Dette blogginnlegget hadde æ tenkt sku handle om livet i havna med mæ og lille Nelly. Æ sku fortell om et avslappa liv med Nelly som øva på å ak sæ frem på skipsgolvet, om trilletura langs stranda, om diaré-bleia som blei skifta på kartbordet, med fare for å infiser alt elektronisk utstyr med babybæsj. Og om alle andre utfordringe som kommer med å bo aleina med en baby ombord. Men så kom 25.april og jordskjelvet i Nepal va et faktum.
Som nån lesere veit,står Nepal vårres hjerta nær. Det va der vi bodde et år, mens matrosen jobba frivillig på universitetssykehuset i Kathmandu, og det va der kapteinen bestemt sæ for å fri. Midt i Himalaya-fjellan gikk han på kne, og høydesyk som æ va sa æ ja.
Nu har fleire tusen mista livet sitt,og åtte milliona menneska e berørt. Vi har fått kontakt med de fleste vi kjenn,og fått vit at de e trygg og familien e trygg. Men en venn e fra en landsby som e nesten vaska bort, og en kamerat har vi fremdeles ikke fått tak i. Vi håpa han bare ikke har nett tilgjengelig.
Vi donerte en del penga når vi gifta oss,sammen med alle gjestan i bryllupet vårres,til en organisasjon i Kathmandu. Vi har fått tak i ho som driv den,og det va ei hjerteskjærende historie ho hadde til oss. Heldigvis kom alle sæ ut av huset de va i, inkludert åtte små unga med cerebral parese, som ho har tatt til sæ.
De har nu flytta sæ til en liten gårdsflekk de har tilgjengelig, og hold sæ i livet med melk fra kua demmers og kokt ris. De frykta den kommende tida med masse epidemia, som gjerne følg en sånn katastrofe. Ho e spesielt bekymra for alle ungan ho har ilag med sæ som e syk fra før av.
Nu har det kommet hjelp til Nepal fra alle kanta i verden,heldigvis. Selv om håpet svinn for å finn overlevende e d veldig viktig at de som e skada får den pleia de treng, at mat og reint vann e tilstede og at folk har tak over hodet. Det regna mye nu og det e kaldt om natta.
Så selv om livet går videre der man e, også i båten i Middelhavet, e tankan vårres hos d nepalske folk. De treng hjelp nu, og de kommer til å treng hjelp lenge. Vi oppfordra derfor alle sammen til å bidra økonomisk til for eksempel røde kors, redd barna eller en anna organisasjon man føl tilknytning til. De e på bakken nu og hjelpa til der de ser behovet e sterkest.
Vi har kontakta Rita Kharel, som driv BAS ("vårres organisasjon") for å hør kordan vi kan få hjelp frem til ho og alle de syke menneskan ho har tatt ansvar for. Vi venta nu på svar. Hvis nån ønska å bidra direkte til Rita&co ilag med oss har vi oppretta en egen konto til det formålet. De pengan blir utelukkende å gå til BAS og gjenoppbygging av det. Æ legg med litt kort info om BAS i slutten av blogginnlegget.
Så håpa vi alle sett litt ekstra pris på reint vann i springen, varme senger og et trygt tak over hodet. Kos dokker masse i helga med alt dokk har kjært, og gi en slant dokk har ekstra til hjelpearbeidet i Nepal.
Hvis dokker ønska å bidra til BAS sammen med oss e kontonummeret vi har oppretta som følger:1207.89.05628.
Vi blir å overfør pengan når vi har fått kontakt med Rita igjen,og de nepalske bankan har kommet tilbake i drift.
Kort om BAS:
BAS=Brahmasthani awareness society.
Det blei starta av Rita Kharel, som e fra ei landsbygd i Nepal. Ho ønska å hjelp syke menneska som treng en plass og bo og pleie når de kommer til Kathmandu for legehjelp. Dette e for eksempel menneska som har kreft og får behandling på sykehuset,men ikke kan bo der, kronisk syke som ikke har råd til pleiehjem og unga der foreldran ikke har mulighet til å ta sæ av dem når de e syk. Under denne krisa va det blant anna ei jente som va hofteoperert og gipsa fra midja og ned. Ho fikk de evakuert på en madrass. Det bor per nu åtte små unga med alvorlig cerebral parese. Disse bor fast hos Rita,siden de ikke har foreldra som kan ta sæ av dem. Nån heltemodige ungdomma fikk redda disse ungan ut fra 3. etasje under selve jordskjelvet.
Huset de bor i e eid av organisasjonen, og vårres bryllupspenga gikk blant anna til vindu til dette huset. Vi kjøpte også mange senger som pasientan kunne ligg i. Huset står,men den ene veggen har store skada,bygget har sprekke overalt, kloakksystemet e ødelagt,og det samme gjeld vannforsyninga. Solcellepanelet e ødelagt og huset e ikke lengre trygt å bo i.
Rita e ei av de mest imponeranes menneskan vi har møtt, og vi beundra det ho får til med de midlan ho har til rådighet. Ho e varm og omsorgsfull og har bein i nesa!
Bildet e av Rita😊
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar