Paris

Guttan heiv sæ rundt med å klargjør masta til nedrigging. Æ hjalp til så godt æ kunne, og ingen av oss vest vel heilt ka vi holdt på med. Vi fikk kobla av ledningen til diverse ting i masta, hekta av alle tau fra alle sjakla, skrudd av vaiera med hjelp fra rigger-teamet og fjerna bommen. Riggeran heisa masta med forseil av båten og la den i ei slags krybbe. Svetten rant av alle mann. Det va nærmere 30 grader, solsteik og ikke-eksisterende vind. Vi tok oss ei øl før vi tok ryddejobben som krevdes etter at masta va trilla inn på lageret. Der ligg den nu, og bare venta på å bi frakta ned til Middelhavet. Vi kunne ha frakta den sjøl, men syns det bei litt tungvint med alle slusen vi ska gjennom. Masta vei vel rundt 150 kg, så greit at den ikke e så my i veien.

Da va vi på vei mot Paris! :D Vi overnatta i nån flotte bya, og en veldig koselig landsby på veien. Vi vandra gatelangs og lot oss forfør av idyllisk lyssetting, små og gamle, franske hus. Ingenting va åpent, eller hadde åpningstide. Det sto bare ett skilt: åpent på ettermiddagen. Vi laga suppe og pannekake i båten, og nån liter øl forsvant på kvelden.

På tirsdagen nærma vi oss verdensmetropolen Paris. Vi mått gjennom 3 sluse den dagen, og gjestematrosen Ole hadd fått godt teken på slusearbeide, og va til god hjelp. Totalt hadde vi steget med 26 meter fra vi forlot Le Havre og til vi ankom Paris. Selve ankomsten va magisk. Sola hadd akkurat gått ned og lyset forsvant meir og meir. Stemninga langs Seinen va utenomjordisk. Det va dansekurs i både salsa og sving langs elvebredden. Forelska par hadde romantiske møta, og studentan satt å pilsa. Gamle menn lest avisa på parkbenken, og folk på turistbåtan smila og vinka til oss. Og der, kom Eiffeltårent frem. Nydelig opplyst med lys bei det ett verdig møte med byggverket. Litt lengre ned i elva seilt vi forbi Notre Dame. Vi glei sakte forbi forskjellige attraksjona og under gammeldagse brue. Havna vi sku bo i lå rett ved Bastille, altså midt i sentrum av alt. Vi mått gjennom ei sluse for å kom inn der, så vi tilkalt havna på VHF. Og æ e så takknemlig for det året med skolefransk! Vi hadde ikke kommet oss gjennom elva uten den. Nesten ingen kan snakk engelsk i de ulike vaktbuen, nåkka vi synes e merkelig i ei så internasjonalt traffikert havn. Men vi fikk nu gjort oss forstått at vi ville inn i slusa. Porten blei åpna, og det knirka som i en gammel skrekkfilm. Man kun få inntrykk av at slusa bei åpna med handkraft, men det va nok bare en illusjon. Det e den minste slusa vi har vært i, og absolutt den med mest sjel. Vi kosa oss mens vannstanden steig.

I Paris har det bidd mye mat,vin og øl ute. Vi har vært i Eiffeltårnet, Notre Dame og Louvre. Vi besøkt en katakombe med fleire milliona lik i. Skjelettbita og hodeskalla va stabla oppå kværandre i en 2 km lang underjordisk gang, datert tilbake til 1700 og 1800- tallet. Vi har festa og dansa med de lokale på en brasiliank nattklubb og konsumert en god mengde baguetta.

Imårra skal vi inn i Marne kanalen, og vi håpa alt går bra. Vi har allerede hatt ei grunnstøting i de franske kanalan, men satsa på å ikke få fleire. Ole takka for sæ kommende lørdag og reis hjem til Norge igjen. Han har vært en fortreffelig gjestematros å ha ombord, selv om vi mistenk at han ikke har lest boka han fikk første kvelden " Kompetent mannskap." ;)