 |
| Bonifacio |
Det heile starta da kaptein kom ombord igjen, og gjestematros Eirik og Lill mønstra på i Arbatax. Vi kasta loss fra havna utpå neste ettermiddag, og ankra opp atme ei lita øy "Del Ogliastra." Der va det frem med snorkel og badetøy og vi plaska rundt i timesvis og studert artige fiska. Dagen etter tøffa vi inn igjen til Arbatax for å få skrapa Kaspara av en dykker. Ho hadde nemlig grodd veldig de uken vi hadd logge i ro. Det la vi først merke til når vi begynt å kjør. Dette va likevel gjort på ett par tima, så vi seila videre etterpå. Vi stoppa ved Cala Goloritze, som hadde ett ubeskrivelig badevann. Kaptein hadde kanskje den beste forklaringa. "Det e som å snorkel i ett akvarium!" Dagen endte i Cala Gonone, i den lille havna demmers. Det va litt knoting å få fortøyd der, for det va egentlig ikke plass til oss, men etter litt fenderknuffing og bytting av fortøyningstau og fortøyningspunkt klart vi å klem oss inn på plassen vi hadd fått tildelt. Vi spiste middag ute, og jentan dansa en runde på dansegulvet, men fikk ikke guttan til å vrikk hoften til salsamusikk.
Dagen etter spist vi frokost ute og gjor storinnhandel på en matbutikk. Når vi kom tilbake til båten hadde vi fått nån stygge merka i skroget etter en påhengsmotor til en gummibåt som lå på sida av oss. Det va jo selvfølgelig veldig irriteranes, men det va ikke så mye vi fikk gjort med det. Men vi sa nu fra til havnevakta og fikk pengan tilbake og en oppriktig beklagelse. Så får vi heller fix det når vi får båten heim.
Vi seila videre til ei ny strand og bada og snorkla heile dagen. Så fortøyd vi båten i ei luxushavn som heit Ottiona. Båtan her va større enn ei familieleilighet i Oslo, og vi tusla litt rundt omkring og fantasert om rikdom. Men vi bei ikke heilt enig med oss sjøl om vi faktisk ønska oss ett sånt liv...:P Plassen va hyggelig nok, men tilsynelatende kun bygd opp av rik turisme.
Seilasen for videre til Smaragdkysten der vi ankra opp rett atme verdens 9. største luksusyacht. Den heite Serene, e eid av en russisk vodkakonge, e 134 meter lang og har ett mannskap på 52 menneska. Vi følte oss littegrann liten atme den, men konkludert med at vi hadde det mye koseligere i cockpiten vårres med ei vinflaske til svimlende 5 Euro, i motsetning til Serenes eiera som sikkert bada i champagnebassenget demmers ;) Det bei selvfølgelig bading også her, og dagen etter våkna vi til sterk vind og søkte ly i ei anna bukt der vi kun snorkel videre. Vi overnatta så i en koselig havneby La Maddalena, og påfølgende natt i ei koselig bukt. Bading og snorkling, og svømming og bading og snorkling dagen lang.
Så kom mårran vi sku over til Korsika. Vi hadde tenkt å ta en lang seilas, men det blåste liten til stiv kuling over stredet og vi va sliten og småsulten etter å ha fløge i bølgan i nån tima. Vi bestemt oss derfor for å gå inn i Bonifacio, som e den første marinaen man kommer til på vestsia av øya. Og glad e vi for det! Ei magisk perle av en plass!
Innseilinga i sæ sjøl e veldig spesiell, med kalkstein som e vaska ut av havet og har danna de mest fantastiske formasjona, og på toppen av stupet står det en gammel landsby som ser ut til å havn på havets dyp i nærmeste framtid. Den klamra sæ til fjellveggen, mens bølgan slikka sæ opp og prøv å riv den ned.
Denne byen vist sæ å vær veldig populær og det va derfor litt kaos i den idylliske innseilinga. Vi va omringa av seilbåta, motorbåta, gummibåta og luksusyachta. Og oppi alt dette kom det ei ferge i full fart. Ho tuta vilt for at de andre båtan sku fløtt sæ unna, men det va jo ikke berre lett når alle va i veien for alle. Og la oss minn dokk på at det blåste liten kuling. Og toppen av kransekaka va at det ikke va plass inne i havna til oss, så vi mått snu og fortøy i en fjellvegg i nærheten der de hadde lagt til rette med anker og fortøyningsringa. Men siden det va så mye folk som kom inn på samme tid fikk vi ikke hjelp med det første og vi skjønt ikke systemet for fortøyning i det heile tatt. Men en gamme franskmann forbarma sæ over oss, og vi fikk fortøyd inntil hannes båt til vi hadde klart og ordna med fjellveggen. Så kom en havne vakt og hjalp oss med ett anker som vi fikk i baugen. Men vi kun ikke vær fortøyd til franskmannen, så når ankeret va festa va det matrosen som va nødt å ta tautampen i handa og hopp i havet og svøm i land. Det va nemlig for grundt til at man nådd inn til fjellveggen der fortøyningsringan va, så matrosen svømte inn 3 lengda tau. Og når vi nu endelig va fortøyd tok vi han Arne og kjørt inn til byen med den. Folk flira nu av oss der vi kom, fire støkka, i den lille båten med festklærn på. Og denne byen e vel verd ett besøk, med sin unike beliggenhet og koselige gate.
Igår seilt vi opp til Ajaccio, der gjestan sku flyg fra. Vi fikk ikke plass i havna men fikk beskjed om å kontakt dem litt seinere på ettermiddagen for det kun hend det bei nå ledig da, så vi tøffa til nærmeste strand og bada en time for å få tida til å gå. Men det bei ikke ledig i havna, men det va laga til ett område utfor havna med mange blåse og vi va heldig og fikk ei sånn som vi fortøyd i.
Nu har gjestematros Eirik og Lill dratt, og vi takka så mye for ett kjempekoselig besøk! Og gleda oss til andre tura ilag :) Og mens to matrosa mønstra av kommer to nye på. Vi venta Christian og Lars Jøran (bror til kaptein) på besøk ikveld. De ska værme oss til fastlandet :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar