2 døgn på havet!

Vi putra forsiktig med med motoren ut av havna, og forbi bølgebryteran. Idet vi kom forbi moloen tok vinden kraftig tak i oss, og vi stålsatt oss for ett par slitsomme døgn. Bølgan så skremmanes ut, og kom imot oss med all sin frådende naturkraft og slo over båten! Heldigvis hadd vi sikra oss, så vi holdt oss i båten. Men både kaptein og matros va allerede våt, og saltet fra havet klistra sæ til klær og ansikt. Kaspara slåss mot elementan og vi va spent på om dette kom til å gå bra...

Ja sånn va det hvertfall vi så for oss at seileventyret vårres kom til å vær. Men her e den sanne historia...og den va ikke så begivenhetsrik:P
Det va meldt rolige forhold, men så rolig som vi fikk det va vi ikke forberedt på...Det bei putring for motor i time etter time, og vinden va så vidt fremme og luska rundt storseilet før den forsvant igjen...Første døgn fikk vi vel seilt ett par tima, og klarte faktisk å få en broach (landkrabber: mista rett og slett kontroll på båten). Det va Anton som styra, kaptein slappa av, alle seil va ute og matrosen va i byssa og fixa lunsj. Plutselig gjor vi berre en halvomvending! Æ kom mæ opp å fikk hjelpa med seilan, og vi fikk seilt litt til før vinden forsvant igjen. Og det va det mest begivnehetsrike på denne seilasen. Vi trur forøvrig at det va roret som låst sæ, og det va grunn t broachen...roret va litt tregt ei stund etterpå, og vi vurdert å fer til ei havn å se på det, men etterkvært bei det bedre og vi seila videre.

Vel fremmme i Santa Maria Di Leuca, heilt på spissen i Italia, fortøyd vi, glad og fornøyd. Det va ikke store seilasen, men det va likevel godt å få fortøyd og slappa av. Sola hadd gitt oss litt farge, og vi feira med litt sprudlevin;) Vi bestemt oss så for å lei en bil så vi fikk sett oss rundt. Vi fikk fyren på havnekontoret til å hjelp oss siden ingen snakka engelsk i dette området. Bilen bei levert klokka 4, og det va ei skikkelig utfordring å få gjort papirarbeidet. Ho dama som leid ut bilen va veldig skeptisk til utløpsdatoen på sertifikatet til Dan Håkon (siden han da e 100 år når det går ut) og det endt med 2 tilfeldig forbigående og en politimann for å få diskutert frem at vi fikk lei bilen. Og bilen va ett vrak, og vi bei rundlurt med prisen! Men det va umulig å diskuter pga språkprobleman, og vi mått berre finn oss i å betal blodpris vest vi ville ha en bil...

Vi tok bilen og kjørte til Lecce. Der møtte vi Dustin, kanadieren som vi hadde møtt på en gelatobar i Siracusa, og for ut på middag med han og en amerikaner. Seinere for vi hjem til en italiensk venn av Dustin. men vi va duppetrøtt og dro hjem rundt midnatt.
Seinere bei det sightseeing i Otronto og Gallipoli, og enda en tur til Lecce for å ta forvell med nye venna:) Og vi anbefal andre seilera en tur til både Otronto og Gallipoli som begge e havnebya. Og e man i området e Lecce absolutt verd en tur!.