Papirmølla Hellas!

Værgudan ville ikke at vi sku få se meir av Albania denne gangen...

Vi hadd vært 3 daga i Saranda og hadde planer om å seil opp til Vlora som e ca 60 mil nord, men så sjekka vi værmeldinga å innså at det bare va å legg baugen mot Hellas igjen.

Problemet va at i Saranda va det ikke nå beskyttelse mot sterk vind, og det va meldt stiv kuling daga fremover, så da va alternativet å seil opp til Vlora der det e en ordentlig marina, men turen opp dit ville ikke ha vært nå koselig med stiv kuling rett mot oss, pissregn og tordenbygera. Så vi seilte rett og slett tilbake til Gouvia på Korfu, der vi allerede har vært i all evighet (1mnd)! Vi bei tatt godt imot av venner og bekjente og gjor det klart at vi ikke hadde tenkt å vær der lenge :) Planen va å sjekk inn i Hellas igjen hos havnepolitiet og så seil videre dagen etterpå. Men neida, fullt så enkelt sku det ikke bi...

Hos havnepolitiet fortelt vi at vi va en norsk båt som kom fra Albania, og at vi trengt å sjekk inn i landet igjen. Havnepolitiet tok 15 euro i skatta for innkomsten og ga oss ett papir som vi mått få stempla hos tollen og i passkontrollen siden vi kom fra Albania. Vi tusla de 500 meteran til neste kontor og fikk beskjed om å vent i 5 minutt til toll-mannen kom. Etter 3 kvarter kom han og fortelt oss at det va stengt og vi mått kom tilbake imårra å få gjort papirarbeidet...lettere irritert tusla vi ut derfra og innså at dette kun ta tid. Men klokka 08.00 neste mårran kom vi tilbake til kontoret og venta ikke meir enn 10 minutt, så slapp han oss inn på kontoret sitt. Der mått vi skriv på en masse papair, og han skreiv mange detalja inn i fleire bøker, og så ga han oss en transit log. Da stussa vi litt, for sist fikk vi jo beskjed om at vi ikke trengt det siden vi va under 10 meter. Men det va vest heilt feil, for vi va ikke i EU, og måtte da ha denne loggen. Jaja, så bei det feil sist, for det va jo havnepolitiet som fortelt oss at vi ikke trengt den. Så spurt vi tolleren om stempel på papiret hannes, men det ville han ikke. Vi sku berre si til havnepolitiet at det ikke va nødvendig. Javel, så va det videre til passkontrollen. Der mått vi først vent på at 100 cruise-passasjera sku gjennom kontrollen før vi slapp til.

Passkontrolløren spurt korti vi kom til Hellas, og vi svara søndag kveld. Så ser han dumt på oss: "og så kommer dokker til passkontroll på tirsdag?!?" Eeeh, stotra vi litt usikkert. Så forklart vi hadde vært her igår men hadd fått beskjed om at det va stengt og mått kom tilbake neste dag. Da va beskjeden fra kontrolløren: " Tell them they are stupid!!" Javel, det ska vi bring videre det...:) Kan du nu gi oss ett stempel på dette arket vårres. Men på lik linje med tolleren ville heller ikke han stempel det. Derfor tusla vi tilbake til havenpolitiet for å få stempel i transit loggen og bi "sluppet inn" i landet igjen. Der forsto de ikke koffør vi hadde fått transit-log. Og når disse byråkratan og politimyndighetan ikke skjønna kverandre, kordan i all verden e det meininga at nån stakkars seilera fra nord ska skjønn ka som e rett og galt!? Og ikke vilt de stempel transit-loggen, for vi hadde jo ikke fått stempel på det andre hersens papiret! Og nei, det gikk ikke an å ring kverandre og bli enig over telefon. Vi mått berre gå tilbake til tollen og passkontrolløren og krev stempel...

Vel tilbake på det andre kontoret 500 lengre ned i havna, va svaret det samme. Ingen stempel på oss! Men i all vide verden da?! Ka e det snakk om, tenkt vi...e det så vanskelig å la oss få lov å seil lovlig i dette landet. Og vi va ikke berre litt frista til å fortell dem at de hadd en ting eller to å lær fra Albania, men grekeran e litt hårsår på det området, og siden ingen ville ta ansvar for å få oss lovlig i landet, va det best å stryk hunden med håran...Så tok passkontrolløren litt kontroll, og ringte havnepolitiet og forklart koffør han nekta å stempel dette papiret vårres. Det va en 10 minutters samtale på hissig gresk som han da oversatte til oss på 30 sekunders vennlig engelsk. Alt i alt betydde dette kompliserte stempelet at han godkjente oss som europeiske statsborgera, og det va ikke hannes plass, for vi va jo fra Norge! Så mye ett stakkars stempel kan bety....men jo, vi va jo enig med han...riktig nok ikke i EU, men europeisk e  vi nu! Og tollern gadd ikke å kom å møt oss på nytt en gang. Beskjeden va klar over telefon..ingen stempel fra han heller, men det gadd han ikke forklar for havnepolitiet. Vel tilbake på havnepolitiets kontor hadde de godkjent å ikke få stempel fra passkontrolløren, men de MÅTTE ha fra tollen. Og da bynt vi faktisk å mist tålmodigheta. Kaptein hadde nok allerede mista den for ei stund sia, men matrosen prøvd å spre til oppmuntrende glede...men nu bynt det å bi nok for en stakkars matros også. Etter 1 time hos havnepolitiet hadde endelig nån tatt en telefon og fått avklart ka de sku gjør med de hersens nordmennern som gikk ned kontordøren demmers. Vi fikk tilslutt stempel i transit loggen, som vi ikke hadde trengt sist vi va her, og vi va endelig ansett som både europeiske statsborgera og lovlig tilbake i Hellas. Jippi! La oss kom oss vekk fra Korfu nu :)

Vi skyndta oss tilbake til seilbåten, kasta loss og la kursen mot ei lita bukt på fastlandet. På tide å øv på å anker! :) Vi har altså vært å seila i 11 mnd nu, men det har ikke vært behov for ankeret, men i sommer satsa vi på å anker masse og da må man øv litt...Vel fremme i bukta, mens sola enda steika, gikk matrosen frem til ankeret, kopla på fjernkontrollen og venta på beskjed fra kaptein om å slipp ankeret. Matrosen fira og fira ned anker, og da vi trudd det va nok bakka kaptein sakte tilbake. Og sannelig festa ankeret sæ med en gang! Nesten for godt til å vær sant. Men joda, det satt bom fast...va det virkelig så enkelt :) Vi hadde ankervakt-app på nettbrettet, som gir alarm hvis vi bynj å driv, og satt oss ned og slappa av i bukta vårres. Vi va heilt aleina, og vi fikk en nydelig stjernehimmel på natta. Vi sov faktisk veldig godt også. Kaptein hadd nok venta å vær meir nervøs for at ankeret sku slepp, men han sov som en snorkende baby. Tidlig imårres sto vi opp, og til vårres glede va vi akkurat der vi sku vær. Nu va det berre å kjør opp ankeret å legg ut på dagens etappe. Æ tusla frem og bynt forsiktig å kjør ankeret inn med fjernkontrollen. Så va det stopp. Ingenting skjedde...hmm...det første som slo oss va at vi va fri for strøm så vi lot motoren stå på ca 30 minutt før vi prøvd på nytt, men ingenting skjedde. Tilslutt mått kaptein berre dra opp ankeret for hånd og legg det i kjettingkassa vårres. Joda, det va for enkelt til å vær sant at vårres første gang på svai sku gå knirkefritt...mest sannsynlig e det sikringa til ankeret som e gått, og vi hadde jo ingen ekstra i båten. Av den grunn bei det ingen ny natt på svai, men vanlig fortøyning i ei lita havn på fastlandet.