redningsskøyta. Litt nærmere e det lettere å se i kikkerten. Og det vis sæ at det e to gærne trøndera på fisketur! Overlevelsesdraktan va svære fiskedrakta, og speilet de signalisert oss med va berre samspill mellom refleksan på draktan demmers og sola! Og de satt ikke i nå flåte. De va i båten sin:) Jaja, vi følgt hvertfall prosedyre og forsikra oss om at de hadde det bra:)
Vi kom oss trygt over havets kirkegård, og la til kai i Bessaker. Middagen blei nydt ute på dekk i sola og varmen:) Vi diskutert om vi sku bi ligganes der å vent på været. Sterk kuling va på vei mot oss, og vi ville ikke frist skjebnen. Vi bestemt oss for å reis 20 nm mil lengre sør, tidlig på dagen, før vinden tok til.
Dan Håkon jaga mæ opp av senga idag, og det va så vidt æ fikk tatt mæ ei brødskiv. Han hadde sjekka værmeldinga igjen, og den hadde endra sæ litt. Det va meldt sterk kuling mye tidligere enn planlagt, og vi mått kom oss avgårde vest vi ikke vilt vær midt i det når det skjedd. Vi kasta loss og la kursen mot Stokksund. Det va nydelig vær, sol og varmt! Kanskje det ikke kom t å bi så ille. Men kaptein tok en sjefsavgjørelse, og det va å stol på værmeldinga og legg inn mot havn. På VHF radioen kom det kulingvarsel, og avgjørelsen til Dan Håkon vist sæ å vær rett. Vi fortøyd båten i ei koselig gjestehavn i Stokksund og møtt en koselig pensjonist på kaia som ga oss skyss til butikken og tilbake. Og da sett været inn! Vi fikk maten ombord, mått legg på meir fortøyning og hiv alle fenderan vi hadde ombord, ut på rekka.
Nu sett vi her da...med båten på skeiva. Vinden riv tak i oss og vil ha oss ut på havet. Himmeln e svart og havet skumma. Men Dan Håkon har bidd flink å fortøy, og æ føl mæ trygg:)
tirsdag 17. mai 2011
Helgelandskysten :-)
Da har vi fått seila en av de mest populære kyststrøkan i Norge. Helgelandskysten. Vi starta fra Nesøya på søndagen i sol og bra vind. Vi fikk seila heile dagen med rundt 6 knops fart, og vi storkosa oss! Vinden kom fra samme sie heile tida, så matrosen (æ) bei passelig arbeidsledig etter å ha fått ut seilan. Men æ ordna nu oss litt mat og drikke, og lurt mæ te roret etterkvert. Dan Håkon ser ut til å lik rorplassen sin veldig godt, og æ bei derfor nødt til å overta når han va en tur på do;-)
Vi ankom Sandnessjøen på kvelden, og der sto Torun og Stian (vennepar vi bodd med i Nepal) og tok imot oss:-) Vi for ut å spist en god pizza på Herr Petter, og hadd en ordentlig kosekveld. Dan Håkon fikk prata med verkstedet på mandagen, men va ikke så mye hjelp og hent. Han konkludert sjøl med at det kun vær termostaten t motoren som ikke fungert, og tok derfor ut denne. Han gjor en "kasserolletest" og fant ut at den åpna sæ ved 100 grader, ikke 90 grader, sånn som den skal. Vi tok derfor ferden mot Brønnøysund uten denne dingsen i motoren, sånn at vi kun se om vi fikk fleire eller færre alarma da...
Vi ankom også Brønnøysund på kvelden, og der va det en gammel mann med litt for mye innabords, som tok vel imot oss på brygga. Vi merka lite problema med motoren på denne strekninga, enda vi kjørt for motor nesten heile veien. Flau vind heile dagen lang...Vi varma oss på kaffe og te på dagen, og digga inn på med snop og pottis til en film på kvelden.
17. mai!:) Det mått jo selvfølgelig feires, og vi starta med den første dusjen i båten vårres! Joda, vi har dusja tidligere på turen, men aldri på vårres eget, knøttlille bad...Det gikk over all forventning! Varmt, godt vann med greit trykk...Vi bei rein og fin og tok på oss finstasen med 17.mai-sløyfe. Te frokost bei det softis, og en bedre lunsj i salongen gjor oss klar til neste etappe. Den va vanskelig å motiver sæ til....
Ferden gikk mot Rørvik i Nord-Trøndelag. Det regna de 4 første timan, og va ikke spesielt koselig. Det va vindstille eller motvind så seilan har så vidt fått lufta sæ idag...men vi klart å underhold oss sjøl på dekk likevel. Vi har dansa, Dan Håkon har gått 17.mai-tog rundt roret, og vi har vifta med kvært vårres flagg te alle båtan som møtt oss. Vi fikk kjemperespons fra ei fiskeskøyte og hurtigbåten. Tut,tuut, tuuuuuut!:) Kjempeartig!:D Kaptein fikk servert sjokoladekake og kaffe på dekk i ekte 17.mai-stil.
Endelig fremme i Rørvik. Helgelandskysten ga oss ikke mye spenning...bare late daga. Men vi sir oss veldig enig i at det e en magisk natur her, med majestetiske fjell og sjarmeranes øye. Lengre sør har vi blitt overraska over kor mange idylliske plassa folk har sommerhus. Sandstrender overalt!
Nu tar vi ett glass velfortjent vin, og ser med spenning på mårradagen som går over Havets Kirkegård.....
Vi ankom Sandnessjøen på kvelden, og der sto Torun og Stian (vennepar vi bodd med i Nepal) og tok imot oss:-) Vi for ut å spist en god pizza på Herr Petter, og hadd en ordentlig kosekveld. Dan Håkon fikk prata med verkstedet på mandagen, men va ikke så mye hjelp og hent. Han konkludert sjøl med at det kun vær termostaten t motoren som ikke fungert, og tok derfor ut denne. Han gjor en "kasserolletest" og fant ut at den åpna sæ ved 100 grader, ikke 90 grader, sånn som den skal. Vi tok derfor ferden mot Brønnøysund uten denne dingsen i motoren, sånn at vi kun se om vi fikk fleire eller færre alarma da...
Vi ankom også Brønnøysund på kvelden, og der va det en gammel mann med litt for mye innabords, som tok vel imot oss på brygga. Vi merka lite problema med motoren på denne strekninga, enda vi kjørt for motor nesten heile veien. Flau vind heile dagen lang...Vi varma oss på kaffe og te på dagen, og digga inn på med snop og pottis til en film på kvelden.
17. mai!:) Det mått jo selvfølgelig feires, og vi starta med den første dusjen i båten vårres! Joda, vi har dusja tidligere på turen, men aldri på vårres eget, knøttlille bad...Det gikk over all forventning! Varmt, godt vann med greit trykk...Vi bei rein og fin og tok på oss finstasen med 17.mai-sløyfe. Te frokost bei det softis, og en bedre lunsj i salongen gjor oss klar til neste etappe. Den va vanskelig å motiver sæ til....
Ferden gikk mot Rørvik i Nord-Trøndelag. Det regna de 4 første timan, og va ikke spesielt koselig. Det va vindstille eller motvind så seilan har så vidt fått lufta sæ idag...men vi klart å underhold oss sjøl på dekk likevel. Vi har dansa, Dan Håkon har gått 17.mai-tog rundt roret, og vi har vifta med kvært vårres flagg te alle båtan som møtt oss. Vi fikk kjemperespons fra ei fiskeskøyte og hurtigbåten. Tut,tuut, tuuuuuut!:) Kjempeartig!:D Kaptein fikk servert sjokoladekake og kaffe på dekk i ekte 17.mai-stil.
Endelig fremme i Rørvik. Helgelandskysten ga oss ikke mye spenning...bare late daga. Men vi sir oss veldig enig i at det e en magisk natur her, med majestetiske fjell og sjarmeranes øye. Lengre sør har vi blitt overraska over kor mange idylliske plassa folk har sommerhus. Sandstrender overalt!
Nu tar vi ett glass velfortjent vin, og ser med spenning på mårradagen som går over Havets Kirkegård.....
fredag 13. mai 2011
Adrenalin...
For en herlig dag!
Dan Håkon fikk gått gjennom motoren igår, og skylla vann og luft gjennom røran te avkjølinga. Det så ut til å funger bra, og det kom masse vann ut av kjølingssystemet! Det e altså en bra ting;) Vi kosa oss med frokost på dekk idag, med sol og vindstille hav. 09.45 forlot vi Støtt for motor og starta jakta på vinden. Etter halvanna time va vinden fremdeles gjemt og diplayet te motoren bynt å klag igjen. Vi fikk opp beskjed om feil på avkjøling og systemfeil. Vi bestemt oss for å ta opp seilan å vent på vinden. Idet vi nærma oss område Meløy/Rødøy treng vi ikke vent meir. Vinden har funne oss og han blås sæ kraftig opp. Dette e forventa, for vi har sjekka værmeldinga, som meldte om laber bris. Vi kjør på med mye seil ute og har det kjempeartig. Men det blås opp enda meire og vi finn ut at vi har altfor mye seil ute. Vi venta litt for lenge før vi avgjør å gjør nå med det, og slit derfor med å få rev i seilan. Dan Håkon har nok med ror og navigering, og æ prøva fortvilt å få inn storseilet, men æ e rett og slett ikke sterk nok. Dan Håkon gir mæ ei ledig hand han ikke har, og drar det eine tauet så æ kan konsentrer mæ om det andre. Etter ei stund har vi klart å rulla inn mesteparten av storseilet, og reva også godt i forseilet. Nu vis vindmålern 40 knop, og vi kjenn at det bynj å bi tungt. Adrenalinpumpa går for fullt, og vi prata ikke ilag. Vi berre konsentrer oss om seil, ror, odda og hav. Vinden hold sæ rundt 35 knop lenge, og båten krenga 40 grader. Det ras ting inne i båten. Vi har ikke sikra godt nok, det va jo vindstille når vi for! Nu har vi lært. Etter langt om lenge, og lengre enn langt, roa vinden sæ ned, og vi søkt ly i ei havn for å sjekk motoren. De hadd ikke flytebrygge så vi fikk ikke gjort anna enn å roa kroppen litt. Ute på havet har vinden løya og vi sett seil igjen. Denne gangen mot Nesøy, som e målet for turen. Det går fint og seila i ca 25 knops vind, og hold 6 knops fart. Vi kosa oss og flira over kor spennanes det nettopp hadd vært!:) Men vi ork ikke å ta ut alt seilet for resten av turen. Musklan e sleten og vi treng å berre kose-seil litt;) 47 nm seinere møt tante og onkel oss i havna på Sørnesøy, og vi får servert etterlengta varm mat! Mormor still opp med iskake, vafla, rundstykka og peanøttkake! Det e digg å vær på tur:)
Dan Håkon fikk gått gjennom motoren igår, og skylla vann og luft gjennom røran te avkjølinga. Det så ut til å funger bra, og det kom masse vann ut av kjølingssystemet! Det e altså en bra ting;) Vi kosa oss med frokost på dekk idag, med sol og vindstille hav. 09.45 forlot vi Støtt for motor og starta jakta på vinden. Etter halvanna time va vinden fremdeles gjemt og diplayet te motoren bynt å klag igjen. Vi fikk opp beskjed om feil på avkjøling og systemfeil. Vi bestemt oss for å ta opp seilan å vent på vinden. Idet vi nærma oss område Meløy/Rødøy treng vi ikke vent meir. Vinden har funne oss og han blås sæ kraftig opp. Dette e forventa, for vi har sjekka værmeldinga, som meldte om laber bris. Vi kjør på med mye seil ute og har det kjempeartig. Men det blås opp enda meire og vi finn ut at vi har altfor mye seil ute. Vi venta litt for lenge før vi avgjør å gjør nå med det, og slit derfor med å få rev i seilan. Dan Håkon har nok med ror og navigering, og æ prøva fortvilt å få inn storseilet, men æ e rett og slett ikke sterk nok. Dan Håkon gir mæ ei ledig hand han ikke har, og drar det eine tauet så æ kan konsentrer mæ om det andre. Etter ei stund har vi klart å rulla inn mesteparten av storseilet, og reva også godt i forseilet. Nu vis vindmålern 40 knop, og vi kjenn at det bynj å bi tungt. Adrenalinpumpa går for fullt, og vi prata ikke ilag. Vi berre konsentrer oss om seil, ror, odda og hav. Vinden hold sæ rundt 35 knop lenge, og båten krenga 40 grader. Det ras ting inne i båten. Vi har ikke sikra godt nok, det va jo vindstille når vi for! Nu har vi lært. Etter langt om lenge, og lengre enn langt, roa vinden sæ ned, og vi søkt ly i ei havn for å sjekk motoren. De hadd ikke flytebrygge så vi fikk ikke gjort anna enn å roa kroppen litt. Ute på havet har vinden løya og vi sett seil igjen. Denne gangen mot Nesøy, som e målet for turen. Det går fint og seila i ca 25 knops vind, og hold 6 knops fart. Vi kosa oss og flira over kor spennanes det nettopp hadd vært!:) Men vi ork ikke å ta ut alt seilet for resten av turen. Musklan e sleten og vi treng å berre kose-seil litt;) 47 nm seinere møt tante og onkel oss i havna på Sørnesøy, og vi får servert etterlengta varm mat! Mormor still opp med iskake, vafla, rundstykka og peanøttkake! Det e digg å vær på tur:)
onsdag 11. mai 2011
Starten på nå skummelt....
Da va tida klar for å kast loss og slepp nervan fri!
Etter mye styr med å få ordna skaden på båten, service på motor og drev, og pakking av alt mulig rart man kommer til å treng på en 15 mnd seilas, va det endelig klart for avreise. Vi hadde planer om å fer tirsdag 10.mai men innså vårres begrensninge og avklart reise neste dag kl 12.30. Viktig å få det tima med Saltstraumen. Vi klart ikke å bli ferdig tel da heller, og utsatte reise nån tima tel. Onsdag ettermiddag kl 18.00 forlot vi havna på Fauske i grei vind og strålanes sol. Det va ett røranes farvel med venna og familie. FOR ett oppmøte!! På kaia kom store og små, venna og familie for å ønsk oss lykke til på reisa. Med sæ hadd de norske flagg, og kanskje litt nervøsitet? Men det e godt å ha folk rundt sæ som kan del på byrden det e å gå rundt å vær litt nervøs:) Tusen hjertelig takk til alle oppmøtte! Æ fikk klump i halsen da vi forlot, men Dan Håkon e jo ordentlig mann og hadd bare litt problemer med rusk på øyet.
Vi for gjennom Saltstrømmen på sitt svakeste, og under brua ønska fleire venna oss lykke til på veien, og meir familie sto oppå brua med flagg og ropa:) Tusen takk for at dokker kom! Det gjor heile starten komplett!
Første mål va overnatting på idylliske Inndyr. 48 nm seinere kom vi frem på natta, sov nån tima, handla på butikken og satt kursen videre. Neste mål va Nesøya. Men det vist sæ å ikke gå som det sku. Det va lite vind store dela av tida, så vi blei nødt å gå for motor for i det heile tatt å ha styrefart. Utfra motoren kom det en del kvit røyk som vi konkludert va damp. Vi bekymra oss litt, men hadd forespurt oss om det va normalt. Svaret va at litt e normalt. Men ka e litt, og ka e mye? Vi kjørt uansett videre for motor og jakta på vinden. Plutselig va den der og vi va ikke sein med å få opp seilan. Kjempeartig! Holdt 6 knop lenge og storkosa oss med krenging på 20 grader. Så plutselig en time seinere, heeeilt vindstille igjen. På med motoren. Etter ei stund kom det en alarm på displayet t motoren. Den blei ikke avkjølt:S Vi prøvd å gå ned i fart og turtall, og det hjalp ei stund. Men så kom alarmen igjen. Dan Håkon tok fatt på kapteinrollen og sjekka at alt va som det sku i motorrommet, og åpna alle luke så motoren sku få luft. Så kom vinden igjen, opp med seilan, av med den varme motoren. Men nok engang vindstille. Vi bynt å innse at det ikke blei Nesøya idag. Motoren bynt å klag kort tid etter vi starta den igjen. Vi bestemt oss førr å søk "nødhavn" på Støtt. Og her e vi nu..Ikke i direkte nød. Det e jo motoren som e problemet, og vi e jo en seilbåt..men e det vindstille og vi ikke har motor, kan vi kom i nød. Derav pause på Støtt. Dan Håkon tar sæ en middagslur så ska han sjekk nøyere ka som e problemet. Potensiell problemstilling vi har kommet frem til e tang i kjølingssystemet, eller kanskje en liten sildestim;)
Håpa verkelig vi finn ut av ka som e galt og at det e nå kjempeenkelt som kan fixes med en gang, og gjort på nån få minutta. For nødhavn på dag 2, pga motor!! Det va ikke planen...
Følg ferden videre...kanskje når vi snart en ny kommune;).
Etter mye styr med å få ordna skaden på båten, service på motor og drev, og pakking av alt mulig rart man kommer til å treng på en 15 mnd seilas, va det endelig klart for avreise. Vi hadde planer om å fer tirsdag 10.mai men innså vårres begrensninge og avklart reise neste dag kl 12.30. Viktig å få det tima med Saltstraumen. Vi klart ikke å bli ferdig tel da heller, og utsatte reise nån tima tel. Onsdag ettermiddag kl 18.00 forlot vi havna på Fauske i grei vind og strålanes sol. Det va ett røranes farvel med venna og familie. FOR ett oppmøte!! På kaia kom store og små, venna og familie for å ønsk oss lykke til på reisa. Med sæ hadd de norske flagg, og kanskje litt nervøsitet? Men det e godt å ha folk rundt sæ som kan del på byrden det e å gå rundt å vær litt nervøs:) Tusen hjertelig takk til alle oppmøtte! Æ fikk klump i halsen da vi forlot, men Dan Håkon e jo ordentlig mann og hadd bare litt problemer med rusk på øyet.
Vi for gjennom Saltstrømmen på sitt svakeste, og under brua ønska fleire venna oss lykke til på veien, og meir familie sto oppå brua med flagg og ropa:) Tusen takk for at dokker kom! Det gjor heile starten komplett!
Første mål va overnatting på idylliske Inndyr. 48 nm seinere kom vi frem på natta, sov nån tima, handla på butikken og satt kursen videre. Neste mål va Nesøya. Men det vist sæ å ikke gå som det sku. Det va lite vind store dela av tida, så vi blei nødt å gå for motor for i det heile tatt å ha styrefart. Utfra motoren kom det en del kvit røyk som vi konkludert va damp. Vi bekymra oss litt, men hadd forespurt oss om det va normalt. Svaret va at litt e normalt. Men ka e litt, og ka e mye? Vi kjørt uansett videre for motor og jakta på vinden. Plutselig va den der og vi va ikke sein med å få opp seilan. Kjempeartig! Holdt 6 knop lenge og storkosa oss med krenging på 20 grader. Så plutselig en time seinere, heeeilt vindstille igjen. På med motoren. Etter ei stund kom det en alarm på displayet t motoren. Den blei ikke avkjølt:S Vi prøvd å gå ned i fart og turtall, og det hjalp ei stund. Men så kom alarmen igjen. Dan Håkon tok fatt på kapteinrollen og sjekka at alt va som det sku i motorrommet, og åpna alle luke så motoren sku få luft. Så kom vinden igjen, opp med seilan, av med den varme motoren. Men nok engang vindstille. Vi bynt å innse at det ikke blei Nesøya idag. Motoren bynt å klag kort tid etter vi starta den igjen. Vi bestemt oss førr å søk "nødhavn" på Støtt. Og her e vi nu..Ikke i direkte nød. Det e jo motoren som e problemet, og vi e jo en seilbåt..men e det vindstille og vi ikke har motor, kan vi kom i nød. Derav pause på Støtt. Dan Håkon tar sæ en middagslur så ska han sjekk nøyere ka som e problemet. Potensiell problemstilling vi har kommet frem til e tang i kjølingssystemet, eller kanskje en liten sildestim;)
Håpa verkelig vi finn ut av ka som e galt og at det e nå kjempeenkelt som kan fixes med en gang, og gjort på nån få minutta. For nødhavn på dag 2, pga motor!! Det va ikke planen...
Følg ferden videre...kanskje når vi snart en ny kommune;).
Abonner på:
Innlegg (Atom)