Ferieparadis eller spøkelsesby?

I reiselitteratur bi Korfu skildra som fortryllende, grønn, pustende, magisk, livlig og charter. Øya får 99 % av inntekta si fra turisme. Nordmenn ælska, statistisk sett, Korfu, og flokka hit år etter år. Hold oss unna ravende, fulle brita, får vi beskjed om fra ei britisk, edru jente i Italia. Det e vestnok veldig mange av dem her, og de e slitsom. Hjemmesia til havna vi har velgt oss ut på forhånd råda oss til å forhåndsbestill plass. De frista med restaurantliv og basseng. Alt i alt høres jo dette fantastisk ut!

Så kommer vi hit da, sola skinn såvidt gjennom ett tynt, grått skylag. Vi får en plass i havna langt vekk fra fasilitetan, restaurantan og havnekontoret. Havna har plass til 1200 båta, heite Gouvia Marina, og ska ligg midt i smørøyet på Korfu. Vi får sjekka oss inn i marinaen, og spørr fint om vi kan bytt plass, sånn at vi kommer nærmere alt, for det e hundrevis av ledige båtplassa. Det e heldigvis ikke nå problem. Så får vi beskjed om å sjekk oss inn i landet. Dette har vi sluppe unna sålangt på seilasen vårres, men Hellas e streng, og det e viktig å ha papiran i orden. Immigrasjonskontoret e neste stopp for oss, 8 km unna i nærheten av gamlebyen. En vennlig brite tipsa oss om å gå til en agent her i havna, for det kan hend han kan hjelp oss med papirarbeidet. Denne briten måtte nemlig bruk 2 heile daga på å sjekk inn, og sa det ville vær mye enklere med en agent.

I sesongen har de vanligvis folk som kan hjelp med dette i marinaen, men vi e jo fremdeles i lavsesong, så vi tusla inn til agentens kontor. Han va vennlig og fortelt oss at det kom til å vær veldig dyrt for oss å bruk han, og at vi heller burde ta bussen inn til byen og gjør det sjøl. Han spurt litt om båten, og etter vi hadde fortelt han om den, kom han med en gledelig nyhet. Vi trengte ikke gå gjennom den store papirmølla, for vi har så liten en båt! Vi treng kun å fer til havnepolitiet i byen og betal ankomstskatta, så e vi klarert! Så vi gjor akkurat det, og fant havnepolitiet ved den kommersielle havna. Vi mått innom 4 forskjellige kontor for å få tak i rett person, og betalt han 15 euro. Det va gått 15 min og vi va ferdig innsjekka. Og det som redda oss unna immigrasjonskontoret, DEKPA-papira og diverse va at båten vårres va under 10 meter! Vi e nemlig 9,4 meter. Alt tala altså til fordel med å ha liten båt i Middelhavet :D

Vel, vi har vært her ca ei uke nu...det har regna og regna og regna...vi har sotte i båten og spella angry birds, lest bøker og holdt en samtale gående av og til;) Så leide vi scootera i helga for å kom oss litt rundt. Nabolaget vi bor i e den plassen kor flest nordmenn på Korfu e på ferie. Det e stappfullt av restauranta og bara og kafèa her, men nesten ingen e åpen. Det e kaotisk og forblåst og vis tydelige tegn på en lang vinter. Og sesongen starta om 2-3 uke....da åpna alle hotellan, charterflyan bynj å flyg hit og denne spøkelsesbyen skal forvandles til ett ferieparadis. Ikke det at området absolutt har potensiale til å bli fint til folket kommer, men vi har ikke latt oss imponer riktig enda...Og e det ikke litt interessant kordan man kan oppfatt en plass med nån få ukers mellomrom, og avhenging av været?

Heldigvis tok regne pause når vi henta scooteran vårres, og for på tur. Og vi kjørt rundt på store dela av øya, og da bei vi imponert da. Koselige fjellandsbya med herlige folk i, nydelig natur og vakre strender. Vi så fleire spøkelsesbya klar for omvandling til paradis, og håpa grekeran rekk å pynt opp før turistan sett inn for fullt. Det fine med forlatte strender på ei øy som vanligvis e overbefolka med turista, e at man får ha idyllen litt for sæ sjøl. Så selv om matrosen va kledd i ullundertøy, skjerf og vindjakke, og sola ikke klart å treng gjennom skyan, så frista det turkisa havet med den fine, folketomme stranda for mye til å bare stå der. Så fillan bei kasta og beinan tok rask fart mot havet. HERLIG!

I går kveld avslutta vi dagen med ett måltid så utrulig smakfullt at æ får fremdeles vann i munnen av tanken. Vi kom over en ordentlig gresk restaurant, berre heilt tilfeldig...Den hadde ett gresk navn, kun skreve med greske bokstava så kan ikke gjenfortell det. Og folkan der inne, og maten, og stemninga...Servitøren satt sæ ned ilag med oss og forklart menyen til oss, for han hadd ikke nå engelsk, og det endt med at vi berre ba han kom med masse småretta som han syntes va best. Og gjett om det va det lureste vi har gjort på lenge!

Så e scooteran levert tilbake, kaptein har mønstra av skuta for å jobb litt, sola har endelig kommet og ska vær her sålenge kaptein e på jobb, så det ser lovende ut for matrosen;) Og nevnt æ at bassenget i havna e tomt, og ikke bi klart før den berømte sesongen? ;)