Øyhopping i Kroatia

Se for dæ frodige øye, rullestein-strender overalt, intime landsbya, turkis hav, lett havbris, seilbåta i stim, garn med fersk fisk, fjell, borga og steinhus. Legg til en dunge med trivelige folk og du har kommet til Kroatia. Og her e det jammen ideelt for øyhopping. Om du ønska å gjør det på organisert tur, med sykkeln din, lei dæ en charterbåt eller, som oss, seil dit sjøl, så e det hvertfall verd turen.

Vi møt seilera som har seila de kroatiske farvann i mange år, og de sir at de stadig finn nye, flotte plassa og gå inn i havn eller kast ankeret sitt. Og vi tar dem på ordet. For det vanskelige med de siste uken på båten har jo vært å bestem sæ for kor man ska fer. Kordan plass ska man velg blandt all idyllen? Vi valgte å hør på en erfaren kroat-seiler og seila til et par av hannes favorittområda. Så lot vi spontanitet samt vær og vind bestem de andre fortøyningsplassan.

Dette endte med at vi for til øya Korcula etter vi kasta fortøyningen fra den fantastiske restauranten fra forrige innlegg. Vi seilte til en liten landsby som heite Lumparda, og bestemte oss for å ligg der så vi fikk feira 17.mai. Vi tok taxi til gamlebyen Korcula, som for øvrig ikke e barnevognvennlig, og hadde ei finfin feiring der med god lunsj, masse kake og is, og selvfølgelig det norske flagg fint plassert på vogna til Nelly. Og vi traff nån nordmenn på vår tur som vi fikk gratulert med dagen. Blandt anna va det to norske seilera på vårres alder som hadde lånt en båt de sku kos sæ med ei ukes tid i området. 

Og med nasjonaldagen vel overstått seila vi videre langs øya og fortøyde i en fiskelandsby nån få mil lengre vest på øya. På formiddagen dagen etter ankomst, kom det en svær turistbåt inn i samme fiskelandsby. Og det va ingen der til å hjelp de med fortøyningen. Men vær ikke redd, matrosen e da erfaren og sprang til for å assister. De smila nu godt de fem mannfolkan ombord, når de kasta de svære tautampan til mæ, som æ slepte med mæ og fortøyde på kaia. Kapteinen min sto å så på med mini-matrosen i bæresele på magen. Så slo vi et slag for likestillinga i fiskelandsbyen den dagen.

Samme dagen la vi i vei mot Vela Luka. Fremdeles samme øy, men denne gangen en liten by. Det va fullt ved bybrygga når vi kom, så vi måtte fortøy til bøye i bukta. Og vi va ikke aleina. Det vrimla av seilbåta rundt oss og ganske snart va det ikke fleire bøye ledig heller. Så når den eine charterbåten på 50 fot kom og fortøyde i den samme bøya som en anna 50 fots båt, va vi veldig glad vaktan kom og tok tak i det. For de lå nemlig rett ved oss, og det så ikke nå særlig trygt ut.

Det blei fort kveld og mini-matrosen va klar for senga før vi hadde fått ordna oss med nå middag. Planen va egentlig å fer ut på restaurant. Da plei Nelly og legg sæ i vogna og ho søv godt i den. Ho merka ikke at ho seinere på kvelden blir bært inn i båten for å sov videre på lugaren. Men med tanke på at vi nu måtte bruk lettbåten vårres, Arne, for å kom oss til og fra en restaurant, slo vi den tanken fra oss. Mini-matrosen har godt sovehjerte, men mon tro om ho ikke hadde våkna når vi plassert ho i en lettbåt og susa med påhengsmotoren mot Kaspara. Reserveplanen va at begge matrosan blei igjen i Kaspara mens kapteinen tok Arne med sæ på tur og henta middag til oss. Ekstra stas va det dagen etterpå når han henta ferskt brød hos bakern med lettbåten. Deilig med ordentlig frokost!

Nelly vekk stor oppmerksomhet overalt kor vi kommer, som den lille seilern ho e. Og ho blei jo ikke mindre populær når vi kom susanes i han Arne over bukta, inn mot byen. Ho lyste opp i sin gule redningsvest, og folk strømma til for å hjelp oss i land. Mange e nysgjerrig på kordan det går å ha en liten baby ilag med sæ i båten, og spørr mange spørsmål. Men vi e litt usikker på om de hør på svaran vårres, de e litt for opptatt med å dull med mini-matrosen. Og Nelly storkosa sæ med oppmerksomheta!

Vi blei ligganes i Vela Luka i tre netter pga litt dårlig vær. Etter første natta fikk vi reservert plass ved bybrygga for de neste to nettern. Derfra gikk seilasen over til ei ny øy. Planen va å legg oss på øya Hvar i Hvar by, men når vi kom dit fikk vi beskjed om at de venta dårlig vær og ingen fikk lov å ligg til bykaia. Vi stussa nu litt på det, været så jo lovende ut, men vi måtte jo bare vend baugen mot andre horisonta. Vi bestemt oss derfor for å seil til øya Brac, der vi kun ligg godt beskytta. Og vi va glad for det. Været slo til med striregn, lyn og torden, og vi lå trygt og tørr i båten.

Dagen etter seila vi over til Rogac på øya Solta. Dette va siste stoppested før Split. Været va litt skyat med småregn i luften, men vi fikk oss nu en liten gåtur på øya, og trøsta oss med en pinneis. Vi møtte nån nordmenn som va på sykkelferie og ønska dem god ferie før vi tusla tilbake til båten vårres og gjor klar for overfarten til Kastella marina utfor Split. Og det bei en fin overfart. Kapteinen heisa seil i god vind, og Nelly slokna i lugaren og sov godt heile veien frem.

Nu e vi vel fremme i marinaen der vi ska ligg i ro til kapteinen e tilbake fra jobb. Vi har leid oss bil igjen for å få litt variasjon, og denne gangen har vi lagt ruta til Bosnia Hercegovina. Og den turen, den får dokk les om neste gang.