Vakre Ponza og dyre Capri

Se for dæ en vulkan fra oldtiden som spyr ut lava, som forsteina sæ i havet og laga ei eventyrlig øy med mystiske grotte, rik fauna og spektakulære fjellformasjona. Ei sånn øy e nettopp Ponza, som vi seila inn til for nån daga sia. Italieneran sir det e den vakreste øya i landet, og vi har ikke tenkt å protester. Vi blei bergtatt med en gang, og utforska øya med leiebil. Det blei vassing i ei lita grotte, og kameraet fikk ikke hvile før vi forlot denne magiske perla, ikke langt fra fastlandet.

Etter ett par daga satt vi seil mot Capri. Men til alles fortvilelse va det berre å ta dem ned igjen etter ei kort stund. Den lille brisen som va meldt, forsvant og det blåste 2-4 knop heile veien til neste øy. Eivind, som har vært gjestematros denne uka, fikk ikke lært mye seilteknikk, men fikk hvertfall prøvd sæ på å ta ut seilet, og vi la oss litt på hell nån få minutta. Men det blei likevel en behagelig overfart med varm sol, og blekstille hav. Og plutselig, i det fjerne, ser vi ei finne. Vannet spruta opp fra intet og laga ei fantastisk, naturlig fontene i det blanke havet. Vi følg den lenge, og ei lita stund kommer denne fontena nærmere oss, og ved hjelp av kikkerten kan vi bekreft at vi har sett vårres første kval. Ei stor ryggfinne vist sæ frem nån ganga til, og vi fulgte vannspruten nån minutta, før det fantastiske dyret forsvant inn i solnedgangen.

Vi kom frem til Capri på natta, og dagen etterpå gikk kaptein for å registrer oss og betal for sæ. Og det e bra han ikke har dårlig hjerte, for æ trur han fikk sjokk når han fikk prisen. 110 euro sku de ha for de to nettern, fasilitetan va middelmådig og vi va heilt aleina i havna. Dan Håkon prøvd å prut, men til ingen nytte. Vel vel, vi ville jo se øya som alle prata om, og som halve Hollywood flokka til når de tar turen til Europa. Og Capri va flott, også denne øya med fine grotte og magiske fjellformasjona. Vi gikk dagen lang, opp bratte bakka og ned uendelig mange trappetrinn. Vi oppdaga sjarmen til øya, vekke fra handlegata og den dyre kaffen. Vi smakte sverdfisk og trøffelrisotto, vi drakk veldig god vin i båten, og ok vin på restaurant. Og på en hjemmekoselig bar fikk vi servert drinka i halvlitersglass, og gode minna.

Ja, vi har kosa oss! Og begge øyen e verd ett besøk, men Ponza går av med seiern. Ikke berre e det mye artigere å reis når ting e billig (og overnattinga gratis), men Ponza hadde en hjemmekoselig sjarme, med herlig befolkning og avslappa atmosfære. Capri bar preg av det moderne, men likevel holdt de på gammeldagse tradisjona. I vinduan hengt bilda av Hollywoods hardtarbeidende skuespillera og designera, og espressoen smaka litt meir bittert enn vanlig siden den va overprisa. Men baren i Capris smågate-sentrum "Edivino" anbefales på det varmeste til fremtidens besøkende.

Nu har vi kommet oss til Salerno, en koselig by på fastlandet. Det va ikke heilt etter planen, men matrosen va veldig fyllasyk etter avskjedsfesten med Eivind, og kaptein va sliten av samme grunn. Og vi e veldig fornøyd med denne plutselige endringa i planen, midt ute på havet. For Salerno har vi allerede rukke å bli glad i:)

Tusen takk til Eivind, for besøket, norsk snop og gava fra hjemlandet. Takk for ei fyllakule uten like og koselige øyvandringe.