Det kjempes med nebb og klør for å kom sæ gjennom store og små sluse, med fendera overalt og tauverk på kvær en pullert. Vi e beredt for å takkel de 120 slusen vi har igjen får vi når Middelhavet. Ja, du lest rett, 120 (!) sluse....Vi har allerede beseira ca 40, og det har som regel gått bra.
For å få en oversikt, har vi altså reist gjennom Seinen, gått over til elva Marne, og blei idag ferdig med kanalen Lateral Marne. Imårra starta vi på "sjampis-kanalen" og har etterfølgende Rhône elva ned til Middelhavet igjen, før vi takka for samarbeidet med slusevakten. Men, det e heilt klart at det e ett par slusevakta vi ikke e interessert i å møt igjen, og de traff vi idag. Vi delt nemlig kanalen idag med en anna svær husbåt, og vi va begge inneforstått med at vi ikke vilt vær i slusa samtidig, så de la sæ ett godt stykke bak oss, så vi kun fer først. Men når vi kommer inn i slusa, nekta slusevakta å la oss ta den aleina, og vi bi tvinga heilt frem i slusa, og det e ingen hyggelig plass å vær. Strømmen e veldig sterk der når de slepp inn vannet, og det e en rein styrkeprøvelse å hold båten i ro. Den store husbåten blei nærmest beordra inn med oss, og kapteinen der ombord va ikke heilt komfortabel med det. Altså va det plutselig 4 ting vi mått pass veldig godt på for å behold båten i fin form. Den mått ikke slå inn i veggen med baugen eller akter ( det e umulig å fender heile sia godt), den mått ikke gå bakover i strømmen for da ville Kaspara bi knust av husbåten bak, og vi mått ikke mist kontrollen over baugen så den slo inn i sluseveggen på motsatt side. Vi va passelig irritert heile gjengen, men fikk nu slusa oss ett par meter opp. Men det som skjer når sluseveggan åpnes e att det skapes ett slags vakum fremme i slusa (og vi bruk aldri å vær der, så va ikke forberedt på det), så båten får fart fremover og det e det ikke plass t. Æ sto i båten og prøvd å hold kontrollen, og Dan Håkon va på land. Han klart på ett vis å unngå å skad båten, men endt sjøl opp med sår og store blåflekka, halveis henganes på ripa i bergningsforsøket. Og de idiotan av nån slusevakte sto berre å så på at dette skjedde uten å rør en finger! %&##%!! Det endt med at husbåten fortøyd rett etter slusa og lot oss fer, så vi va sekker på å ikke bi tvinga inn i lag i neste sluse og.
Vel, la mæ videre få presenter de ulike måtan å manøvrer slusa på. I starten va det kun kontakt på VHF og lyssignal som gjor at vi kun kommuniser ønskan vårres. Problemet her va jo at så og si ingen prata ett ord engelsk, og æ kan stotter nån ord på fransk. En typisk samtale med dem (oversatt til norsk) kun høres sånn ut:
- "navn på sluse" dette er Kaspara
- Goddag
- Goddag, snakker De engelsk?
- Nei
- Eeeeh, vi utenfor sluse. Ok komme inn?
- (masse uforståelig språk) ok?
- Eeeeh, jeg kanskje forstå. Vente her?
- Ja
- Takk
Det gikk faktisk greit alle gangan, og vi kom alltid gjennom, selv med nåkka problema av og til...Så videre til neste måte å bruk slusa. Vi fikk utlevert en fjernkontroll i ei sluse, med ei bruksanvisning (på engelsk!). Det va ei super løsning. Ingen behov for gebrokken fransk, vi ordna oss sjøl med å trykk på en knapp på kontrollen når vi nærma oss slusa, og den åpna sæ for oss. Inne i slusa va det ei metallstang som man trykka opp, og da lukka slusa sæ og fylt sæ med vann. Fantastisk enkelt! Men så, 7 sluse seinere tok de i fra oss fjernkontrollen. Ei ny løsning dukka opp. Nån hundre meter før slusa heng det lange plastrør ut i kanalen, og den må man ta tak i og vri rundt for å kommuniser med slusa. Den åpna sæ, så e det samme prosedyre med metallstanga inni, for å fyll den med vann. Og det kan se ut som det e sistnevnte metode som e på de fleste slusen. Det funka fint det altså:) Men det skjer jo av og til at ei sluse har gått i lås, og da må man ring ei hyggelig dame på VNF-kontoret, som kun snakka fransk, og stotter litt til ho. Og til nu ser det ut som ho forstår, for det har alltid kommet en reperatør og ordna slusa for oss:)
Igår møtt vi ei hyggelig britisk dame, og en spansk mann som hadde masse nyttige tips både om kanalan videre og Middelhavet. Ho hadd seila i 10 år aleina, og han i 11 år, også aleina! Bei bei nån flaske vin ombord i båten hennes, og masse røverhistorie:)
Nu e det berre avslapping resten av kvelden, før vi må opp å gå laus på slusen igjen. Berre 120 igjen...kun 120...ikke meir enn 120 sluse...nei, det går ikke an å underdriv antallet på nå vis. Huff, det e seriøst 120 igjen!! :S
For å få en oversikt, har vi altså reist gjennom Seinen, gått over til elva Marne, og blei idag ferdig med kanalen Lateral Marne. Imårra starta vi på "sjampis-kanalen" og har etterfølgende Rhône elva ned til Middelhavet igjen, før vi takka for samarbeidet med slusevakten. Men, det e heilt klart at det e ett par slusevakta vi ikke e interessert i å møt igjen, og de traff vi idag. Vi delt nemlig kanalen idag med en anna svær husbåt, og vi va begge inneforstått med at vi ikke vilt vær i slusa samtidig, så de la sæ ett godt stykke bak oss, så vi kun fer først. Men når vi kommer inn i slusa, nekta slusevakta å la oss ta den aleina, og vi bi tvinga heilt frem i slusa, og det e ingen hyggelig plass å vær. Strømmen e veldig sterk der når de slepp inn vannet, og det e en rein styrkeprøvelse å hold båten i ro. Den store husbåten blei nærmest beordra inn med oss, og kapteinen der ombord va ikke heilt komfortabel med det. Altså va det plutselig 4 ting vi mått pass veldig godt på for å behold båten i fin form. Den mått ikke slå inn i veggen med baugen eller akter ( det e umulig å fender heile sia godt), den mått ikke gå bakover i strømmen for da ville Kaspara bi knust av husbåten bak, og vi mått ikke mist kontrollen over baugen så den slo inn i sluseveggen på motsatt side. Vi va passelig irritert heile gjengen, men fikk nu slusa oss ett par meter opp. Men det som skjer når sluseveggan åpnes e att det skapes ett slags vakum fremme i slusa (og vi bruk aldri å vær der, så va ikke forberedt på det), så båten får fart fremover og det e det ikke plass t. Æ sto i båten og prøvd å hold kontrollen, og Dan Håkon va på land. Han klart på ett vis å unngå å skad båten, men endt sjøl opp med sår og store blåflekka, halveis henganes på ripa i bergningsforsøket. Og de idiotan av nån slusevakte sto berre å så på at dette skjedde uten å rør en finger! %&##%!! Det endt med at husbåten fortøyd rett etter slusa og lot oss fer, så vi va sekker på å ikke bi tvinga inn i lag i neste sluse og.
Vel, la mæ videre få presenter de ulike måtan å manøvrer slusa på. I starten va det kun kontakt på VHF og lyssignal som gjor at vi kun kommuniser ønskan vårres. Problemet her va jo at så og si ingen prata ett ord engelsk, og æ kan stotter nån ord på fransk. En typisk samtale med dem (oversatt til norsk) kun høres sånn ut:
- "navn på sluse" dette er Kaspara
- Goddag
- Goddag, snakker De engelsk?
- Nei
- Eeeeh, vi utenfor sluse. Ok komme inn?
- (masse uforståelig språk) ok?
- Eeeeh, jeg kanskje forstå. Vente her?
- Ja
- Takk
Det gikk faktisk greit alle gangan, og vi kom alltid gjennom, selv med nåkka problema av og til...Så videre til neste måte å bruk slusa. Vi fikk utlevert en fjernkontroll i ei sluse, med ei bruksanvisning (på engelsk!). Det va ei super løsning. Ingen behov for gebrokken fransk, vi ordna oss sjøl med å trykk på en knapp på kontrollen når vi nærma oss slusa, og den åpna sæ for oss. Inne i slusa va det ei metallstang som man trykka opp, og da lukka slusa sæ og fylt sæ med vann. Fantastisk enkelt! Men så, 7 sluse seinere tok de i fra oss fjernkontrollen. Ei ny løsning dukka opp. Nån hundre meter før slusa heng det lange plastrør ut i kanalen, og den må man ta tak i og vri rundt for å kommuniser med slusa. Den åpna sæ, så e det samme prosedyre med metallstanga inni, for å fyll den med vann. Og det kan se ut som det e sistnevnte metode som e på de fleste slusen. Det funka fint det altså:) Men det skjer jo av og til at ei sluse har gått i lås, og da må man ring ei hyggelig dame på VNF-kontoret, som kun snakka fransk, og stotter litt til ho. Og til nu ser det ut som ho forstår, for det har alltid kommet en reperatør og ordna slusa for oss:)
Igår møtt vi ei hyggelig britisk dame, og en spansk mann som hadde masse nyttige tips både om kanalan videre og Middelhavet. Ho hadd seila i 10 år aleina, og han i 11 år, også aleina! Bei bei nån flaske vin ombord i båten hennes, og masse røverhistorie:)
Nu e det berre avslapping resten av kvelden, før vi må opp å gå laus på slusen igjen. Berre 120 igjen...kun 120...ikke meir enn 120 sluse...nei, det går ikke an å underdriv antallet på nå vis. Huff, det e seriøst 120 igjen!! :S
Heisann .- ble gjort oppmerksom på bloggen deres av Vannvidd - som sendte oss en epost. Vi er vel hjemme etter ett års flott seilas til Middelhavet og hjem igjen. Herlig å se bildene deres - og å kjenne seg igjen. Ta gjerne en titt på vår blogg - selv om den er avsluttet:
SvarSletthttp://europaseilas2010-2011.uno.blogspot.com
Vi har bare lyst på tur igjen - og har ikke solgt båten...
God seilas!!
Hei! Ja, æ kan godt skjønn at dokker vil på tur igjen! Det e utrulig spennanes, med alle nye plassa og nye utfordringe man treff på:) Ska sjekk den bloggen dokkers, det e alltid artig å les ka slags erfaringe andre har:) Hyggelig at dokker titta innom oss av og til:) Lykke til med evt ny tur! :D
SvarSlett