Vi hadde seilt ett par tima da vi hørt et dunk i båten. Vi gikk begge utfra at vi sikkert hadd kjørt på en tømmerstokk, for det skjer nu fra tid til anna, så lyden va velkjent. Men når kaptein knekk sammen i latter nån sekund seinere e det jo verd å kom å se ka han flira av. Og det resultert i høy latter fra matrosen også! For dette va ikke nå tømmerstokk. Dette va en mørk grønn skapning med både svømmeføtter og solid skall, også kaldt ei skilpadde! Vi veit ikke ka oddsen e for dette, men artig va det nu uansett!
Seinere fikk vi ett gledelig besøk av delfina! Og de e fremdeles nån av mine favorittskapninga:)
Så nærma vi oss den nordlige sida av Lefkas-kanalen, og kjørte sakte mot den. Men når vi kjørt inn syns vi den va mistenkelig grunn...Dybdemålern vist 2 meter, altså samme som båten, og det så ut til å bli grunnere. Det va også veldig smalt, så vi bei usikker og bakka ut derfra. Så prøvd vi å få kontakt med de som operer brua der, men fikk ikke svar. Så prøvd vi Lefkada marina, men fikk ikke svar hos dem heller, verken på radio eller telefon. Vi ville berre spørr om kor dyp kanalen faktisk va. I pilotboka vårres sto det at den sku vær mellom 5 og 8 meter dyp, og det va den jo tydeligvis ikke. Vi regna med den hadde sildra igjen over vinteren. Siden vi ikke fikk nå svar tenkt vi at vi berre prøva igjen...og da gikk det galt!
Vi kjørt sakte inn i kanalen igjen. Æ sto fremme i baugen, lent over ripa, for å se om det bei grunnere, men det va umulig for vannet va skittent. Så smalt det! Heldigvis holdt æ mæ fast ellers hadd æ bidd kasta ut i vannet. Lyden skjært sæ inn i marg og bein. Æ gikk tilbake i cockpiten for å spørr kaptein om han skjønt ka så skjedd. Han bakka ut av kanalen, så smalt det igjen! Vi satt fast, og vi skjønt ikke ka vi satt fast i. Dybdemålern vist nu 2,7 meter, men det va det jo tydeligvis ikke der kjølen sett. Kaptein prøvd alle mulige vinkla for å kom oss ut. Og det smalt igjen, og igjen og igjen! Min første tanke va at vi satt fast i ett båtvrak, for kjølen va omringa ett eller anna, og det hørtes og kjentes ut som dette gikk til h...! Etter ei stund klart kaptein å få oss vekk derfra, og vi kjørt vekk fra kanalen med hjerte i halsen. Ka i f....va det der?!?!
Dan Håkon gikk ned i båten og bynt å søk på Lefkas-kanalen på nettet. Og der fant han også svaret. Det va svære betongklossa vi hadde kjørt på! Fleire ganga hvert år sett båta sæ fast her, og må slepes vekk, og berre i juni i fjor va det 4 båta som ødela kjølen sin. Det vis sæ at betongklossan som bøyen i kanalen sitt fast til ikke ligg på riktig sted, og har ikke gjort det på nån år...Og ikke veit vi koffør dette ikke bli gjort nå med! Men nu va uhellet ute, vi hadde grunnstøtt, og spekulert på ka vi sku gjør. Vi prøvd på nytt å få kontakt med marinaen, men ga opp. Vi bestemt oss for å seil rundt øya..Altså 8 tima ekstra seilas, men vi bei så skvetten av grunnstøtinga, og hadd ikke løst å sett oss fast der...
Vi gikk inn i Lefkas-kanalen på sørsia ved soloppgang neste dag, og fikk oss plass i havna. Så søv vi ut nån tima før vi gikk til kontoret og meldt vårres ankomst. Der forklart vi ka som hadde skjedd, og fikk avtalt å ta opp båten for kontroll av kjølen.
Og idag fikk vi det gjort. Forsikringa vårres gir gratis inspeksjon ved grunnstøting, og dette va nok riktig tidspunkt. Vi kjørt til heisen og grekeran løfta Kaspara opp. En inspektør tok en gjennomgang av kjølen, og ho bei friskmeldt! Hipp hurra! Nån ripa bei det naturligvis, men ingenting alvorlig. Glad og lykkelig fikk vi båten i vann igjen, og kan nu fortsett seilasen vårres med trygg kjøl.
Så imårra tar vi bussen til Athen og kosa oss der nån daga før vi begge flyr til Norge for hvert sitt oppdrag. På returen kommer Ole, en kompis som va med i de franske kanalan, på besøk. Og da ska vi nyt øyen i det ioniske hav! Gleda oss allerede, og håpa sommern har begynt for fullt da!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar