Bosnia Hercegovina!

Roadtrip t Bosnia Hercegovina sir du?Jah, vi kjør på!😃

Altså Bosnia Hercegovina (fra nu av bare Bosnia,de har da så langt et navn) har ei lita kyststripe så i teorien kunne vi jo bare seilt dit. Vi har jo seila rett forbi kysten demmers. D e bare det at d ikke e egna for lystbåta der. I hvertfall utfra info vi finn i bøker og på nett. Vi har altså ikke sjekka dette ut på egen hånd. Men d va jo og for galt å ikke sjekk ut dette spennanes landet når vi nu va så nært. Løysninga bei derfor leiebil fra Split. Ca 800 kr for fem døgn. Gitt for pengan😃

Planen va å kjør motorveien fra Split og rett til Mostar,Bosnia.Men den planen gikk fort i dass. Kapteinen hadd vest glemt navigerings-skillsa på havet. Og matrosen fulgte rett og slett ikke med. Derfor endte vi m å kjør den nåkka lengre kystveien til grensa. Nelly va ikke imponert,og vi syngte for full hals inni bilen for å hold humøret oppe. Dessverre e ikke repertoaret på barnesanga d beste og d bei mye repetisjon. Til glede for mini-matrosen,men vi voksne bei litt lei. Men selv om d tok lengre tid,og Nelly bei utålmodig,så va d en veldig fin vei å kjør. Vi prøvde å sett pris på den.

Vel fremme i Mostar sjekka vi inn på et koselig pensjonat rett ved gamlebyen. En veldig fin by,men også mye turisme. Den har ei nydelig bru som går over ei vakker elv. Og brua e spesiell på to måta. Den bei opprinnelig bygd på 1500-tallet og da kunne de egentlig ikke bygg den typen bru.Altså va den ingeniørmessig imponeranes. Dessverre blei den bomba sønder og sammen under krigen på 90-tallet. Men de bygde den opp igjen,til punkt og prikke som den va orginal. Jippi sir vi til det!

Etter ei natt i Mostar kjørte vi til Sarajevo.En tur på litt over to tima. Der hadde vi reservert hotell for tre netter via ei nettside. Dessverre va vi bidd "lurt." Altså,vi tapte ingen penga,for vi hadde ikke forhåndsbetalt. Men den reservasjonen fantes ikke. Selskapet vi reserverte med hadde ikke kontrakt m hotellet. Og d va jo selvfølgelig fullt! Så der sto vi midt i Sarajevo med ei gråtende Nelly på armen og ingen plass og bo. D hjalp ikke på humøret at d va lenge sia vi hadde spist. Men d som hjalp va den snille frøkna i skranken på det hotellet vi trudde vi sku ligg på. Ho ringte rundt og ordna oss et koselig rom på et kjempekoselig B&B bærre nån meter unna. Og vi va særdeles fornøyd m resultatet!

Et familiedrevet foretak m en koselig kafé som frokostsal. Her samla de lokale,gamle fruene sæ for et deilig kakestykke, og de gamle herrene nøyt en kopp kaffe med avisa. Stinn brakke kvær dag. Vi fikk servert en deilig frokost kvær mårran. Alt blei servert ved bordet og de søte jordbæran va prikken over i'en. 

Veldig mange,kanskje de aller fleste,forbind Sarajevo med krig. Og d e jo ikke så rart,for beleiringa av byen varte t godt inn på 90-tallet. Alle som ikke va d rette slaget menneske sku fjernes fra jordskorpa, som resulterte i den verste massakren i Europa siden 2.verdenskrig. Vi besøkte d historiske museum,som ikke va så veldig innholdsrikt,men som likevel åpna tårekanalan t matrosen. Vi besøkte ei utstilling laga på bakgrunn av beleiringa der vi fikk se to dokumentara. Innholdet i dem va så sterkt at æ knapt klar å gjenfortell d, og tåran lot ikke vent på sæ. Men så va d ikke et tørt øye inne i rommet når filmsnuttan va over. Vi besøkte også tunnelen de laga for å frakt mat og alt anna de trengte inn til byen. Under beleiringa va d nemlig ikke mulig få tak i nåkka av d man treng for å overlev.

Heldigvis e krigen over, beleiringa tok slutt og byen har reist sæ igjen. Og for en by! Ikke nok med at den e proppfull av historie, men den e flott,vital,smaksfull,underholdanes og absolutt verd et besøk!

Vi storkosa oss med den gode maten demmers,vi spiste kake og makrona på de utallige kaféan der. Matrosen digga bosnisk kaffe servert m turkish delight, og Nelly satt stor pris på d svale klimaet vi hadde.

På turen tilbake t Kroatia stoppa kapteinen fleire ganga for å ta bilda, for naturen va spektakulær. Veian va rimelig bra og en del av veistrekken hadde motorvei. Vi stoppa i en liten by vi ikke huska navnet på og spiste lunsj. Den lå idyllisk til ved elva og hadde en stor sofa som mini-matrosen kun bolter sæ i mens vi spiste. Perfekt. Servitøren vårres kun fortell at han hadde norsk svigerinne fra Gjøvik og at kvær gang broren hannes kom heim t Bosnia tok han med sæ fleire boksa Bremykt. Ja, den gule margarinboksen med litt smør i. Litt overraska over at d va d beste han kun ta m sæ.

D bei en lang kjøretur heim, for mini-matrosen e plutselig ikke så glad i å kjør bil lengre. Æ sang mæ hes på "Papegøyen fra Amerika" og "Det satt to katter på et bord." Og kaptein bei nok svett i øran av å hør på ei blanding av gråten t Nelly og matrosens såre sangstemme. Men vi kom oss da hjem t slutt,og deilig va d. Borte bra men "hjemme" best😉