Norge e vakkert!

Æ har alltid vært en Norges patriot, selv om æ alltid blir rastlaus av å vær hjemme, og stadig vil vær på reisefot. Æ har også alltid visst at Norge e ett vakkert land, med all sin ulike og unike natur. Æ bøy mæ likevel nu i støvet for Norge, og risiker og høres kvalmanes nasjonalromatisk ut, og skremmende patriotisk! Norge i rødt, hvitt og blått: Hvitt for de snydekte fjellan vi forlot i Nordland i mai, blått for det spennanes havet vi glir over hver dag, og som skifta nyansa fra skummelt svart til eventyrlig blå og fristende grønt. Og rødt! Rødt for friske, gode kinn i den kalde nordavinden og rødt for solbrendt, varm hud:)

Vi har altså kommet ved veis ende i vårres første land. Vi har seilt forbi 7 av 9 fylka som ligg langs norskekysten, og sett naturen forander sæ fra hvite, kalde fjell i Nordland til litt kjedelig og evigvarende natur langs Trøndelags to fylka. ( Ikke for å trå nån på tærn, bare litt fakta fra vårres øya.) Møre og Romsdal invitert til små øysamfunn med gamle fiskelandsbya, og en ny matkultur med mye klippfisk på menyen. Sogn og Fjordane va like vakkert som historien sir, og tok pusten fra oss gjennom smale fjorda og kongeblått hav. Hordaland og Rogaland viste frem storbyan Bergen og Stavanger fra sitt beste, med strålende solskinn og glade menneska. Vest-Agder va en milepæl der vi runda Norges sørligste punkt, Lindesnes. Og så, det siste fylke vi besøk i år. Det fylke som har gjort at kameraet har gått varmt og batteri har måttet lades. Aust-Agder. Med sine magiske skjærgårda, og hus og hytte man bare kan drøm om. Det glade sørlandet har god grunn til å smil, med sine idylliske nabolag, små og store, hvite hus overalt kor øyet ser. Naturen har gitt oss Blindleia. Ei magisk havslei gjennom smale skjærgårda og små holma. Menneskan i Blindleia har vært flink her. De har ikke ødelagt magien naturen har gitt, men vedlikeholdt, og kanskje til og med oppgradert idyllen rundt. Kvær en holme har ett lite sjøhus og kvært ett nes ei lita brygge. Alt står i stil til hverandre. Vi glir sakte forbi med båten vårres, og bare ser på hverandre og smila som to små unga i verdens største fornøyelsespark. Vi blir begge enig i at Norge blir ikke meir idyllisk enn akkurat her.

Så vi takka landet vårres for den herlige reisa! Vi takka for at vi fikk så mye dritvær, dårlige vinda og iskald kuling fra nord, at vi virkelig satt pris på sola som vist sæ frem av og til. For at vi fikk så mange overskya kvelda at de få solnedgangan vi har sett har vært overnaturlig. Takk til Nordsjøen som har sendt kuling på kuling inn over Skagerak, så tålmodigheta virkelig fikk prøvd sæ! For nu vil vi altså til Danmark å drikk dansk øl, spis danske pølse og bare vær dejlig i Danmark! Eller..ha det dejlig i Danmark;)
For nu har Norge endelig gitt slipp på oss. Nordsjøen har jekka sæ ned, og Skagerak meld om laber og frisk bris, med små bølga og god sikt. Og vi legg i vei kl 23 inatt og håpa å ankom Skagen imårra ettermiddag. Akkurat tidsnok til ei pils og ei pølse.