Farvel Atlanterhavet

Ei kjapp oppsummering siden sist:
Mari og Veronica kom på besøk forrige torsdag, og det bei ost og vin kvær en kveld, med sightseeing på dagtid, og ett par kulinariske shoppingrunda innimellom. Været va dessverre ikke optimalt, men heldigvis va besøket ikke kresen på det, og vi utnytta dagan maksimalt. Det va så herlig med litt jentesladder! Og sannelig blei vi ikke spurt om å frakt ett fransk TV-team til nabohavna. Vi satt passelig bakfull i cockpiten og slikka litt etterlengta sol, da ei fransk dame med tursekk på ryggen, kom slentranes mot oss med ett par kameramenn bak sæ. De dreiv å laga ett program om Frankrike der de sku gå fra den belgiske grensa mot sør. Men æ svara dem med ett nei. Og det av mange grunna. Det va siste dagen t jenten, og denne turen ville tatt 6 tima tur retur, vi va alle bakfull, og jenten hadd aldri vært ombord en seilbåt før. Og ikke minst, æ hadde ikke mye løst at jomfruturen som kaptein på Kaspara, sku foreviges på fransk TV;) Mandags mårran forlot Mari og Veronica Le Havre, og tøffa mot Paris. Tusen takk for ei herlig langhelg! :D
Så, tilbake til disse planan vårres, som vi har store problema med å hold for tida...Siste innlegg handla om å mått kryss Biscaya likevel, men den gang ei kjære lesera! Kaptein ga ikke opp forsøket om å passer Frankrike gjennom kanalan, og vi fikk endelig bekrefta av de franske vannvei-sjæfan at det va berre å legg i vei. Det va berre viktig å ta Marne-kanalen, for å vær sikker på at det va dypt nok. Herlig!
Æ kontakta folk i Le Havre som kun ta ned masta vårres, men de hadde ikke tid før 6. september, og det gadd vi jo ikke vent på. Men vi fikk ett telefonnummer til Rouen, litt inn i elva Seine. Æ kontakta dem, og avtalt at de kun hjelp oss med masta imårra.
Og igår kveld ankom en etterlengta kaptein hjem til skuta vårres. Med sæ hadd han en ekstra matros, Ole, som ska værme oss i 10 daga. Det bei en helaften ute igår før vi køya, og vi sto opp ganske mårrafrisk kl 07.00 idag.
Dagens etappe va veldig viktig å planlegg i forhold til tidevann. Seinen har kraftig strøm, og det va avgjøranes at vi seila på riktig tidspunkt for å nå frem til Rouen. Store dela av dagen har vi derfor hatt mellom 4 og 5 knops medstrøm, og Kaspara har rast avgårde i 11 knop! Det e rekorden det! :)
Nu e vi veldig klar for litt fransk sjarme, og gleda oss over nok en kanaltur. Masta skal taes ned i mårra, og så fer turen videre til Paris, før vi beveg oss sørover mot Middelhavet.