Adrenalin...

For en herlig dag!
Dan Håkon fikk gått gjennom motoren igår, og skylla vann og luft gjennom røran te avkjølinga. Det så ut til å funger bra, og det kom masse vann ut av kjølingssystemet! Det e altså en bra ting;) Vi kosa oss med frokost på dekk idag, med sol og vindstille hav. 09.45 forlot vi Støtt for motor og starta jakta på vinden. Etter halvanna time va vinden fremdeles gjemt og diplayet te motoren bynt å klag igjen. Vi fikk opp beskjed om feil på avkjøling og systemfeil. Vi bestemt oss for å ta opp seilan å vent på vinden. Idet vi nærma oss område Meløy/Rødøy treng vi ikke vent meir. Vinden har funne oss og han blås sæ kraftig opp. Dette e forventa, for vi har sjekka værmeldinga, som meldte om laber bris. Vi kjør på med mye seil ute og har det kjempeartig. Men det blås opp enda meire og vi finn ut at vi har altfor mye seil ute. Vi venta litt for lenge før vi avgjør å gjør nå med det, og slit derfor med å få rev i seilan. Dan Håkon har nok med ror og navigering, og æ prøva fortvilt å få inn storseilet, men æ e rett og slett ikke sterk nok. Dan Håkon gir mæ ei ledig hand han ikke har, og drar det eine tauet så æ kan konsentrer mæ om det andre. Etter ei stund har vi klart å rulla inn mesteparten av storseilet, og reva også godt i forseilet. Nu vis vindmålern 40 knop, og vi kjenn at det bynj å bi tungt. Adrenalinpumpa går for fullt, og vi prata ikke ilag. Vi berre konsentrer oss om seil, ror, odda og hav. Vinden hold sæ rundt 35 knop lenge, og båten krenga 40 grader. Det ras ting inne i båten. Vi har ikke sikra godt nok, det va jo vindstille når vi for! Nu har vi lært. Etter langt om lenge, og lengre enn langt, roa vinden sæ ned, og vi søkt ly i ei havn for å sjekk motoren. De hadd ikke flytebrygge så vi fikk ikke gjort anna enn å roa kroppen litt. Ute på havet har vinden løya og vi sett seil igjen. Denne gangen mot Nesøy, som e målet for turen. Det går fint og seila i ca 25 knops vind, og hold 6 knops fart. Vi kosa oss og flira over kor spennanes det nettopp hadd vært!:) Men vi ork ikke å ta ut alt seilet for resten av turen. Musklan e sleten og vi treng å berre kose-seil litt;) 47 nm seinere møt tante og onkel oss i havna på Sørnesøy, og vi får servert etterlengta varm mat! Mormor still opp med iskake, vafla, rundstykka og peanøttkake! Det e digg å vær på tur:)