Advarsel:lika du ikke banneord, så ikke les dagens innlegg:)
kl 08.30 søndagsmårran kasta vi fortøyningen i Boulogne, og æ brukt all muskelkraft på å skyv oss fra brygga. Så rart at det va så utrulig tungt..det blåst jo ikke nå særlig. Dan Håkon ga gass bak, men ingenting skjedde. "Faen, vi sett jo fast i gjørma!" ropa kaptein. Det vist sæ at den plassen vi hadde fått fra havnevakta når vi kom på kvelden (på høyvann) ikke va dyp nok for kjølen vårres på lavvann. Dybdemålern vist 1,6 og det va 25 cm for lavt. Kaptein banna lavt for sæ sjøl om ubrukelig havnevakt, og bei skeptisk til om vi kom oss ut av havna på lavvannet. Æ sjekka nok en gang i Reeds almanakken som vist at det sku gå fint å kom inn og ut på alle tidevann. Vi kom oss ganske greit ut av båsen vårres, og dybda økt raskt til litt over 2 meter. Supert! Da va vi igang. Men idet vi ska seil ut de siste metern av havna spør kaptein mæ igjen om æ e sekker på at vi kan fer ut på lavvann. "Ja" sir æ, etter å ha sjekka Reedsn for 5. gang. "Jammen nu bi det berre grunnere og grunnere her." Kaptein bynj å tell dybda høgt for mæ: " 1,9 m, 1,8 m, 1,7 m, 1,6 m." "eeh, sett vi ikke fast nu?" sir æ. " Og det gjor vi. En kjapp titt igjen i Reedsn å vi skjønt at vi hadd kjørt på en sandbanke. Det va heldigvis ikke nå problem å kom sæ av den og ut på dybda igjen. Det virka som om kaptein min hadde en dårlig start på dagen, så æ gadd ikke å spørr koffør han fortsatte å kjør fremover når han så det berre bei grunnere og grunnere. Men utpå havet bei han i godt humør, og flira godt av sæ sjøl over at han ikke tenkt lengre enn å bare kjør videre når det tydeligvis ikke va dypt nok. Vi satt kursen mot Fècamp.
Æ hadde laga ferdig kyllingwraps til middag så æ sku slepp å stå å lag mat i byssa vest bølgan va på samme måte som sist. Kaptein hadde snakka lovanes om ei stor sol som va meldt langs heile den franske kysten vi sku seil ved, men den hadd nu enda ikke vist sæ. Æ hadde regna på tidevannet og konkludert med at vi kom til å få medstrøm til ca kl 11.00, så kom motstrømmen og vara i ca 6 tima, før vi da sku få medstrøm resten av turen. Vi hadde lest i Reeds almanakken at havneporten i Fècamp va åpen 3 tima før og 1 time etter høyvann, som vi da regna ut bei mellom 22.30 og 02.30. Og med utgangspunkt i strømningan æ hadde regna på kom vi til å vær der en times tid før det åpna, men vi kun da vent på ei brygge utfor porten.
Vi fant ikke ut kordan vi vesst kor mye mot og medstøm det va i dette området, men det hadde vært ca 2 knop til Boulogne, og regna med det va nå liknanes på dagens etappe.
De første timan hadde vi 1-1,5 knops medstrøm. Det va jo som forventa. Og riktignok begynt motstrømmen i 11.00-tia. Vi hadde ca 2-2,5 knops motstrøm, som gjor at vi ikke seilt fortere enn 4 knop. Sola vist sæ fremdeles ikke. Kaptein bynt å irriter sæ over motstrømmen. Æ prøvd å oppmunter med at det bare va 3 tima t vi hadd medstrøm igjen:) Det virka ikke så godt..kaptein va i dårlig humør igjen. Og plutselig, heilt ut av det blå fikk kaptein ett lite utbrudd.
" Kor i faen bi det av den jævla sola?! Det va jo meldt sol, stor sol! Åh, den her satans motstrømmen. Vi har jo meir motstrøm enn vi hadd medstrøm!! Helvetes forbannade engelske kanal! Æ kjenn æ bi kokheit!"
Hadd det ikke vært for at han sa det med ett lite glimt i øye, trur æ at æ hadd bidd nervøs for humøret de resterende dagan i dette havområdet. Men han flira nok en gang av sæ sjøl, men humøret va ikke heilt der d bruk å vær.
Så skjedd nå uforventa. Etter 6 tima motstrøm gleda vi oss t å se at vi fikk medstrøm. Bare det at den kom ikke. Vi hadde ikke motstrøm, men heller ingen medstrøm. Kanskje den kom litt seinere enn æ hadd regna. Etter to tima va det enda ingen medstrøm. Ikke bra for kapteins humør. Og vi fikk aldri medstrøm! Etter seks tima uten strømninge va Dan Håkon fortvilt. Vi lå langt bak skjema for å nå Fècamp. Vi va jo avhengig av medstrømman for å rekk fram i tide. Men motstrømmen va ikke redd for å vis sæ igjen etter 6 timers pause! Og denne gangen ville den verkelig test ut tålmodigheta vårres. Vi innså raskt at vi ikke kom til å nå havna før porten stengte med denne farta. Med motstøm over 4 knop, seilt vi kun i 1,7 til tider. Med andre ord bevegd vi oss knapt. Helvete heller, nu va vi begge i dårlig humør. Det va bidd mørkt, og planan vårres om å vent på at porten sku åpn i Fècamp bei omgjort t ett kappløp om vi kun nå frem før de stengt den igjen. Vi va utfor innløpet til havna 1 time etter de hadde stengt portan, og vi innså at det bei nattseiling. Neste mulighet va Le Havre. Det va den eineste havna som ikke va tidevannsavhengig. Men det va 27 mil til, riktignok i medstrøm. Vi hadde egentlig ikke nå valg, og mått berre legg kursen dit.
Månemannen lyste opp havet for oss heile natta, så det va ikke beksvart rundt oss. Det letta litt på humøret vårres. Det positive med denne uplanlagte lange seilasen va jo at vi kom frem til Le Havre mange tima før planlagt, og va ferdig med seilinga for denne friperioden.
Kl 05.30 begynt det sakte å lysn litt, og vi begynt å nærm oss innløpet til havna. Vi va rett og slett dritlei nu, æ va kald, kaptein va veldig trøtt og vi fantasert om god mat og ei god seng. For mat hadd det ikke bidd mye av, siden ingen av oss hadd løst å lag nåkka i bølgan. De ferdiglaga wrapsen hadd vi spist for 14 tima sia, og etter det hadd vi knaska nån knekkebrød og litt kjeks.
Plutselig skvatt vi til! Bak mæ ropa VHF'en høgt med herlig fransk aksent: Kasparrrra, Kasparrrra!Over.
Åj, vi bi tilkalt på VHF'en. Æ svara: This is Kaspara. Over.
Sailingvessel Kasparrrra, this is Prinsess (ett eller anna).
Det vist sæ å vær et digert cruiseskip rett bak oss, som ville at vi sku fløtt oss fra innseilingsleia.
Vi fløtta oss med engang, selvfølgelig:)
Kl 06.15, etter 120 nm og 22 tima, fortøyd vi i Le Havre. Vi gikk rett å la oss, og sto opp klokka 12 for å ordn praktiske ting med havnevakta. Vi hadd jo ikke spist ordentlig på evigheta, så i halv to-tia satt vi oss sliten ned på en restaurant, og bestilt pasta og rosèvin til frokost;)
Idag reist Kaptein til Norge for å tjen inn litt penga til husholdninga. Æ har rydda i lagringsrommet i cockpiten og skrubba båten. Så e det vel god tid til å nyt stranda som e 3 min unna med sykkel:)
kl 08.30 søndagsmårran kasta vi fortøyningen i Boulogne, og æ brukt all muskelkraft på å skyv oss fra brygga. Så rart at det va så utrulig tungt..det blåst jo ikke nå særlig. Dan Håkon ga gass bak, men ingenting skjedde. "Faen, vi sett jo fast i gjørma!" ropa kaptein. Det vist sæ at den plassen vi hadde fått fra havnevakta når vi kom på kvelden (på høyvann) ikke va dyp nok for kjølen vårres på lavvann. Dybdemålern vist 1,6 og det va 25 cm for lavt. Kaptein banna lavt for sæ sjøl om ubrukelig havnevakt, og bei skeptisk til om vi kom oss ut av havna på lavvannet. Æ sjekka nok en gang i Reeds almanakken som vist at det sku gå fint å kom inn og ut på alle tidevann. Vi kom oss ganske greit ut av båsen vårres, og dybda økt raskt til litt over 2 meter. Supert! Da va vi igang. Men idet vi ska seil ut de siste metern av havna spør kaptein mæ igjen om æ e sekker på at vi kan fer ut på lavvann. "Ja" sir æ, etter å ha sjekka Reedsn for 5. gang. "Jammen nu bi det berre grunnere og grunnere her." Kaptein bynj å tell dybda høgt for mæ: " 1,9 m, 1,8 m, 1,7 m, 1,6 m." "eeh, sett vi ikke fast nu?" sir æ. " Og det gjor vi. En kjapp titt igjen i Reedsn å vi skjønt at vi hadd kjørt på en sandbanke. Det va heldigvis ikke nå problem å kom sæ av den og ut på dybda igjen. Det virka som om kaptein min hadde en dårlig start på dagen, så æ gadd ikke å spørr koffør han fortsatte å kjør fremover når han så det berre bei grunnere og grunnere. Men utpå havet bei han i godt humør, og flira godt av sæ sjøl over at han ikke tenkt lengre enn å bare kjør videre når det tydeligvis ikke va dypt nok. Vi satt kursen mot Fècamp.
Æ hadde laga ferdig kyllingwraps til middag så æ sku slepp å stå å lag mat i byssa vest bølgan va på samme måte som sist. Kaptein hadde snakka lovanes om ei stor sol som va meldt langs heile den franske kysten vi sku seil ved, men den hadd nu enda ikke vist sæ. Æ hadde regna på tidevannet og konkludert med at vi kom til å få medstrøm til ca kl 11.00, så kom motstrømmen og vara i ca 6 tima, før vi da sku få medstrøm resten av turen. Vi hadde lest i Reeds almanakken at havneporten i Fècamp va åpen 3 tima før og 1 time etter høyvann, som vi da regna ut bei mellom 22.30 og 02.30. Og med utgangspunkt i strømningan æ hadde regna på kom vi til å vær der en times tid før det åpna, men vi kun da vent på ei brygge utfor porten.
Vi fant ikke ut kordan vi vesst kor mye mot og medstøm det va i dette området, men det hadde vært ca 2 knop til Boulogne, og regna med det va nå liknanes på dagens etappe.
De første timan hadde vi 1-1,5 knops medstrøm. Det va jo som forventa. Og riktignok begynt motstrømmen i 11.00-tia. Vi hadde ca 2-2,5 knops motstrøm, som gjor at vi ikke seilt fortere enn 4 knop. Sola vist sæ fremdeles ikke. Kaptein bynt å irriter sæ over motstrømmen. Æ prøvd å oppmunter med at det bare va 3 tima t vi hadd medstrøm igjen:) Det virka ikke så godt..kaptein va i dårlig humør igjen. Og plutselig, heilt ut av det blå fikk kaptein ett lite utbrudd.
" Kor i faen bi det av den jævla sola?! Det va jo meldt sol, stor sol! Åh, den her satans motstrømmen. Vi har jo meir motstrøm enn vi hadd medstrøm!! Helvetes forbannade engelske kanal! Æ kjenn æ bi kokheit!"
Hadd det ikke vært for at han sa det med ett lite glimt i øye, trur æ at æ hadd bidd nervøs for humøret de resterende dagan i dette havområdet. Men han flira nok en gang av sæ sjøl, men humøret va ikke heilt der d bruk å vær.
Så skjedd nå uforventa. Etter 6 tima motstrøm gleda vi oss t å se at vi fikk medstrøm. Bare det at den kom ikke. Vi hadde ikke motstrøm, men heller ingen medstrøm. Kanskje den kom litt seinere enn æ hadd regna. Etter to tima va det enda ingen medstrøm. Ikke bra for kapteins humør. Og vi fikk aldri medstrøm! Etter seks tima uten strømninge va Dan Håkon fortvilt. Vi lå langt bak skjema for å nå Fècamp. Vi va jo avhengig av medstrømman for å rekk fram i tide. Men motstrømmen va ikke redd for å vis sæ igjen etter 6 timers pause! Og denne gangen ville den verkelig test ut tålmodigheta vårres. Vi innså raskt at vi ikke kom til å nå havna før porten stengte med denne farta. Med motstøm over 4 knop, seilt vi kun i 1,7 til tider. Med andre ord bevegd vi oss knapt. Helvete heller, nu va vi begge i dårlig humør. Det va bidd mørkt, og planan vårres om å vent på at porten sku åpn i Fècamp bei omgjort t ett kappløp om vi kun nå frem før de stengt den igjen. Vi va utfor innløpet til havna 1 time etter de hadde stengt portan, og vi innså at det bei nattseiling. Neste mulighet va Le Havre. Det va den eineste havna som ikke va tidevannsavhengig. Men det va 27 mil til, riktignok i medstrøm. Vi hadde egentlig ikke nå valg, og mått berre legg kursen dit.
Månemannen lyste opp havet for oss heile natta, så det va ikke beksvart rundt oss. Det letta litt på humøret vårres. Det positive med denne uplanlagte lange seilasen va jo at vi kom frem til Le Havre mange tima før planlagt, og va ferdig med seilinga for denne friperioden.
Kl 05.30 begynt det sakte å lysn litt, og vi begynt å nærm oss innløpet til havna. Vi va rett og slett dritlei nu, æ va kald, kaptein va veldig trøtt og vi fantasert om god mat og ei god seng. For mat hadd det ikke bidd mye av, siden ingen av oss hadd løst å lag nåkka i bølgan. De ferdiglaga wrapsen hadd vi spist for 14 tima sia, og etter det hadd vi knaska nån knekkebrød og litt kjeks.
Plutselig skvatt vi til! Bak mæ ropa VHF'en høgt med herlig fransk aksent: Kasparrrra, Kasparrrra!Over.
Åj, vi bi tilkalt på VHF'en. Æ svara: This is Kaspara. Over.
Sailingvessel Kasparrrra, this is Prinsess (ett eller anna).
Det vist sæ å vær et digert cruiseskip rett bak oss, som ville at vi sku fløtt oss fra innseilingsleia.
Vi fløtta oss med engang, selvfølgelig:)
Kl 06.15, etter 120 nm og 22 tima, fortøyd vi i Le Havre. Vi gikk rett å la oss, og sto opp klokka 12 for å ordn praktiske ting med havnevakta. Vi hadd jo ikke spist ordentlig på evigheta, så i halv to-tia satt vi oss sliten ned på en restaurant, og bestilt pasta og rosèvin til frokost;)
Idag reist Kaptein til Norge for å tjen inn litt penga til husholdninga. Æ har rydda i lagringsrommet i cockpiten og skrubba båten. Så e det vel god tid til å nyt stranda som e 3 min unna med sykkel:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar