Roadtrip i Albania

Så har vi hatt vårres første 12 timers seilas med baby ombord, og sannelig har vi ikke også overlevd roadtrip på Albanias mindre gode vei-nettverk.

Vi starta seilasen fra Sarande kl 06.50. Det vis sæ å ikke vær nå problem å kom sæ avgårde på mårraseilas, nu når vi har en mini-matros som bestem korti dagen starta. Tidligere har vi vært litt vanskelig å få ut av senga om mårran. Kanskje spesielt matrosen. Nåkka av det beste som finnes ombord e faktisk å ligg med dyna godt under haka og hør på at kaptein fyll vanntanken og kanskje labba avgårde for å kjøp et brød til frokosten.

Som seg hør og bør, når vi ska på lengre strekke, e at det ikke blås nå særlig. Men vi e ikke de seileran som ligg å venta på vinden, så da må vi ofte ta til takke med motorseilas. Som vi altså måtte denne gangen. Det va mye svell på havet etter ei urolig natt med mye vind, så storseilet bei heist for å få litt ro i båten. Det va ganske kaldt utpå havet, med litt skydekke, så det frista ikke å ta Nelly med ut. Det gjor at vi mått bytt på å vær nede i båten for lek og kos med mini-matrosen, og førte for øvrig til at de to eldste ombord bei sjøsyk! Men vi beholdt maten innabords.

Vi kom oss trygt frem til Orikum, rett sør for byen Vlore. Nelly satt i cockpiten i bilstolen sin og fulgte nysgjerrig med mamma og pappa som fiksa fendera og navigerte i havna. En hyggelig albaner tok imot oss i havna, hjalp oss med fortøyningen, og så oppdaga han Nelly. Og gjett om han bei sjarmert! Han babla i vei på italiensk, som va det eineste fremmedspråket han kunne, og vi oppfatta ting som bitteliten, søt baby. Kjempestas for mor og far!

Vi fikk god hjelp i havna med papirarbeid og diverse, og Agim (agenten i Sarande) hadde ordna de dokumentan vi trengte til ankomst. Vi mått ut med 50 euro for innsjekk i ny marina, og 22 euro per natt. Det blei et forferdelig regnvær dagen derpå og vi hadde en rimelig kjedelig innedag i båten. Kapteinen drista sæ ut til landsbyen for å sank inn mat til familien, og kom tilbake i båten våt inntil beinet. Men han hadde fått tak i sjokolade så da va jo innedagen redda! Vi hadde planlagt en roadtrip herfra i nån daga, og det passa perfekt. Det va nemlig meldt storm på kysten, så vi lå rimelig værfast uansett. Typisk det forresten...enten vindstille og svell, eller storm og kvitt hav!

Vi tok taxi til Vlore. Den hadde ikke bilbelta, og vi satt derfor med en litt uggen følelse heile veien, med tanke på Nelly, som satt i bilstolen sin. Men uten feste i bilen. Heldigvis va taxisjåføren en veldig hensynsfull mann og kjørte i sinkefart heile veien frem, så det sku bi så trygt som mulig. For tru mæ, sinkefart e ikke standarden på disse veian! Vel fremme i Vlore, fikk vi oss en gammel, sleten Kia leiebil, og etter litt diskusjon bei vi nesten enig. Vi tok imot bilen, men va misfornøyd fordi vi hadde bidd forespeila en nyere bil.

Vi la i vei mot Tirana, en meget humpete  vei, og plutselig va vi litt glad for at leiebilen ikke va så ny. Med gammel, utslitt bil gikk det litt raskere over hullan i veien, og flekkete asfaltering. Hovedveien til Tirana e ikke som hovedveia flest. Vi møtte mang en gjeter med saueflokken sin, som de geleida over veibanen, og hønsen tralta rundt i grøften. Så kom det nu ei ku i veien, og så ei ku på lasteplan. Kapteinen losa sæ gjennom dette kaoset med tilsynelatende god kontroll, og vi kom oss trygt fram til hovedstaden. Igår ringte Agim oss og lurte på kor vi va. Han hadde nemlig prata med sin kontakt i Dürres og hørt at vi ikke va ankommet havna, og blei bekymra for oss. For vi hadde nevnt at vi sku til Dürres etter Orikum, men vi hadde ikke sagt at vi sku på en liten road trip først. Og da lurte han på om vi hadde vært på havet i det dårlige været, og med lille Nelly ombord. Vi satt veldig pris på omtanken og sa vi sku kontakt han før vi la i vei mot nord. Veldig koselig å vit at agenten passa på at vi kommer oss trygt frem.

Tirana viste sæ å vær en by verd å se, men ikke en by man må innom hvis det e utenfor planlagt reisevei. Den e sliten, men med nån fine oppjusteringe her og der, og folk flest e veldig hyggelig. Vi vil nok ikke anbefal denne byen til "barnevognmafiaen," da det vist sæ å vær veldig greit å vær to om vogna opp og ned fra fortauskanta og diverse blokkeringe på bakken.

Idag la vi veien videre til Berat, som sies å vær en av Albanias vakreste bya. Foreløpig har vi knapt gått nån meter i byen, og vi kan si oss enig, så får vi heller se om vi endra oppfatning imårra etter litt sightseeing. Men kjøreturen til Berat va fantastisk. Her va det også mye gjetera, geiter, sau, kyr og anna firbeinte skapninga, og landskapet va nydelig. Blomsterenge, grønne dala, sjarmerende og slitne landsbya, snykledde fjell i bakgrunn og hyggelige folk som hjalp oss å finn frem når GPS'en slukte strømmen på telefon. Vi kjørte over vårres kvote med humpa, og vi brukte litt lang tid på å kom oss frem. Nelly blei naturlig nok litt utålmodig, men et par runda med "papegøye fra Amerika" så va humøret på topp igjen.

Vi kom frem til Berat, og hotel Mangalemi, kl 19.00 ikveld. Vi hadde bestilt B&B utfra anbefaling fra Lonely Planet, og det e vi veldig fornøyd med! Et veldig sjarmeranes Ottomansk hus, men den mest hjelpsomme betjeninga. De rigga seng til Nelly på 1-2-3, så vi fikk lagt ho. Ho va trøtt! Så forklart vi at vi ikke kunne gå ut å spis siden ho sov, og om de kanskje hadde nå room service. Det hadde de ikke. Men de sku undersøk litt med restauranten og sjekk om det ikke gikk an å kom t ei ordning. Det endte med at kelnern fra restauranten kom med både duk, serviettholder, vin og mat og dekka opp til helaften inne på rommet. Og han lista sæ rundt og kviskra så han ikke sku vekk Nelly. Vel fortjent tips på han!

Nu ser vi frem til en heil dag i Berat imårra før vi legg i vei mot Kaspara, som har vært aleina nån daga nu. Og hvis været hold sæ som det e meldt nu, legg vi i vei mot Dürres på lørdag. Det ska bi godt å kjenn sjøsprøyten i ansiktet igjen!